Eksplosivt på Oslos nye klubbscene

Intim og svett konsertfest med et av landets feteste band, tidvis skjemmet av ullen og grøtete lyd.

Spidergawd
Røverstaden 27.01.2018
Publikum: ca 600

Planen var å ikke åpne denne anmeldelsen med å skrive om Kenneth Kapstad og hvor rå han er på trommer - men det går ikke. Han er et lokomotiv - et inferno av groove, finesse og showmanship. I likhet med en viss dansk trommeslager bosatt i San Fransisco, så står Kapstad oppreist bak settet under, la oss overdrive litt, ca halve konserten. Men her stopper også de fleste likheter mellom de to, og bra er nok det. Kapstad er helt klart blant kongerikets beste trommiser. Noe han har bevist gang på gang. Ferdig snakka. Når resten av bandet også består av meget kompetente musikere sier det seg selv at Spidergawd anno 2018 framstår som en velspilt, solid og leken kvartett.

Dette er faktisk første gang jeg ser Spidergawd live og det er første gang jeg setter beina på Røverstadens klubbscene - det nye kulturhuset i Vika som åpnet dørene for en knapp uke siden. Her holdt legendariske Club 7 hus utover 70-tallet og frem til konkursen i '85. Med andre ord har det vært mye musikk, fyll og fanteri nede i kjelleren i Munkedamsveien 15 oppigjennom.

Oslo hadde i en årrekke mangel på en venue med publikumskapasitet et sted mellom John Dee (400) og Rockefeller (1400), frem til Vulkan åpna for noen år siden. Men Skandinavias konserthovedstad kan selvfølgelig romme flere scener i dette mellomsjiktet, siden mange band og artister trekker et publikum i denne størrelsen. Røverstaden tar 750 pers og lørdag er det ca 600 som har funnet veien, noe jeg tror både band og arrangør må si seg fornøyde med.

Oppvarmingsbandet The Cheaters har meldt forfall, noe som ifølge Spidergawd selv gjør at de kan spille lengre, og som fansa i front bejubler høylytt tilbake. Bandet smeller likså greit til med den ennå uutigitte låta "There is music in the machine" og grooven og spillegleden sitter som et skudd fra første strofe. I tillegg til tidligere nevnte Kapstad sørger bassist Hallvard Gaardløs, saksofonist Rolf Martin Snustad og gitarist/vokalist Per Borten for et driv jeg ikke kan huske sist jeg så hos et norsk band. At publikum er såpass gira er også noe man ikke ser på som en selvfølgelighet her i Oslo, bortskjemte på bra band som vi jo er. Det er høy festfaktor, og når noen våger seg på å fyre opp en joint inne, er i det minste ringen fra Club 7-tida sluttet - duften/ stanken av marijuana og svette armhuler må ha fylt dette lokalet utallige ganger i det 20. århundre. Musikalsk minner Spidergawd om alt i fra Monster Magnet til Åge og Sambandet (rocka saks) - som i dette tilfellet er bare bra og ment som et kompliment. Det er variasjoner, dynamikk, små jammer innimellom, men også en rød tråd som binder det hele sammen.

Men, for det er et "men" her. Lyden nede på Røverstaden denne kvelden fungerer dessverre ikke særlig bra. Jeg mistenker at mye av problemet ligger i lokalet - og det er synd, for på Vulkan, som er i samme størrelseskategori og dermed sammenlignbar, er også lyden til tider ille. Oslo trenger ikke bare venues i denne størrelsen. Vi trenger gode venues i denne størrelsen. Jeg håper Røverstaden får gjort noe med dette på sikt - for innimellom er det veldig grøtete og rett og slett kjipt å høre på. Det kommer seg litt utover over showet, men er faktisk såpass ødeleggende at det drar hele opplevelsen et par hakk ned for meg.

Dette er uansett ikke gutta på scena sin feil og det virker som om de koser seg skikkelig, noe de fremmøtte åpenbart også gjør. Mellom låtene går praten mellom bandmedlemmene løst og det skåles og glises om hverandre. Bassist Gaardløs viser også at han kan synge tøft på noen låter - faktisk tøffere enn hovedvokalist Borten - så her har jo Spidergawd potensiale til å bytte litt mer på vokalmikken, også fordi Borten til tider virker litt sliten i stemmen.

Men dette er småplukk - da bandet avslutter med deres hittil sterkeste låt "Is this love?" er alle i lokalet happy som faen, og blide og fulle folk ramler ut i snøværet og Oslonatta. Spidergawd har vist for hovedstaden at de helt klart hører til eliten av rocken, som på ingen måte er død (selv om enkelte kommentatorer til stadighet bruker strofer som "rockens redningsmenn" og "friskmelder rocken" om totalt intetsigende radiorock-spillende boyband). DETTE er rock og den lever i beste velgående!

Og beskjeden fra bassist Hallvard om kvelden er:

- Det var sinnsykt moro å spille, vi trives nok veldig godt på slike intime plasser der publikum er veldig nære bandet. Så vi var superhappy!

Alt i alt en knall konsert tidvis skjemmet av dårlig lyd, så her håper jeg Røverstaden tar affære. Det er synd når kanskje landets beste rockeband ikke får det lydbildet de fortjener.

Toppfoto: Ebeneezar McDarmid