by:larm - Minimalisme på sitt beste

Tre jenter, én bass og ett sett trommer er alt som skal til

Kjelleren på Revolver er akkurat full nok til å ikke virke tom, og noen beduggede mennesker snakker akkurat litt for høyt i det ene hjørnet. De fleste har løpt fra scene til scene i flere timer allerede, før det nå endelig ble midnatt og tid for Nelson Can. 10 min før konserten skal starte kjører bandet en liten lydsjekk, og de små snuttene er nok til å få folket til å tie og forventningene til å legge seg tykk i luften.

Nelson Can er en dansk trio som har holdt på siden 2011. Trioen består av Selina Gin på vokal, Signe SigneSigne på bass and Maria Juntunen på trommer. Dette er de eneste instrumentene de bruker, da de har som grunnleggende prinsipp å ikke spille gitar. Prinsippet opprettholdes denne kvelden også der det på scenen kun er et sett trommer, en bass og tre hvitkledde kvinner.

Endelig bikker klokka tolv og de setter i gang. Bandet er perfekt i sync med hverandre og lydbildet er slående og levende. Som en stor fan av EP-en de slapp på tampen av fjoråret må jeg innrømme at låtene faktisk høres bedre ut live, men det er jo sånn det skal være. Det er som om fargene i lydbildet er sterkere, mer levende enn de har klart å fange på plate. Musikken fyller hele kjelleren og man får inntrykk av at de har bodd på denne scenen hele livet, og at vi i kveld er så heldige å få komme på besøk. De eier scenen, og det vet de.

Bassisten Signe SigneSigne headbanger, men ikke på en performativ måte typ "jeg vet det blonde håret mitt ser bra ut når jeg kaster det rundt", men tilsynelatende heller fordi hun legger så mange følelser inn i musikken at de særs ekspressive ansiktsuttrykkene hennes ikke er nok for å kommunisere alt hun ønsker å formidle. Det er noe rått og energisk med både musikken og framførelsen, som smitter over på publikum og holder oppmerksomheten til selv de trøtteste blant oss (les: undertegnede).


Foto: Lise Margrethe Nilsen

Blant de oppmøtte er andelen middelaldrende menn med skjegg overrepresentert, som fører til et noe stivt publikum. Frontvokalist Selina Gin beveger seg ut blant tilskuerne og synger dem rett opp i fjeset, men det får ikke denne typen mannfolk til å reagere en gang. De er kommet til by:larm for å ha på seg gigantiske jakker inne, stå som bautaer med pils i hånden og stenge utsikten for alle under 1,85 cm. Dette dempet heldigvis ikke energien til bandet i det hele tatt, og selv om jeg ikke alltid så dem bak mannehodene så var det underholdende og energisk. Akkurat slik en kjellerkonsert skal være.

For denne gang var kjelleren på Revolver perfekt størrelse for Nelson Can, men jeg gleder meg til å være der når de kommer tilbake til Oslo for å fylle større saler.

Toppfoto: Lise Margrethe Nilsen