Filmfestival får norske kinoer til å skamme seg

Mellom 19. og 22. april ble sosiale medier overøst av bilder med solfylte balkonger og termostater med tosifrede plussgrader. Jeg befant meg heller på Vika kino i Oslo. Her fikk jeg også servert sol, bare at den var på kinolerretet og kom fra den Arabiske verden.

For åttende gang ble Arabiske Filmdager arrangert midt i Oslo sentrum. I år var det den Oscar nominerte filmen Fornærmelsen som fikk æren av å pryde lerretet under første visning.

Filmfestivalen har som formål å presentere det beste den arabiske filmverden har å tilby. I samarbeid med Film fra Sør, Oslos største filmfestival, sørger de for at nordmenn har andre alternativer enn de kommersielle Hollywood filmene som dominerer dagens kinoprogram. I et par dager fyller de en plass som vanligvis er tom, og sørger for at det blir enda kaldere når de forsvinner igjen.

Det er ikke et krav å være interessert i Midtøsten og Nord-Afrika for å se en film under Arabiske Filmdager. Årets program var satt sammen av filmer fra alle sjangere. Alt fra rystende dokumentarer, tårevåte kjærlighetshistorier og jordnære familiedrama var å finne blant de 21 unike filmene som fikk sine første, og kanskje siste, visninger i Norge.

Det er trygt å si at det tok mange runder med battle royal for å finne hvilke filmer som skulle prioriteres. Tilslutt kom jeg frem til et tett program av ni filmer å se i løpet av de tre siste dagene av festivalen. For deg som ikke hadde mulighet til å delta på Arabiske Filmdager eller bare trenger noen gode filmtips har jeg valgt å skrive litt om de som traff meg best.

«Play it, Sam»

Den filmen jeg nøt mest under årets festival var spillefilmen Razzia. Et poetisk drama som følger fem forskjellige historier fra Casablanca. Sammen med vakker musikk og spennende karakterer klarer regissør Nabil Ayouch på mesterlig vis å fortelle om den nyanserte situasjonen i dagens Marokko. Det føles ut som hver scene er et eget tema, en egen betydning. For mange kan det til tider bli litt for mye, men jeg kjenner at jeg gleder meg til å se den på nytt for å oppdage nye elementer jeg ikke fikk med meg i første omgang.

Om du vil se en film om mennesket og de utfordringene vi møter i løpet av livet er Razzia absolutt en film for deg. Som en liten bonus blir selvsagt filmen Casablanca sitert på flere tidspunkt i løpet av reisen.


En av hovedkarakterene, Hakim, som er forguder vestlig kultur og spesielt Freddie Mercury. (Foto: Artèmis Productions)

Fra krampelatter til dødsskrik

Det er ikke ofte jeg rykker til i kinosetet av frustrasjon eller sinne. Det var spesielt én dokumentar under Arabiske Filmdager som gjorde at jeg måtte ta meg et par runder ned Aker Brygge for å roe nervene.

Aleppos Fall er en dokumentar filmet over tre år i Syria hos en militant gruppe i opposisjon mot Assad regimet. I løpet av filmen får seeren et sterkt bånd til skredderen Haj Khaled som, på dokumentarens tid, ble lederen for gruppen etter at sønnen hans døde under opprørene. Vi møter de unge mennene som er villige til å sette livet på spill for andres frihet. Ikke minst er det imponerende hvordan regissør Nizam Najar kaster seg ut i farlige territorier for å fange de viktigste hendelsene. I løpet av halvannen time opplever du en berg-og-dal bane av latter, tårer og sinne. Dokumentarer som Aleppos Fall er uhyre viktige for å kjenne menneskene bak nyhetsreportasjene du ser på NRK hver uke.


Lederen for militant gruppen Haj Khaled brukte sitt gammle syverksted til å lagre ammunisjon (Foto: Fenris Film)

Andre solide anbefalinger:

Beauty and the Dogs (Kaouther Ben Hania)
Etter å ha blitt voldtatt av to politimenn må Miriam gjennom en traumatisk reise med konstant motstand for å kunne anmelde gjerningsmennene. Sylskarp kritikk mot Tunisias rettssystem og offentlig sykehus håndtering av voldtekt.

Of Fathers and Sons (Talal Derki)
Et unikt innblikk i en familie fra Al-Nusra fronten i Syria. Om du noen gang har fundert på hvorfor mennesker «velger» å bli IS-krigere eller ikke kommer seg bort fra slike miljøer er dette definitivt en dokumentar du må se. Derki er en mester med kameraet som fanger de mest intime øyeblikkene i unge gutters oppvekst.

Eksklusiv sideprat

Arabiske Filmdager leverer dog ikke bare på kinofronten. I tillegg til et mangfold av filmer i årets program var det arrangert spennende samtaler mellom visningene. Da var det enten spørsmålsrunde med filmenes regissører eller en debatt om et aktuelt tema. Jeg var blant annet til stede da den Oslo-baserte regissøren Nizam Najar fortalte nærmere om de tre årene han brukte på å lage dokumentaren Aleppos Fall. Et annet godt innlegg var etter den sterke dokumentaren Mr. Gay Syria. Representanter fra Skeiv Verden og en av hovedkarakteren fra filmen snakket om det å være skeiv flyktning i dag.

Det største av alt var at selveste Ziad Doueiri kom på besøk i forbindelse med åpningsfilmen Fornærmelsen og to eldre filmer, West Beirut (1998) og The Attack (2012). Før festivalen fikk jeg mulighet til å møte den libanesiske regissøren for å snakke om hans filmteknikk og hvordan han gikk fra å være Quentin Tarantinos kamera-assistent til verdenskjent filmskaper.

Alt i alt var Arabiske Filmdager en fryd å ta del i. Det gis ut flere tusen filmer hver uke fra alle deler av verden. Det er absolutt ikke forventet at du skal se alle, men Arabiske Filmdager sørger i hvert fall for at du har muligheten til å se noen av de. Jeg gleder meg til neste års festival og håper jeg ser deg der.

Toppfoto: Arabiske Filmdager