James Camerons nye film har endelig kommet til Norge. Denne gangen har Cameron selv rollen som produsent, og med seg har han fått med seg Robert Rodríguez som regissør, tidligere kjent fra Småspioner og Sin City.
Alita er en film som har vært i James Camerons bakhode selv før han ga ut Avatar i 2009. Nå, ti år senere er den endelig på vei ut til verdens mange kinoer. Basert på en populær manga-serie har filmskaperne mye å hente fra i Alita: Battle Angel.
Hva handler filmen om?
Filmen finner sted i det 25. århundret, 300 år etter den største krigen menneskeheten noen gang har sett, The Fall. De få som overlevde kom fra hele verden og samlet seg i den eneste storbyen som ikke ble helt ødelagt, Zalem. Fattige og rike bor vidt forskjellige liv, der underklassen arbeider i store fabrikker, og Hunter Warriors fungerer som et slags politi i den nærmest lovløse byen. Filmen får av dette noe jeg vil kalle en Hunger Games i storby- følelse.
Filmen åpner med at Christoph Waltz sin karakter, Doctor Ido, går rundt i byens store søppeldynge på jakt etter smådeler. Der finner han en halvveis ødelagt robot, utstyrt med en sovende menneskehjerne. Dermed våkner Alita (Rosa Salazar) opp, uten kontroll på hvem hun er eller hvor hun er. Navnet får hun av Doctor Ido, oppkalt etter sin døde datter. Den nye kroppen hennes er også bygd av Ido, som raskt og tydelig gir et inntrykk av Steam Punk-aspektet ved filmen.
Rosa Salazar i hovedrollen som Alita. Foto: 20th Century Fox
Noe skryt er fortjent
Om det er en ting som Alita: Battle Angel skal ha skryt for, så er det for den utrolige spennende måten universet blir presentert på. Alita, som ikke har et eneste minne, har gitt filmskaperne en god mulighet til å lære både seerne og Alita om byen og kulturen sammen. Universet er godt skrevet, veldig fint presentert og det føles som et ekte sted. Vi har en by full av cyborger og avansert teknologi, og det føltes riktig ut for filmen. Måten Alita blir sendt ut i verden på, samtidig som at hun sakte men sikkert finner tilbake til sine gamle minner på har en god rytme.
Men ikke alt fortjener skryt
Men til tross for et godt univers er det mye med Alita: Battle Angel som ikke holder opp. Ansiktet til Alita er kun CGI, med store øyne som tidvis ødela for emosjonene som karakteren skulle uttrykke. Dette, paret med noe klein dialog full av klisjeer som dro ned kvaliteten og underholdningsverdien. I filmen finner man også et ubehagelig fokus på hvordan Alita, som en full robot, ser ut. I spesielt en scene ble dette ekkelt, hvor Alitas kropp endrer seg fra en ung liten tenåringsjente til en ung kvinne med flat mage og større bryster.
Rosa Salazar som Alita og Keean Johnson som Hugo. Foto: 20th Century Fox
Jeg har en mistanke om at filmskaperne denne gangen ble litt for ivrige. Denne filmen på omtrent 2 timer har veldig mange historielinjer, mange som ikke blir fullført, eller fullført på en god nok måte. Man merker dette spesielt godt når man innser at filmens skurk er med utrolig lite når han åpenbart har mye makt og kontroll. Dette er en film som overrasket, men dessverre ikke nok.
5 av 10
Toppfoto: 20th Century Fox