Teen Spirit er kinohelgens underdog

Dette var filmen jeg ønsket å være for kul til å like, men som lærte meg en viktig lekse om å ikke ha forutinntatte meninger basert på trailere.

Max Minghella er nok mest kjent fra å spille sjåføren Nick i dystopiserien "The Handmaids Tale". Hans regidebut er nå ute, med Elle Fanning i hovedrollen. Han har både skrevet og regissert "Teen Spirit", og selv om han er fersk, kan man kanskje si at han har det i blodet. Faren hans er nemlig den anerkjente regissøren Anthony Minghella bak filmer som "The English Patient" og "The Talented Mr. Ripley". Sønnen har med andre ord en del å leve opp til, men med "Teen Spirit" er han et godt steg på veien.

Violet (Fanning) er en helt vanlig tenåring fra Irland, med et ønske om å synge profesjonelt. Mellom å hjelpe til hjemme på gården, gå på skole og jobben som servitør, synger Violet på en gammel brun pøb i all hjemlighet, for litt ekstra penger. Der møter hun den gamle, alkoholiserte russeren Vlad, som mot all formodning ender opp med å bli manageren/mentoren hennes, når hun drar på audition til sangkonkurransen Teen Spirit.


Foto: SF Studios

Filmen kan ses som en slags symbiose av spillefilm og musikkvideo. Den blander inn forskjellige klippeteknikker, og spiller på lys, rytme og ambiance for å oppnå denne krysningen. Formen og balansen er passende. Visuelt sett er filmen svært vakker, med blanding av naturtema og det mer kunstige sceneuttrykket.


Foto: SF Studios

Fanning spiller Violet med en uimotståelig tilstedeværelse. Karakteren oppleves som litt reservert, men hardtarbeidende og modig. Av en eller grunn klarer Fanning alltid å virke som om hun ble funnet på en gård, langt ute på landet. Hun virker uskyldig og fersk, med ydmykhet og naivitet, men trekker deg inn på grunn av et sultent glimt i øyet. Jeg vet ikke om vi aldri blir lei av å se Elle Fanning i denne rollen, men jeg er i hvert fall ikke lei enda.

Filmen spiller på en del troper, der noen fungerer og andre gjør ikke det. Ung, uerfaren jente med rått talent som blir lært opp av en avdanket stjerne/nåværende alkoholiker fungerer overraskende greit. Den gjør ikke noe nytt, men plager meg allikevel ikke noe særlig. Kanskje på grunn av mentorfigurens nedspilte tone, uforventede særhet og uanstrengte varme. Troper som “bitchy klassekamerat”, “avstandsforelsket venn” og “douchebag kjendis med uredelige intensjoner” kunne de spart seg for.


Foto: SF Studios

Det er få ting i verden jeg synes er like glorete og påtatt som sangkonkurranser. Derfor var det deilig at Teen Spirit var alt annet. Den er behagelig interessant og trygg. I dette blir den også dessverre forutsigbar. Den er ikke nødvendigvis klisje, men den er neppe spesielt utfordrende eller eksepsjonell på noe som helst måte. Med det sagt gjør Minghella en stødig jobb, og viser gode ferdigheter. Allerede tidlig i filmen stoler du på at han kommer til å gi deg en god filmopplevelse, med fengslende musikk og en hovedperson man kan relatere til. Ikke undervurder Teen Spirit. Den er stødig underholdning som en godt gjennomført vri på en klassisk fortelling vi aldri ser ut til å bli lei av.

7/10