Holder Toy Story 4 like høy kvalitet som sine forgjengere?

«Toy Story 4» starter der forrige film sluttet, på barnerommet til Bonnie. Woody er ikke lenger yndlingsleken, men han er fast bestemt på å gjøre det som er best for Bonnie. Når det blir å redde den nye favorittleken Gaffen, nøler han ikke, og et nytt eventyr er i gang. Denne filmen utvider rollegalleriet, og gir oss en ny verden bebodd av leker. Blant annet viser filmen oss hva som skjedde med Bo Peep, og utbroderer hennes karakter samt hennes relasjon til Woody.

Foto: Disney Pixar

Vi får et hyggelig gjenblikk med resten av leke-gjengen, men «Toy Story 4» er hovedsakelig Woodys film. Når første scene er forbi og den trygge og gjenkjenneligeYou Got A Friend In Mespilles, fylles jeg med en gang av god og varm nostalgi.

Det hjelper også at «Toy Story»-universet kler godt teknologien 2019 har å by på, og den tekniske oppgraderingen var en fryd å se på. (Toy Story 3 kom faktisk ut i 2010 holy shit hvem føler seg gammel?) Miljøene lekene befinner seg i er hyperrealistiske. Regnet føltes vått, støvet fikk meg nesten til å nyse, og det er lett å se at filmskaperne har tenkt på hver minste detalj i hver ramme.

Samme historie på nytt og på nytt?

Det nytter ikke med flott grafikk om plottet ikke holder mål. I forkant av filmen lurte jeg på hvor historien skulle ende opp, og hvilke vendinger den fjerde installasjonen skulle ta, siden «Toy Story 3» virket veldig avsluttende. De tidligere filmene har ikke vært redde for å gjøre permanente endringer som skiller seg fra den originale historien, og det fungerer også i denne filmen.

«Toy Story 4» har ikke vært redde for å bringe historien videre, noe jeg synes er imponerende i en tid hvor reboots og remakes kaster opp samme historier som kun skal gjenspeile en tidligere suksess. «Toy Story 4» er sin egen historie og lever nok litt på nostalgien til sine forgjengere, men står stødig på egne ben.

Filmen undersøker i større grad hva det vil si å være en «mistet» leke. Tidligere har vi sett eksempler på hvordan det er en lekes verste mareritt, men her får vi se nye sider ved en slik tilværelse. Vi forstår hvorfor noen leker, som Bo Peep, kanskje til og med foretrekker det. Det gir et interessant motstykke til Woody og utfordrer det publikum har blitt servert tidligere i serien.

Jeg må likevel sammenligne litt og «Toy Story 4» leverer ikke helt samme emosjonelle dybde og finesse som den tredje filmen, men det er på en måte helt greit. Gråt jeg like hardt som på slutten av tredje film? Nei, men gråt jeg? Ja, opptil flere ganger.

Den norske dubben

Den norske dubben var grei nok, men Åsleik Engemark som Woody var sårt savnet. Anderse Bye er helt OK, men ikke akkurat fremragende. Jeg vil anbefale publikum velge den engelske originalen med Tom Hanks (Woody) og Tim Allen (Buzz), og en mindre birolle av Nova Noir uoffisielle offisielle maskot Keanu Reeves i rollen som Duke Caboom.

Foto: Disney Pixar

Alt i alt var det hyggelig gjensyn, som er godt laget og gir oss enda et flott leke-eventyr.

Jeg gir «Toy Story 4» en solid karakter på 8/10.

Topp foto: Disney Pixar