Helgetips uke 48

Snøen har kommet for å bli, november skal snart dra til faen, og Skumma Kultur er som vanlig på plass for å gi deg det beste du kan se, lese, høre eller gjøre akkurat nå.


Musikk: Mahalia
I 2017 skrev og utgav Mahalia sin gjennombruddslåt ”Sober”. Det var hennes opptreden med nummeret i en COLORS-session, som skapte en global hype, og ”Sober” er siden blitt streamet mer enn 32 millioner ganger på YouTube. Etter dette har hun utgitt en rekke fete singler, blant annet i samarbeid med artister som Little Simz og Kojey Radical. Enda er hun ikke så kjent i Norge, og det er derfor jeg synes hun fortjener ukens anbefaling. OG hun har konsert i Oslo nå første advent! Løp og kjøp, og bli med på dansen, sier bare jeg.
Bare 21 år gammel har Mahalia allerede blitt omtalt som neo-soulens tronarving. Musikken hennes kan høres på i alle anledninger etter min mening. Det er ikke sjeldent jeg tar meg selv i å smådanse til Mahalia på bussen, når jeg går tur, på biblioteket, eller mens jeg handler. Høres kanskje en kakesmuler klisje ut, men jeg tror faktisk ikke det går an å la være å bevege litt på skuldrene mens man hører gjennom sangene hennes. Jeg hørte sangen "Grateful" for første gang i februar, og har hørt på Mahalia flere ganger i uken etter dette. Det er kombinasjon av den klare, men litt dype og hes stemmen hennes og de deilige og kule rytmene i sangene, som får meg til å føle meg sykt bra. Man føler seg litt sexy rett og slett. I denne triste måneden vi nå har vært gjennom har musikken til Mahalia spesielt vært et lyspunkt i min hverdag, og kommer nok til å være det videre i mørketiden.


Musikk: Squid
Brighton/London-bandet Squid har på kort tid blitt “one to watch” på den britiske musikkfronten. Squid lanserte i høst debut-EPen “Town Center”, en 4-låter kort utgivelse som gir mening til kvintettens navn. For Squid kan gjøre mye, på ofte svært ukonvensjonelle måter. For det er mye som står for tur når trommis og vokalist Ollie Judge roper seg gjennom 23 minutter med eklektisk post-punk av fineste vare. Låta “Match Bet” glir inn på et susende riff, før låta raskt eksploderers av blåsere og Judges vrælende vokaler. Her minner bandet raskt om et ungt Talking Heads, men på en uanstendig mengde speed. EPens høydepunkt “The Cleaner” galopperer videre framover, med kubjelle som hovedingrediens, i over sju minutter. Låta tar ferske vendinger ved hver anledning, før den til sist avslutter med en genistrek av et halvt-minutt. Det skal sies at de andre to låtene på EPen står i stor kontrast til kondisjonen som speiler seg i de nevnte, men beviser på en måte at Squid er gode på det meste de prøver seg på. Bandet ble også nylig annonsert til neste utgave av by:Larm-festivalen, og vil utvilsomt bli et høydepunkt. Squid er både uforutsigbare, ambisiøse, originale og samtidig nostalgiske, men kanskje aller mest er Squid grenseløse. På Town Center viser Squid at de like så godt kan gjøre alt, så her gjelder det å følge med!


Film: "What's Eating Gilbert Grape"
En av de aller fineste filmene jeg vet om er "What’s Eating Gilbert Grape?". Filmen kom ut i 1993, og har stjerner som Johnny Depp og Leonardo DiCaprio i casten. Tenårings-Leo spiller så enormt bra i denne filmen, i rollen som Arnie Grape, Gilbert Grapes utviklingshemmede lillebror. Johnny Depp spiller hovedrollen Gilbert som strever med å ta vare på lillebroren, og samtidig fungerer som familiens overhode fordi faren tok selvmord mange år før filmen begynner, og moren har trøstespist seg enormt tjukk siden den gang. Dette er en fantastisk filmatisering av å komme fra en litt rar familie, og få det til å se så normalt ut som mulig utenfra. I tillegg synes jeg filmen viser utrolig godt hvordan det kan være å bo med psykisk syke og ikke minst utviklingshemmede. Denne filmen vil du bruke første helgen av adventstiden på å se, den er enormt fin.