Folk som kler seg ut som et annet kjønn med sminke, sang og opptreden har blitt populært over hele verden. Drag-legenden i San Francisco D’Arcy Drollinger (51) mener at Dragkulturen har forandret seg mye siden han begynte i miljøet på 80-tallet.

Drollinger er medeier i USAs største Drag-klubb Oasis. Han skriver, produserer og er skuespiller i mange av showene som holdes på klubben.

– Showene mine er enten parodier av serier og filmer, eller originale stykker jeg selv skriver, forteller han.

Drag er teaterbasert opptreden hvor artisten kler seg ut som et annet kjønn enn det man identifiserer seg med, eller overdramatiserer et kjønnsuttrykk.  

Det finnes flere ulike stiler og former innenfor miljøet. De to mest kjente er Drag Queens og Drag Kings. Drag Queens er menn som kler seg ut som kvinner, mens Drag Kings er kvinner som kler seg ut som menn. 

D'Arcy Drollinger på et av sine mange Dragshow. Foto: privat

Drollinger har drevet med Drag på fulltid i åtte år, men forteller med et smil at han har hatt det som hobby siden han var tre år gammel.

– I dag handler Drag mindre om å krysse kjønn, og mer om å overdrive utseende med sminke og klær, forteller han.

San Francisco har vært et senter for alternativbevegelser siden 1800-tallet. Byen er kjent for å ha kjempet for homofiles rettigheter i USA, og har i dag et stort Dragmiljø. 

På 60-tallet ble nabolaget Castro kjent som «Gay Mecca» over hele verden. På 70-tallet ble Harvey Milk valgt til å sitte i San Francisco Board of Supervisors, som den første folkevalgte i California som var åpent homofil. Han satt i 11 måneder før han ble skutt og drept i Rådhuset av tidligere Supervisor Dan White.

Da Drollinger fant interessen for Drag i San Francisco sent på 80-tallet var det ikke like stor tilgang på informasjon om Drag som det er nå. Han måtte finne ut av sminke og klær på egenhånd. Det var heller ingen steder å kjøpe høyhælte sko i hans størrelse på den tiden. Sminken kjøpte han på det lokale apoteket. Han forteller at Dragmiljøet var mye mindre glamorøst på den tiden. 

– Det er helt utrolig med alt fra sminke, sko og inspirasjon man har tilgang til nå, forteller 51-åringen.

Mens Drag tidligere ble brukt som en protest mot fastlåste kjønnsroller, er fokuset i dag heller på overdrivelsen av kjønn og glamour. Selv om protestene har falmet i Dragmiljøet mener Drollinger at Drag fortsatt har en veldig viktig stemme i samfunnet.  

Ville spille mannlige roller

På bakrommet på Oasis holder Titus Androgynous (34) på å gjøre seg klar. Sammen med Dragartistene Carol Ann Walker, Emily Dwyer, Paul Hovannes, Sue Casa og Caleb Draper skal hun fremføre showet Friends Live. Det er et Drag-show som parodierer to episoder fra den verdenskjente serien Friends. 

Titus Androgynous gjør seg klar før showet. Foto: Selma Hellstrand

Androgynous drev med teater da hun var yngre, men hun mislikte alle de kvinnelige rollene og sluttet derfor med teater.
– Alle sangene deres handler om kjærlighet og det å finne en mann, forteller hun. 

Men så, i 2017, ble hun introdusert for Drag.

Androgynous fattet raskt interessen for Drag Kings. Endelig kunne hun få spille de mannlige rollene hun alltid hadde hatt lyst til.

– Jeg elsker å spille mannlige roller fordi det er så mye maskulinitet og overdrivelse av hvordan kjønnet er. Det er nettopp det drag er, en overdrivelse av kjønn, forteller hun.

Androgynous spiller karakteren Joey Tribbiani. Foto: Selma Hellstrand

Friends Live

Dragartistene er spente før kveldens forestilling. Dette er siste uken med stykket, som de har fremført tre kvelder i uken over fem uker.

Selv om showet er basert på Friends det en del forskjeller fra det publikum er vant med.

Androgynous spiller karakteren Joey Tribbiani, og de har blant annet gitt han noen stereotypiske homofile trekk,forteller hun.

Hun har flere ganger hørt publikum gispe når en scene ikke er identisk med den populære serien.

– Da tenker jeg bare at «Ja, det vet vi. Joey er heller ikke spilt av en dame i serien», ler hun. 

Sue Casa spiller karakteren Phoebe Buffay. Foto: Selma Hellstrand

Skuespillerne sminker seg, og praten går fritt og høylytt. Det er tydelig at gjengen har blitt godt kjent de siste ukene. Samtalene går i vitser om fordommer mot Drag og spøkefulle kommentarer.

Utvekslingene blir grovere og grovere for hver kommentar som raskt kastes ut i det trange sminkerommet. 

– Oppfør dere! Det er en norsk journalist her! Roper en av skuespillerne. 

De bryter ut i enda en latterkrampe.

– Norge! Kan du ta bilde av den fine sminken min? Roper en annen.

Paul Grant Hovannes spiller karakteren Monica Geller. Foto: Selma Hellstrand

Det varierer hvor lang tid Dragartister bruker på å gjøre seg klar til en forestilling.

– Jeg kjenner folk som bruker fire timer bare på sminken, forteller Androgynous. 

Selv bruker hun kun en halvtime.

– Jeg orker ikke se på ansiktet mitt i fire timer, ler hun. 

Hovedrommet i klubben fylles opp av forventningsfulle publikummere. Tett i tett er det plassert klappstoler for å få plass til alle som vil se showet. De roper og klapper begeistret og høylytt når artistene løper ut på scenen, med den velkjente introsangen til Friends rungende i bakgrunnen.

På scenen. Foto: Selma Hellstrand

Drømmerolle

Første akt er over, og skuespillerne ler og skåler på bakrommet mens de snakker om hvor gøy det var å være på scenen.

– Dette var favorittserien min da jeg vokste opp, forteller Caleb Haven Draper. 

Han spiller karakteren Rachel Green.

– Da jeg vokste opp var Rachel en drømmerolle for meg, men jeg trodde aldri at jeg faktisk skulle få spille henne, ler han. 

Caleb Draper spiller Rachel Green. Foto: Selma Hellstrand

Friends Live er det første Dragshowet Draper er med i. Til vanlig er han skuespiller i teater og musikaler. Han syns Drag er vanskeligere enn vanlig skuespill.

– Det er som at å være en kvinne er vanskeligere enn å være en mann, ler han og legger til:  

– Det er så mye man må tenke på, og du må sette av mye tid til sminke og kostyme.

Diskriminering innenfor Drag

Androgynous mener at Drag Kings er en underrepresentert gruppe.

– Det er en form for kjønnsdiskriminering og kvinnehat også i mange Dragmiljøer. Mange kvinner som driver med Drag føler at de ikke er like verdsatt som menn, sier hun.

Hun forteller at det som oftest er flest Drag Queens i miljøet.

– Så når du er Drag King og derfor forventer å bli referert til som “han” og “mann”, sier likevel folk “Okay girls, everyone get ready!” før showet skal starte. Det kan være irriterende, forteller hun.

Hun legger til at hun har hørt om steder i andre byer hvor Drag Kings og Faux Queens ikke har fått lov til å opptre. Faux Queens er kvinner som kler seg ut som kvinnelige Dragartister.  

– Men jeg har heldigvis aldri opplevd dette i San Francisco. Selv om jeg er sikker på at noen har det, forteller hun. 

Klar for showet. Foto: Selma Hellstrand

Stort Dragmiljø i San Francisco

De siste årene har San Francisco blitt en av verdens dyreste byer å bo i, og mange har flyttet på grunn av de høye boligprisene. Likevel tror ikke Androgynous at Dragmiljøet vil forsvinne. 

– Jeg tror at det alltid vil være freaks i San Francisco. Freaks vil finne en måte å bli i byen på. Jeg har vært heldig og alltid hatt freaks rundt meg, og jeg bruker ordet freaks med mye kjærlighet, ler hun. 

– San Francisco alltid har satt pris på rare mennesker, forteller Drollinger.  

Han forteller at Dragmiljøet har en viktig stemme i byen og at Drag er viktig for samfunnet vi lever i. 

– Vi tester nye ting, og vi er historiefortellere. Vi er de midt imellom. Illusjonen. Og noen ganger er vi bare underholdning for fulle utdrikningslag, ler han.