Skumma anbefaler: uke 42

I et forsøk på å varme opp ellers kjølige oktoberdager er Skumma Kultur tilbake med fredagsspalten Skumma anbefaler. Denne uken gir vi deg både lesestoff, musikk og en film, så du har noe å fylle høsthelgen med.

Bok: "A Little Life"
Jeg vender stadig tilbake til A Little Life av Hanya Yanagihara – en fin, sår og til tider grusom beretning om vennskap. Vi følger fire venner fra universitetsalder, mens de på hvert sitt vis forsøker å navigere seg frem i voksenlivet. Det som i løpet av bokas første titalls sider later til å være en enkel fortelling om unge menneskers søken etter suksess i New York, utfolder seg gradvis til en refleksjon rundt seksualitet, smerte og vonde minner.Hovedpersonen Jude har opplevd mer enn man skulle anta mulig i løpet av et liv, og de relativt grafiske beskrivelsene av både misbruk og fysisk lidelse vil trolig bevege de fleste lesere. Likevel får Yanagihara vridd fokuset over på den bunnløse kjærligheten mellom karakterene, som treffer hjerterota hver gang.
Boka er av den lengre sorten, men narrative skifter fører til at leseropplevelsen føles langt fra kjedelig. Det er få litterære verk som får meg til å føle så mye som det A Little Life gjør, og jeg har flere ganger lånt bort min egen utgave som er relativt krøllete av tårer (corny? Absolutt. Sant? Dessverre). En anbefaling på det sterkeste – særlig dersom du har litt tid til overs i karantene.

Film: "Come and See"
Kronologisk skutt, nylig restaurert og plasser godt inne i Criterion Collection. «Come and see» er Elem Kilmov-filmen som får deg til å føle på andre verdenskrig helt inntil det du har igjen av beinmarg ved filmens slutt. Alt utspiller seg over to dager, og banalt forklart er den resultatet av guttestreker, og hva som kan skje når det går galt – etablert i riktig tidsepoke så klart. Handlingen tar plass i gamle Sovjetunionen, på grensen mellom dagens Hviterussland og Polen, i år 1943 på den gregorianske kalender. Ammunisjonen som ble brukt i filmen er skarp, og uniformene stammer fra levende og falne soldater fra krigens herjinger. Filmen er svært todelt. Første sterkt preget av virkemidler som mørk, ambient score, med eksistensielle, og til dels barnslige scener, som tidvis ser ut til å vare i det evige. Den andre langt mer preget av krigens realiteter, tilnærmet uten hjelp fra tredjeparts lydseanser. Originalt skulle den hete "Kill Hitler", men bærer sitt nåværende navn fra kapittel seks i Apokalypsen. Begge hint til buskapene filmen ytrer. Få ville nok kalt det en krigsfilm – det er et minimalt spekter hvor det er noe å sammenlikne den med. Mulig det er grunnen til at den har gått under lupen for så mange av mine likesinnede, men det er den beste filmen om krig du kan overvære på en skjerm nær deg.

Spilleliste: "Silver Shamrock"
Det er fortsatt et par uker til allehelgenshelgen, men høstmørket har allerede sneket seg tilbake i livene våre og satt stemningen. Da er det på sin plass å supplere med en god miks av skumle toner. Hver oktober sverger jeg til en spilleliste jeg snublet over på Spotify for noen år siden som personen bak, Ophelia Novak, har kalt Silver Shamrock, et navn hentet fra Halloween III: Season of the Witch. Denne halloweenlista er en glimrende kuratert kombinasjon av filmmusikk, ny og gammel populærmusikk og mer eksperimentelle rariteter. Mange av sporene er scores hentet fra klassiske grøssere, som The Shining og A Nightmare on Elm Street. I tillegg er det låter med stor sjangerbredde, hvor fellesnevneren er halloweenrelaterte titler eller teksttematikk. Klassikere som Michael Jacksons Thriller får stå sammen med låter av mindre kjente band som Stolen Babies og Squirrel Nut Zippers, så dette er også en mulighet til å oppdage noe nytt.
Silver Shamrock-lista er nydelig for å komme i riktig stemning til halloween, og gjør seg perfekt som bakgrunnsmusikk på en halloweenfest (med god avstand og få deltakere.)
Hør Silver Shamrock på Spotify her.