Det svært absurde året 2020 nærmer seg slutten, og det er på tide å se tilbake på året vi nå forlater. En sak har uten tvil preget året, Korona, men det har langt i fra vært den eneste politiske saken i 2020. Opplysningen redaksjonen tar derfor en titt på alle ikke-korona sakene som preget året.

Positiv utvikling på LHBT fronten

Det er lett og sette søkelys på alt det negative som har skjedd i 2020. Året har vært vanskelig for mange, blant dem også lhbt personer. Enkelte måtte flytte hjem grunnet korona, og flere med mindre tolerant familie flyttet dermed også tilbake inn i skapet. Lhbt personer har opplevd ensomhet i Lockdown, og manglende skeive møteplasser, med mer. Diskriminering og vold finner også sted overfor disse menneskene. Men selv om 2020 har vært vanskelig for lhbt personer har det og skjedd flere positive hendelser for lhbt-bevegelsen.

Året begynte bra med at Nord-Irland tillot likekjønnet ekteskap og i November fulgte Sveits, men disse er ikke de eneste landene der vi har sett endring av ekteskapslovene. I Mai fikk likekjønnede lov til å gifte seg også i Costa Rica og Montenegro.

På nasjonal basis brakte 2019 en debatt om forbud mot konverteringsterapi, men brakte desverre ikke med seg et forbud her til lands. Derimot ble konverteringsterapi forbudt i både Tyskland, albania og flere stater og byer som Mexico City i Mexico og Yukon og Virginia har forbudt denne formen for terapi. Flere land har i 2020 også gjort det enklere for LHBT å donere blod, blandt annet England og New Zealand.

2020 har også brakt med seg andre positive endringer. Diskriminering av homofile er blitt ulovlig i både Sveits og Barbados, og her til lands har transpersoner blitt beskyttet i lovverket mot diskriminering, som gjør det ulovlig å diskriminere basert på kjønnsuttrykk.

Bilde: Quinn Dombrowski via Flickr

FRPs regjeringsexit

Samtidig som koronaviruset var noe som kun herjet i Kina og Norges befolkning ante lite om hvordan året kom til å bli, preget regjeringskonflikt nyhetsbildet her hjemme i årets første måned. I januar holdt Siv Jensen pressekonferanse for å si: - Jeg tok Frp inn i regjering, nå tar jeg Frp ut igjen. Saken som veltet det seks år lange regjeringssamarbeidet var regjeringens beslutning om å hente hjem en terrorsiktet IS-kvinne og hennes to mindreårige barn. Årsaken til dette var at det ene barnet på fem år var preget av alvorlig sykdom og veide like mye som en gjennomsnittlig norsk ettåring. Frp var tydelige i støtten på å hente hjem barnet, men mente moren måtte bli igjen i den mye omtalte Al-Hol-leiren i Syria. Regjeringens beslutning om å hente hjem familien skapte stor diskusjon innad i FrP, og flere kilder fra paritet predikerte tidlig at dette var en krise regjeringen ikke ville overleve. Statsminister Erna Solbergs uttalelse om at det var moralsk riktig å hente hjem kvinnen fikk i tillegg svært dårlig mottakelse. Etter flere møter mellom Jensen og Solberg og flere hissige diskusjoner på sosiale medier, ble det 13. januar 2020 klart at FrP gikk ut av regjeringen. Det seks år lange samarbeidet var dermed over og partiet gikk tilbake til sin vante posisjon som opposisjonsparti.

En slutt på Brexit-kaoset

Da The Guardians politiske kommentatorer satt seg ned på slutten av fjoråret for å diskutere hvilke politiske saker som kom til å prege 2020 var svaret entydig, Brexit. Selv om 2020 har brakt med seg flertallige andre saker, deriblant Covid-19, har Brexitforhandlingene vært en underliggende sak gjennom hele året. Midnatt 1. februar forlot Britene offisielt den EU, men de ville forbli en del av det indre markedet frem til midnatt 31. desember. Dermed ble hovedoppgaven til de britiske og europeiske forhandlerne å bli enige om en handelsavtale mellom de to partene før fristen, ellers ville storbritannia forlate EU uten en handelsavtale, også kjent som en hard-brexit. Forhandlingene ulmet gjennom hele året, og britene truet flere ganger med å forlate forhandlingsbordet, og sist 10. desember kunne vi lese at det fortsatt var stor avstand mellom de to partene i forhandlingene.

På julaften fikk pipen en annen låt i det Sky News kunne melde om at avtalen mellom de to var i boks, en avtale Presidenten i Europakommisjonen Ursula von der Leyen kalte rettferdig og balansert. Avtalen er på over 1200 sider, og innebærer blant annet at Britene forlater Erasmus, ett europeisk sammarbeid om høyere utdanning som gir studenter i hele Europe rett på utdanning.

23 timer før fristen, klokken halv ett norsk tid undertegnet Dronning Elizabeth II avtalen, og banet vei for at britene ved midnatt kan forlate unionen. I forkant ble avtalen signert av EU-toppene før den ble fløyet til Storbritannia der den ble vedtatt av både under- og overhuset i Westminister rett før midnatt. Opposisjonsleder Sir Keir Starmer fra Labour, uttalte at på tross av at avtalen var “tynn” ville Labour stemme for avtalen, og skrev på twitter “Splittelsene er over. Vi må nå skape en ny fremtid for landet vårt.”

Med det går fire år med brexit inn i historiebøkene, fra folkeavstemningen i Juni 2016, gjennom flere år med forhandlinger og nedstemninger, utsatte frister og til slutt en utmelding av EU i Januar og en endelig handelsavtale i går, har oppgaven med å forlate EU brakt store kontroverser i EU og Storbritannia. Men en ting er sikkert, britenes forhold til EU er ikke ute av nyhetsbildet helt enda.

Boris Johnson signerer Brexit avtalen. Bilde: Andrew Parsons / No10 Downing Street

Valget i USA: post-mortem

3. November 2020 gikk Amerikanerne til valgurnene for å velge om de skulle fornye tilliten til den republikanske presidenten Donald Trump eller velge inn Demokraten Joe Biden. Valgåret 2020 var preget av regelmessige uregelmessigheter: Det amerikanske demokratiet har blitt satt på prøve av annerledesåret 2020. Koronaviruset, omfattende protester og et handlingslammet regjeringsapparat er kun noen av årsakene til at året har vært turbulent.

Tiden før den 3. November var usikker. Smittevernsbevisste amerikanere ønsket å stemme via postvesenet i landet, samtidig som det kom rapporter om at Trump-administrasjonen og postmester Louis Dejoy svekket infrastrukturen i USPS, da de angivelig mente omfattende poststemmer kunne føre til økt valgfusk.

Anklager om valgfusk har florert etter valget av Joe Biden. Trumps personlige advokat Rudy Giuliani hadde en rekke objektivt bisarre opptredener, som pressekonferansen utenfor Four Seasons Landscaping (fremfor Four Seasons Hotel) og pressekonferansen hvor det som tilsynelatende er lekkende hårfarge skaper en illusjon om at Giuliani smeltet der han sto. På tross av dette ‘harde’ arbeidet er det lite som i øyeblikket tilsier at Joe Bidens legitimitet skal trues, da han allerede er stemt inn av valgmannskollegiet.

Året 2020 er utvilsomt et vendepunkt i det amerikanske demokratiet. Spørsmålet som gjenstår er: hvilken vei går vendingen? Har den aldrende Joe Biden det som skal til for å trekke et splittet samfunn nærmere hverandre, slik han har uttalt han ønsker, eller har det gått for langt? Er Trump ferdig i amerikansk politikk, eller vil han fortsette å være en torn i siden på de moderate etablerte politikerne? Året 2021 vil, om ikke annet, gi oss svar på mange av spørsmålene det gåtefulle året 2020 har etterlatt oss med.

Påtroppende president Joe Biden. Bilde: Gage Skidmore via Flickr

Klima-jus i blomstring

Mens mye oppmerksomhet naturligvis har vært rettet mot én ting i år, så har både klimakrisen - og arbeidet mot den - fortsatt i høyt tempo. Høsten 2020 rettet vi øynene mot det såkalte ‘klimasøksmålet,’ da Greenpeace og deres partnere i Natur og Ungdom brakte Norges oljeboring inn i rettssalen. Målsettingen var ambisiøs, og miljøorganisasjonene krevde full stans for all ny oljeleting i Barentshavet. 7 år med rettsprosesser kulminerte i full frifinnelse for Norge i Høyesterett. For miljøbevegelsen har skuffelsen vært stor, men det er stadig noe grunn til optimisme. For det første har medieoppmerksomheten vært historisk høy. Før i høst, hadde du overhode hørt om Grunnloven § 112 - retten til et levelig miljø?

Og til tross for nederlaget fikk vi mange implisitte innrømmelser fra regjeringens advokat Sejerstedt. Regjeringen måtte vedgå i retten at våre beskyttelser fra Grunnloven § 112 faktisk skal gjelde både klima og miljø - og enda viktigere - at det faktisk finnes klima-påvirkende handlinger som er ulovlige ifølge lovteksten. Dét kan få stor betydning for fremtidige klima-rettssaker. Miljøbevegelsen tar nå med seg verdifull erfaring og viser at man har blitt flinkere til å bruke juridiske kanaler i klimakampen.

Det som virkelig er helt nytt for 2020 er fremveksten av klimasøksmål på verdensbasis. I Frankrike saksøkte den lille kystbyen Grande-Synthe den franske stat for manglende klimahandling. I likhet med mange bosettinger i kystnære strøk er Grande-Synthe svært utsatt for stigende havnivåer, og i november vant de frem i retten. Macrons regjering har dermed fått en streng deadline på 6 måneder for å iverksette sterkere klimatiltak. I en rapport fra Norton Rose Fulbright estimerer man at det nå er minst 1400 (!) ulike klimasøksmål i forskjellige 33 land. I takt med at stadig flere mennesker rammes av klimaendringene har også klima-jusen fått sin blomstring. Slik ble 2020 åsted for nederlag og seire da klimakampen inntok rettssalen.

Opplysningen 99,3 takker 2020 for ett godt utvalg av nyhetssaker. Vil du høre mer om disse sakene, finner du relevante podkaster fra oss, der du ellers finner dine Podkaster