Fra Årets Urørt i 2018 til låter streamet flere hundre millioner(!) ganger og internasjonalt kodespråk for skeive. I dag, tre år etter Urørt-prisen, har hun sluppet sitt første fulle album. Hva syns vi egentlig om debutplata til Girl in Red?
Girl in Red, også kjent som Marie Ulven fra Horten, har vokst i rekordfart. Med rå, gritty låter om skeiv forelskelse, lidenskap og lengsel har 22-åringen blitt et skeivt ikon i verdensklasse. “Do you listen to Girl in Red?” er ensbetydende med å spørre “liker du jenter?”, og har blitt slått opp i svære, røde plakater blant annet i Polen og Russland, land som ellers har strenge regimer vedrørende LHBTQ-rettigheter. Kort fortalt har Girl in Red store forventninger å leve opp til. Med produsent Finneas Baird O’Connell, broren og produsenten til Billie Eilish, på laget har Girl in Red mekka sitt aller første fulle album - men når albumet opp til forventningene?
Plata if I could make it go quiet består av 11 låter. Den starter sterkt med singelen Serotonin som åpningsspor, etterfulgt av Did You Come?, en låt jeg merker kommer til å gå på repeat hos meg denne sommeren. Neste spor, Body and Mind, stiller med et komplekst lydbilde med god bass og viser oss en ny musikalsk dybde som får meg til å tenke på Florence and the Machine og, kanskje ikke så overraskende, Billie Eilish. Tekstene er personlige og det er tydelig at Girl in Red serverer biter av sjela si på et sølvfat. Det står det respekt av, og jeg tar fornøyd i mot.
Plata starter med andre ord sterkt. Dessverre taper den seg litt utover, og etter at singlene midnight love, You Stupid Bitch og Rue kommer på rekke og rad merker jeg at jeg har mista mye av interessen. Av de 11 låtene på albumet er fire av dem låter vi allerede har hørt før; Serotonin og You Stupid Bitch er singler fra albumet, men Rue og midnight love har vi hørt på i henholdsvis åtte måneder og et drøyt år allerede. Enda noen av de nye låtene er skikkelig sterke, er det andre som går helt under radaren. Apartment 402, ., I’ll Call You Mine og avslutningssporet it would feel like this glir over i hverandre for meg. Plata som helhet bærer preg av en chill surf grunge vibb som sikkert kan falle godt i smak hos mange - men jeg merker jeg savner råskapen fra tidligere. Jeg sitter igjen og savner å ha lyst til å hoppe, synge med, være gira!
Det er interessant å høre hvordan Girl in Red har utvikla seg og fått rom til å leke med høy produksjonsverdi. Det er tydelig at det ligger mye tid og arbeid i albumet, men enkelte spor føles overprodusert. Nå vil jeg ikke være den kritikeren som sitter på en høy hest og proklamerer at ‘de gamle greiene var bedre!’, men jeg kan ikke unngå å føle at Girl in Red har blitt forført av produksjonsgiganter som ønsker å gjøre sounden hennes mer tilgjengelig for massene. Plata er polert, men det upolerte og rå var nok noe av det som fikk Girl in Red til å treffe meg på et så personlig plan. I det store og hele en kul plate, men gåsehuden uteble.
Terningkast: 4 av 6