Når publikum består av 20 stykker som tilsynelatende nettopp har fått lov til å kjøpe sin første øl, samt svigers til artisten, er ikke forventningene skyhøye. Men som trønderguttene Bulmboy$ så fint sa det: “i hodene våre er det 50000 folk her”, så det hele handler vel om innstilling.
Av: Veslemøy Sofie Dybwik Fossdal og Kristin Knutsen
Det er så jævlig få her
“Det er så jævlig få her ” er det første vi hører fra Oslorapperen Qaz idet han kommer inn på scenen. Som motsvar blir han pent spurt om å stikke hjem av en fyr i publikum, og allerede her er stemningen for kvelden satt. Opptredenen tar en uventet vending allerede under andre låt, når all lyd forsvinner. Etter det som føles som en evig stillhet er lyden på plass, og rapperen tar hele første låt på nytt, ettersom han ikke var fornøyd med stemninga første gang.
Stemninga er imidlertid nå på plass, og det er tydelig at dette er en fyr publikum gleder seg over å se. Sangene låter inspirert av Karpe, og dersom man lukker øynene (og med to øl innabords), kunne man nesten trodd at det var Chirag som stod på scenen. Dette er nok Qaz selv bevisst på, for han avslutter opptredenen sin med sin egen versjon av den høyt elskede Karpe-låta “Vestkantsvartinga”. Nok en gang beviser Karpe at de har fortjent statusen som Norges favorittrapduo, ettersom de uten å være tilstede redder starten på Urbanfest.
Foto: Kristin Knutsen
Showet dras mot det noe mer absurde når en fyr i Spiderman-kostyme kommer på scenen for å lage liv. Det er tydelig at budskapet i låta “Ta meg imot, din dust” ikke har nådd publikum, ettersom Spiderman i et forsøk på å stagedive gir oss alle flashback til Mira Craig i Oslo Spektrum idet han stuper i bakken. Noen dager er det vanskelig å være superhelt, det er klart.
Foto: Kristin Knutsen
Guttastemning på scenen
Nvm.kenny er nestemann ut, og han leverer et relativt forglemmelig show. Han skal ha for at han gønner på med energi, men det taper seg litt når han fra start hiver etter pusten, og det meste vi hører er adlibs. Men er det noe Migos har lært oss, så er det vel at adlibs kan være gøy det óg. Settet avsluttes med overraskelsesbesøk fra Smul og AVGSTVS, så de kan spille låta “R2//Amg” ikke én, men to ganger. Ordtaket sier at alt blir bedre med litt øvelse, men unntaket fra regelen er nok i dette tilfellet hvor de etter vår mening kunne holdt seg til én gang.
Foto: Kristin Knutsen
Det er imidlertid ikke noe å si på selvtilliten, ettersom noen i publikum roper “gi deg” og “ikke syng” mens gutta fremdeles kjører på. Det forblir uvisst for undertegnede om guttene rapper om realfagsmatte eller noe hakket mer hipt, men det er tydelig at publikum kjøper det.
Foto: Kristin Knutsen
KØBER gjør alt verd det
Mellom artistbyttene spilles bunnsolid norsk hiphop fra Lars Vaular, Karpe og Cezinando, hvilket setter konsertopplevelsen enda mer i perspektiv. Det er lett å drømme seg vekk til Sentrum Scene og låter man har hørt hundrevis av ganger før, frem til KØBER kommer på. KØBER imponerer enkelt og greit. Den Oslobaserte rapperen og produsenten snur det som til nå har vært et noe glissent show, og beviser at man så absolutt kan få en god konsertopplevelse til den nette sum av 100 kroner.
Foto: Kristin Knutsen
Det er ikke noe å utsette på verken tilstedeværelse eller låtene, og sammen med mikke flus og MC Magnus leverer han et show som utvilsomt fortjener et større publikum. Rapperen serverer beats og bars som minner om Tøyen Holding, og det er ikke tvil om at han er kveldens desidert beste innslag. Mer av dette!
Foto: Kristin Knutsen
Mmm Trønderrap
Sistemann på scenen er Bulmboy$, eller Trondheims 612. Trønderrap er tydeligvis det som skal til for å vekke liv i publikum, og trioen serverer oss det som er den mest energiske opptredenen på Urbanfest. Rapgruppen spiller låter fra det nye albumet “Fra soverommet til scenen”, og beviser at det ikke bare er i Bergen de kan rappe på dialekt. Som avslutning på kvelden funker Bulmboy$ som bare det, og den noe trege starten blir fort glemt etter siste halvdel av konsertrekka.
Foto: Kristin Knutsen
Til tross for at vi ikke selv ble overbevist, er det tydelig at de få som møtte opp likte det som ble levert. Man må tross alt godta premisset når man går på konsert med up-and-coming artister som man ikke har hørt på før, og Konsertforeningen skal ha kudos for at de skaper en plattform for nye artister. Teknikerne skal også ha all berømmelse for hvordan de lyssatte det hele, til tross for at lysshowet tidvis var det mest imponerende som skjedde på scenen. Vi ønsker oss imidlertid damer på lineupen, ettersom det finnes flust av kvinnelige hiphopartister som fortjener scenetid.
Det er mye mulig at konsertopplevelsen reflekterer at undertegnedes søken etter evig kulturell aktualitet og relevans er et prosjekt som burde gis opp, og at vi rett og slett er boomers som ikke forstår det de kule kidsa hører på. Boomer eller ei, konsertopplevelser er gøy selv om det ikke alltid faller i smak.