Ny måned betyr nye anbefalinger fra Novas filmmagasin.

Vi har overlevd årets verste måned, og kan endelig dele noen av våre personlige favoritter fra tiden som har vært. Lite, stort, dramatisk, enkelt - her er filmrelatert innhold redaksjonen har kost seg med i november.

Phantom of the Paradise
Hvis du er glad i filmer som er basert på andre filmer, men som ikke ligner i det hele tatt er dette filmer for deg! Jeg så denne for første gang nylig, men jeg ble helt trollbundet. Se den, kos deg og bli sjokkert som meg! Den er ikke det du forventer.

Papurika
Papurika! Det er en film jeg vil anbefale! Den er nokså kjent innenfor japansk popkultur og blir sett på som «one of the anime greats», men likevel er det ikke så mange som har sett den! Så denne perlen er verdt å se. Papurika eller Paprika som den heter på norsk, er en kompleks film som omhandler en maskin som lar en gå inn i andre sine drømmer. Minner dette deg om en annen kjent film kanskje? Ja! Det er fordi Christopher Nolan’s film, Inception, er ekstremt inspirert av Papurika og har flere scener og karakterer som er veldig like. Å gi slipp på alle hemninger og tørre å tøye grenser, er noe denne filmen perfeksjonerer! Det er en pirrende og visuelt vakker reise som er uten tvil verdt å oppleve!

Til denne månedens anbefalinger vil jeg gjerne slå et slag for humor. Mer spesifikt filmbaserte memes. Enten om du ler med eller ler av de mange pretensiøse filmhumorkontorer der ute, så håper jeg du vil finne noe du liker her. Jeg klarte ikke bestemme meg for én, så jeg har tatt en mer internasjonalt rettet en, og en mer lokal:

- Pretentiouskinomemes
Her har vi noe for alle de der ute som kanskje går svanger med en filmviter, eller kjenner én eller to. Det hotteste av memes kombineres med smale filmreferanser og går sammen opp i en høyere enhet (som Filmfrelst pleier å si).

- Memeparken på Jar
Et spill på den kjente og kjære filmparken på Jar! Hva mer kan man be om enn litt originalt memeinnhold, med the struggle of being a norsk filmarbeider som rød tråd?

Fanny
Denne måneden vil jeg anbefale "Fanny", en kortfilm fra 2017 - som heldig for oss ligger ute på Vimeo. I filmen møter vi Fanny, spilt av Kristine Kujath Thorp (før hun var superstjerne), som nettopp har flyttet til Oslo for å begynne på UiO. Denne filmen er en nydelig skildring av ensomhet, søken etter intimitet og det å være student i Oslo. Regissør Halfdan Ullmann Tøndel er intet mindre enn barnebarn av Ingmar Bergman og Liv Ullmann, men har en egen stemme som regissør. Den vant masse priser da den kom ut, men fortjener å bli tipset om selv fem år senere. Du kan se "Fanny" HER.

Love
Jeg vil anbefale filmen «Love» av Gaspar Noé, regissøren som er kjent for den omdiskuterte filmen «Irreversible». «Love» hadde premiere på Cannes Film Festival i 2015 og er særlig kjent for sine usimulerte sexscener. Men det er ikke en pornofilm altså. Filmen er en sensuell hyllest til kjærligheten og portretterer et både vakkert, men vanskelig forhold og hvilke utfordringer det kan by på. Filmen har også en fantastisk kinematografi med nydelige visuelle grep, med handlingen basert i vakre Paris. Jeg synes den absolutt er verdt å se!

The Nutcracker the Untold Story (en avbefaling)
Dette er ikke bare den verste gjenfortellingen av Nøtteknekkeren som finnes, det er, siden nylig, den verste filmen undertegnede har sett. Det finnes ikke ord for hvor skitten jeg følte meg etter å sett den. Nazirotter, skamløs bruk av holocaust og en absurd tolkning av Albert Einstein. Det må nesten oppleves, men vær obs på påkjenningen. Jeg angrer på lite i livet mer enn å ha sett denne. Jeg ville heller knukket nøttene mine.

They Shall Not Grow Old
Med tanke på at Peter Jackson nå er ute med dokuserien «The Beatles: Get back», har jeg lyst til å sette lyset på den forrige dokumentaren han lagde.

“They shall not grow old” er om første verdenskrig, men mer spesifikt om menneskene som kjempet i konflikten. Med bruk av forskjellige intervjuer med veteraner, fargelegging av hvert eneste bilde i filmen og teknologi for å få bildene til å se ut som det kunne vært tatt i vår tid, så er filmen et mesterverk.

Det å kunne få et moderne blikk på denne konflikten, som bare er et vagt minne overskygget av andre verdenskrig, gjør denne filmen et åpenbart valg for folk som liker historie. Det unike «touchet» med filmen er intervjuene med veteranene som man ikke ser. Skildringene de gir i intervjuene ryster deg til sjelen og får deg virkelig til å innse hvor meningsløs hele konflikten var.

Homework
Jeg opplever ofte at nyere dokumentarer lener mot kjedelige. På grunn av formulaisk og forutsigbar oppbygging føles de lite genuine, og fortellerstemmer har motsatt effekt, og drar meg lenger unna dokumentarobjektet. I stedet for å være et publikum som observerer, blir du et publikum som observerer at noen observerer. For november vil jeg derfor anbefale en dokumentar som var så sår og engasjerende at jeg slet med å legge den fra meg igjen: «Homework» av Abbas Kiarostami.

Kiarostami bestemte seg for å intervjue barn fra en lokal barneskole da han hadde problemer med å hjelpe sin egen sønn med leksene. Filmen består nesten utelukkende av unge gutters refleksjoner rundt sin skolegang. Hvem hjelper deg med leksene? Hva er din definisjon av oppmuntring? Og hva med straff? I løpet av samtalene veksler Kiarostami mellom nærbilder av de unge guttene, og dokumentarcrewet sett fra barnas perspektiv. Vi blir selv konfrontert med både situasjonens og barnas sårbarhet, og resultatet er et utrolig fengslende portrett av det iranske skolesystemet, hvor Kiarostami stiller seg kritisk uten å egentlig ta et standpunkt. Han lar barna fortelle - og han lar oss lytte.

Man finner filmen på Criterion. Watch and weep, baby!

-

Vil du høre om film hver uke? Sjekk ut Nova Noir i din podcast-app.