En film med kombinert horror, splatt og mest av alt: humor

En gjeng rike venner i 20-årene har noe de kaller en «orkanfest» i en stor villa hvor de ender opp med å leke en lek som heter nettopp det filmen heter: «bodies, bodies, bodies». En lek ganske lik det vi på norsk kaller «Mafia». Det som tilsynelatende skal se ut som en morsom lek å gjøre mens en orkanstorm herjer utenfor villaen ender opp på verst tenkelig vis.

Vi snakker en vennegjeng som virker som har kjent hverandre en god stund og hvor forholdet de har til hverandre er noe som etableres over tid i filmen. Dette skjer også kanskje spesielt gjennom intriger og flere krangler de får med hverandre gjennom filmen. Det kommer godt frem hvor godt karakterene tilhører «Generasjon Z» og hvor «woke» de er.

Man ser tidlig en festglad gjeng som har en «crazy-vibe» man har lyst til å bli med på som publikum. Hvertfall fikk jeg som er relativt festglad selv lyst, i det minste. Det som er interessant er at de skaper dårlig stemning mellom hverandre, nesten med vilje virker det som, som setter en spenning i gjengen og gir hint til hvordan handlingen skal gå frem videre. Og det som også blir viktig - vi blir med karakterene å lure på: hvem er morderen??


Sophie og Bee. Foto: Gwen Capistran

Personlig er jeg ikke særlig begeistret over «splatter»-filmer eller horror generelt, men jeg var interessert i å se filmen i utgangspunktet fordi det var kombinert med humor. Det var også mye mer humor enn jeg så for meg, og noen blir kanskje skuffet over at det ikke er mer horror og splatt i filmen, men dette gjorde hele filmen for meg. Selv om filmen fra midten av går mer til å handle om mordmysteriet som må løses, så dukker humor opp i form av morsomme replikker og gøye handlinger og situasjoner som man ikke forventer, som setter en uforutsigbar stemning.

Det er også utrolig tilfredsstillende å se en film hvor ting som skjer ikke får meg til å tenke «gud, så dumt» eller «det der ville aldri skjedd i virkeligheten». Humoren er nok det man ville kalle «satirisk» om ikke «mørk humor» passer inn her også. Det er godt gjennomtenkt og passer karakterene også godt. Selv om Sophie og Bee virker som er hovedkarakterene blant gjengen da det er de to vi også blir introdusert først med, er Alice min favorittkarakter. Hun er den som kommer med best kommentarer og er morsomst, samtidig som hun er den "søteste" og med mangel på et bedre ord: «korttenkt» og virker litt «dum». Det er nok meningen at det er lagt opp til at det er hun som er den vittigste også. Sånne karakterer elsker man vel!?


De to eneste guttene i gjengen: Greg og David (spilt av ingen ringere enn kvinnebedåreren selv, Pete Davidson) Foto: Gwen Capristan

Og apropos det, så vil jeg nevne her hva jeg mener gjør en film bra og som jeg liker i en film, egentlig litt uavhengig av sjanger:

  • 1. Den er underholdende hele veien, eller i det minste stort sett
  • 2. Den er uforutsigbar og/eller overrasker underveis
  • 3. Man liker minst én karakter godt (og å mislike minst én karakter som får det den fortjener er pluss i boka)

Her krysser filmen av alle punktene mener jeg. Jeg vil så inderlig avsløre hva som skjer gjennom filmen - altså hvem som dør først og hvem som faller som fluer etter dette, men det ødelegger jo hele spenningen for filmen. Jeg vil også begrunne mer spesifikt hvorfor jeg synes ting er bra, morsomt og spennende, men det blir vanskelig uten å spoile. Det jeg derimot kan si er at utenom humoraspektet (som jeg antar dere har skjønt til nå at jeg synes er bra) så er det også en veldig tilfredsstillende og underholdende film generelt å se og høre på. Den har et veldig gen-z soundtrack, fine og estetiske bilder til tider, og det er taktisk klippet som gjør ting interessant og spennende. Tempoet er varierende foruten om at det er deler som blir veldig kaotisk, selv om jeg tror det er meningen. Jeg både likte og mislikte dette, for jeg hadde ofte lyst til å pause og spole tilbake for å være helt sikker på at jeg fikk med meg alt. Så det gjorde det hakket vanskelig å følge helt med alltid.


Bee, Sophie, Jordan og Alice. Foto: Gwen Capristan.

Men, alt i alt er det en gøyal, nyansert film jeg mener du burde dra å se. Jeg likte den faktisk skikkelig godt, altså. Og jeg digget slutten. Mer kan jeg ikke si uten å spoile… Og ved å vite akkurat hva som skjer så blir ikke filmen i nærheten av så bra, så jeg stopper her. Gå og se den på kino heller, så skjønner du hva jeg mener!

Premiere er 9. september.

Jeg gir terningkast 5 denne gangen!

Toppfoto: Sophie, Bee, Emma og Alice.
Credit: Gwen Capristan