Skumma anbefaler: uke 43

Ny uke, nye deilige anbefalinger!

UKAS LÅTER

Pass - Axel Olsen

Axel Olsen begynner sakte men sikkert å vende tilbake til Spotify, etter å fjerne nesten hver eneste låt fra strømmeplattformen(???), never let them know your next move. Combos vokalisten smører seige ord over en aggressiv elektronika beat. Pass tar med seg det beste fra alle Axel Olsens ulike musikalske universer. Jeg var til stede på Olsens konsert på by:Larm og vet det finnes opp til flere bangers som må ut til folket, pronto! Axel Olsen, dette er ikke en advarsel, det er en trussel.

Safir - Ingrid Jasmin

I Ingrid Jasmin støpeskje finner du norsk folkemusikk, elektronika, kveing, pop og flamenco. Resultatet av denne sjangerblandingen er noe særegent og nytt til den norske musikkscenen. Man sitter igjen med en form for ærefrykt i øra, etter de første lyttene til Ingrid Jasmins Safir! Safirs sjangerlandskap strekker seg forbi Norges landegrenser og blander munnharpe, flamenco, hardingfele og kveding - deilig tradisjonsrikt, i noe så utradisjonelt! Ingrid Jasmin er en artist som utfordrer og omfavner tradisjon, på en uforskammet og samtidig gjennomtenkt måte - slik har hun skapt sitt eget musikalske univers.

S c a n d i n a v i a n H o m e G i r l - fijitrip

Hyperpop lyder sjeldent så bra som når fijitrip får leke seg med sjangeren! Scandinavian Home Girl innleder låta med noen The Sims lignende pling-plong toner, med en deilig forvrengt Matty Healy vokal over. Det hele er så melodisk bra sammensatt, og med tekslinjer som nikker til Justin Biebers ønske om å gjøre deg til en One Less Lonely girl, skjønner jeg kanskje at låta er skapt for å treffe meg rett i mitt Scandi-girl- hjerte!


Av: Kristin Knutsen

Spillet jeg trodde jeg aldri ville like

Jeg er ikke noe særlig glad i Anime, ikke noe glad i turn based combat, og liker særdeles ikke JRPG spill.
Persona 5 er et anime JRPG spill, med turn based combat, og det er et av de aller beste spillene jeg noensinne har spilt!

Persona 5 handler om "the Phantom Thieves of hearts", en gjeng videregående elever, som på hver sin måte har blitt misbrukt og utsatt for urettferdigheter i samfunnet.
De får på en mystisk måte evnen til å kunne infiltrere andre menneskers "tankepalass". Dette bruker de for å gå inn i psyken til korrupte og maktmisbrukene personer, for å "stjele hjertet deres", rett og slett , få de til å tilstå grusomhetene de har begått.

Musikken er kanskje det aller beste!
Med et utrolig kult score som tar i bruk Acid Jazz sjangeren, så er det aldri et kjedelig øyeblikk. Det er et veldig uvanlig soundtrack for hva slags type spill det er, men det funker så fantastisk bra, at det er blitt mitt favoritt soundtrack, ever.

Persona 5 er et langt spilll, veldig langt. Allikevel føles det aldri ut som at spillet har dødtid. Persona 5 er utrolig flink på å konstant introdusere nye game-mechanics både i dagliglivet ditt, og når du er i the metaverse og utforsker psyken til fæle mennesker. Så uansett om du er 4 timer inn, eller 40, så er det alltid noe nytt å se frem til!

Det er så langt, og så fult av ting å se, høre på, gjøre og oppleve at man kunne skrevet en feature om alt bra i Persona 5 Royal. Men jeg tenker det heller er bedte at du får oppleve det selv! Persona 5 Royal er nå ute på både PlayStation 4 og 5, Nintendo Switch, Xbox og PC.
Av: Stian Henriksen

Vi var enige om noe av Unnveig Aas

“Hvordan høres en kropp ut
Når den bryter seg selv ned
Jeg legger øret mitt
Inntil brystes hans
Det er ikke stille”

Unnveig Aas, aktuell med albumet Phases, er ikke bare en melankoliker i sin egen musikk, men også i sin lyrikk.

I 2018 ga hun ut diktsamlingen Vi var enige om noe, en bok som har vært svært betydningsfull i ulike epoker i mitt eget liv. Vi var enige om noe ble for meg et oppslagsverk brukt for å sette ord på egne følelser. Boka har en ensomhetdyssende effekt, som ligger både i det brutale og ikke minst usensurerte bilde av kjærlighetens overveldende kraft og menneskenes naivitet i møte med den, skrevet med en humoristisk penn.

I en livsfase med tap på alle fronter, med en kreftsyk far og et forhold som stadig svinner bort, møter vi jeg-et som prøver å navigere seg gjennom et trøblete følelshav. Amalie Skram er med-kaptein. Aas geleider oss gjennom historien om jeg-personens forsvar av å gi mer av seg selv til et døende forhold, enn til sin døende far, og hvordan bitterhet og lengsel trumfer rasjonaliteten.

Aas sin skildring av jeg-ets liv er både parodisk og trist. Med Amalie Skram som sparringspartner, blir dramatikken i det indre følelseslivet til tider så overveldende, at det bikker over til det komiske.

Jeg plukker opp boka støtt og stadig, Ikke alltid for å lese den i sin helhet, mer for å gjenoppleve jeg-ets, nærmest Kaja Gunnufsen lignende, ufiltrerte tanker. Vi var enige om noe er som en påminnelse om at vi alle er irrasjonelle og følelsesstyrte vesener til tider, og at ingen mennesker er ufeilbarlige. Det får meg til å føle meg mindre alene i følelseskaoset og denne tilværelsen vi kaller livet.

Av: Kristin Knutsen