Forrige torsdag fikk jeg noe jeg ikke ante at jeg trengte i livet mitt, Den spanske dæsjen inn i norsk folkemusikk!
Foto: Kristin Knutsen
Noen av de beste konsertopplevelsene er når en drar på en konsert uten å ha stor kunnskap om musikken på forhånd. På den måten får du virkelig opplevd en ny artist uten å være preget av allerede innspilt musikk, som har fordelen av å kunne perfeksjoneres. Førsteintrykket blir hvor gode h*n er live. Uten noen andre forventninger enn at jeg skulle se norsk folkemusikk blandet med Flamenco, dro jeg til Victoria Nasjonale Jazz scene sist torsdag.
Ingrid Jasmin hadde hele det utsolgte lokalet, og alle de mannlige musikerne (utroptil bandets enestekvinnelige musikeren hun på hardingfele) rundt lillefingeren fra det øyeblikket hun spankulerte ut på scenen. Det er noe umiddelbart hypnotiserende med hele scenetilværelsen hennes. Selv når hun synger norske folketoner er det den melismatisk måten hun synger på som krydrer selv den mest ür-norske folketone. Vi blir dratt fra Costa Rica til Telemark på et nanosekund, men det føles helt selvsagt og ikke minst naturlig.
Foto: Kristin Knutsen
Selv om Ingrid Jasmin dominerer scenen med sin utrolige stemme, er hun allikevel god på å gi rom til resten av de fantastiske musikerne hun har med seg. Dette skaper magiske øyeblikk som i den følelsesladde Rumor hvor vi får en av flere flotte trompetsoloer og deilig spansk gitar. Et annet øyeblikk som virkelig viser varmen og sjarmen til Ingrid Jasmin er på slutten av en sang hvor hun går bort til den spanske gitaristen å kysser han på kinnet etter at han begynte å klappe allerede før hun var ferdig med å synge. Samspillet og den gode energien fra ensembelet på scenen skinner gjennom under hele konserten.
Foto: Kristin Knutsen
Et annet vesentlig element til konsertopplevelsen er dramatikken. Vi får flørtende dansing og sensuelle håndbevegelser akkompagnert av alt fra hardingfele til munnharpe. Halvveis under settet får vi et kostymeskifte fra hvitt til rødt. Og en flere minutter lang seanse hvor to av musikerne svøper henne inn i et langt rødt sjal. Det er så stille mens alt dette pågår, at du kunne høre pils-slurpingen i lokale. Nok en gang; hun har oss rundt den glitrende manikyren på lillefingeren sin.
Foto: Kristin Knutsen
Jeg visste ikke hva jeg kunne forvente fra Ingrid Jasmin, men fikk noe jeg ikke ante at jeg trengte. For hvem kunne visst at munnharpe, hardingfele og bunad desperat trenger flørtende hoftebevegelser og melodrama? Dette kan umulig være en lett kombinasjon, men vi har funnet den rette telemarkingen til å bringe litt spice til norsk folkemusikk, med en dæsj synther og masse varme! Ingrid Jasmin slapp debutalbumet sitt “Luna” for kort tid siden, og dette blir neppe det siste vi hører fra henne.