Janne Rugland / Warner Music

Bak Susanne Sundførs «blómi»

«blómi» er et episk verk i flyktig drakt. Susanne Sundfør gjestet Radio Nova i forbindelse med albumslipp, for å snakke om hva som har inspirert albumet. Nå kan du både høre intervjuet, og lese vår musikkredaktørs dom over albumet.

Plutselig gjenoppstår hun, popdronningen vår Susanne Sundfør. Ikke at hun har levd under jorden siden «Music For People In Trouble» kom i 2017, hun har for eksempel igjen dukket opp på to Røyksopp-låter. Men det har aldri gått så lenge mellom studioalbumene hennes, og følgelig er forventnignene til “blómi” veldig høye.

I forbindelse med albumslippet besøkte Sundfør oss i Radio Nova for en prat om albumets mytologiske og oldtidskulturelle inspirasjon, naturopplevelser, hennes egne musikalske grunnstener og sommerens Øya-konsert.

Et albumprosjekt må oppstå fra en sjelelig inspirasjon og et ønske om å formidle noe, fortalte hun da.

Kosmisk nysgjerrighet

Det er tydelig fra albumets åpning, et spoken word-spor som har fått tittelen «orð vǫlu» at dette albumet har et konsept og en mening. De som ventet på ti nye kjærlighetssanger får et langt mer eksperimentelt prosjekt i hendene, og det er først halvveis ute i låt nummer to at Sundfør slik vi kjenner henne åpenbarer seg på albumet.

Det er kanskje det at barn, graviditet og samliv har blitt så store temaer i post-pandemiens kjendis- og populærkultur, som gjør at Sundførs egne opplevelser som ny mor har blitt brukt flittig for å promotere albumet. Men når vi spør, er det ikke først og fremst der den sjelelige inspirasjonen bak «blómi» kommer fra.

Morsrollen har vært fin, så fin at hun gjerne kunne blitt mor før, men fin i et hverdagslig, emosjonelt aspekt. Graviditeten gjorde derimot at hun begynte å lese mye om både religion og vitenskap, og perspektiver som ikke formidles så mye i media.

Der har det nok våknet opp noe spirituelt, i mangel av bedre ord. Egentlig bare en sånn kosmisk nysgjerrighet.

Natur i balanse

Denne nysgjerrigheten har ført henne til to særlige inspirasjonskilder, daoismen og den minoiske kulturen på Kreta. I dem har hun funnet fokus på dyr og natur, og på balanse mellom natur, mennesker og kjønn.

Sundførs gradvise dragning mot folkemusikk gjennom diskografien har allerede latt naturen gjøre et gradvis, noe subtilt inntog i låter som først og fremst har handlet om mellommenneskelig tematikk. På «blómi» har naturen derimot fått plass på albumet i direkte forstand. «leikara Ijóð» åpner mykt med fuglekvitter og transporterer lytteren til en skogslysning i morgengry.

I morfars fotspor til Kreta

Den minoiske kulturen, det eldste kjente europeiske samfunnet, var noe Sundførs egen morfar, som var lingvist og teolog, forsket på. Albumets åttende spor er en fremføring på tysk av en av bestefarens tekster. Et bilde av de to sammen i artistens barndom har fått pryde coveret på albumet, som en sementering av albumets spenn mellom det kosmiske og det nære.

Fra oldtidens Hellas har Sundfør også hentet musikalsk inspirasjon som kommer tydelig frem på albumet.

Jeg har lest litt om hva slags instrumenter de brukte i Hellas, og de brukte harpe, fløyter, men også perkusjon.

Flere av albumets låter åpner for eksperimentell tolkning av disse uttrykkene, godt mikset med mer moderne, elektroniske metoder. Gjennom sterk produksjon gjør dette særlig de mindre tradisjonelt oppbygde sporene til spennende kulturell utforskning heller enn bare flyktige intro- utro- og mellomspor.

Episke inspirasjoner, episke proporsjoner

Noe vi kjenner oldtidens religioner og samfunn for er episke fortellinger. Også dette har fått stor plass i arrangementene på «blómi». Det er dog ikke lett å si om dette er hentet fra de samme inspirasjonskildene, eller om det er Sundførs storslåtte musikalske kvaliteter som løfter nesten hver låt på albumet til episke nivåer. Nevnte «leikara Ijóð» løfter seg gradvis fra fuglekvitter til en gjennomtrengende, orkestralsk, oppslukende harmonisk bombe av en låt.

«fare thee well» henter frem den såre, relasjonelle tematikken som har drevet hennes tidligere utgivelser. Men den forkynner ideen om forsoning etter et brudd på en så inderlig måte at man mot all sunn fornuft nok kan få lyst til å gå gjennom det selv, og finner det kosmiske balansepunktet i noe personlig og nært.

Selv om de mindre tradisjonelle sporene nok for mange vil korte ned albumet til i praksis syv låter, er disse syv i seg selv et verk av massive proposjoner. Sundfør kombinerer både storslåtte og enkle arrangementer med tekster og en vokalfremføring som aldri så mye som nærmer seg intetsigende. Ønsket om å formidle noe har så absolutt ført frem.

Hør praten om «blómi» som podcast

«blómi” er ute på alle plattformer nå, så du slipper å vente med å høre hele albumet. Og skal du på Øyafestivalen, kan du på torsdagen se Sundfør fremføre både nye og gamle låter live fra hovedscenen Amfiet. Til oss kunne hun røpe at det er store planer for konserten, med blant annet et ensemble på 14 musikere.

Her kan du høre hele intervjuet i podcastformat, hvis du vil vite mer om inspirasjonen bak «blómi», planene for Øyafestivalen, eller Sundførs, og undertegnedes, foretrukne naturopplevelser.

Toppfoto: Janne Rugland / Warner Music