Vis meg din bokhylle så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Av Tayyeb Jilani for Tekstbehandlingsprogrammet

På måten alle seks bindene til Karl Ove Knausgård tar seg til rette midt i bokhylla
tilsier ved første øyekast at Ingebrigt er godt etablert i den intellektuelle manosfæren.
Mansplain... manspread... det er vel ikke første gangen andre bøker må ryke for at
Min Kamp serien skal få den beste sitteplassen på bokhylla til Ingebrigt.

Ingebrigt gjør det ikke enkelt for seg når han lar tungvektere som David Wengrow og
David Graeber sin Begynnelsen på alt, og Jared Diamonds Guns, Germs and Steel
forklare de lange linjene i menneskets historie.

Det eneste som mangler er vel Yuval Noah Harari sin Sapiens for et fult bingobrett
med samtalestartere fra helvete på fest. Det er en grunn til at TBP er avhengig av
vors-lotteriet.

Det stopper ikke der. Nei, Ingebrigt har ikke en, men to bøker av økoterroristen
Theodor Kaczynski. Det er umulig å slå fast om dette er ironisk eller ikke.

Det er også vanskelig å vite om det er betryggende eller ikke at Ingebrigt i tillegg
faktisk er en IT-fyr. Er det noen som kjenner til teknologiens slaveri på kroppen er det
vel han. Uansett, jeg vet hvilken retning jeg skal se neste gang B-studio er nede,
digas går kaputt eller det begynner å lukte svidd i redigeringsrommet.

Alt dette ser man ved første øyekast.

Men titter vi nærmere finner vi også et mykere indre hos Ingebrigt.

Helt ytterst i venstrehjørne har det mon tro sneket seg en moderne “tumblr-klassiker”
i en post-tumbr tid. Om Ingebrigt har lest My year of rest and relaxation av Ottessa
Moshfegh eller om den står der i bokhylla hans av performative årsaker, er vanskelig
å si. Den faller sikkert i god smak hos alle han inviterer hjem på middag. MEN, frykt
ikke! Ingebrigt er ingen overfladisk feminist. Ved siden av Moshfegh har han av
feminismen egne gudinne Det annet kjønn for å treffe bredden i dameutvalget der
ute.

For de ekstra observante øyene kan man se at Ingebrigt balanserer sin feminisme
med fransk identitetspolitikk av den vulgære typen. Oppvigleren Michael Hollebecque
har også funnet sin plass i bokhylla med Underkastelse og Seretonin.

Ingebrigt drysser også bokhylla si med noen obligatoriske klassikere - både moderne
og gamle.

En diktsamling av Tarjei Vesaas, Moby Dick i to bind - mon tro dette var et impulskjøp
på Fretex. Mursteinen Kafka på stranden. Hobbiten, hvorfor ikke? Vor tids
kunsthistorie bind 2 og 3, hvordan havnet de her?

Vi finner også et friskt og spennende politisk blikk på samfunnets oppsmuldring og
gode gamle dager med Nickel and dimed og Second hand time.

Helt til sist ser vi kimen til en liten nerd som bor helt innerst hos Ingebrigt, selv om
han synes det er litt for nørd å lese Stephen King. Han huker av alle de rette boksene
med The Hitchhikers guide to the galaxy av Douglas Adams og A brief history of
time av Stephen Hawking.

Alt i alt viser Ingebrigt en god bredde. Han kan felle tårer til sentimental litteratur som
The top five regrets of the dying og samtidig være besserwisser på fest. Nerden i han
blir avslørt med Winning chess openings og Factfulness. Bredden har også kvalitet.
Det finnes ingen dårlige bøker på denne hylla.
Uansett, pluss poeng for Cosa Nostra.