hashtag insomnia

Jeg er så trøtt
Og så inderlig sliten
Men jeg får ikke sove
Jeg klarer ikke å sovne

Jeg bare ligger og vrir meg i senga
Men jeg har ikke vondt
Det er bare det... at hjernen...
Den kverner og kverner...
Og kverner og kverner...
Og kverner og kverner og kverner og kverner
På alt og ingenting
Men heldigvis ikke så mye av det vonde lenger
For det har jeg lært meg å unngå
Takk og lov for det
Men hjernen, den hjernen altså, den...
Den kverner og kverner i vei uansett, den
Og det vil liksom ingen ende ta

Ughhhh, jeg gir opp
Det her gidder jeg ikke mer av
Jeg orker ikke å bare ligge her og tenke
Så jeg drar frem telefonen
Men jeg ender jo opp med å bare stirre tomt på den
For jeg kan jo ikke risikere å bli for distrahert
Eller enda verre – finne noe nytt å ligge og kverne på
Helt til morgenenkvistens sjenerte lys titter forsiktig inn...
Gjennom persiennene i vinduet mitt
Nei, det gidder jeg virkelig ikke
Det... det skal jeg ha meg frabedt, altså
Ærlig talt

Men jeg er så trøtt
Og så inderlig sliten
Men søvn, nei det... det kan jeg ikke ha noe av
Det er oppskrytt, det
Men... Hm...
Kanskje jeg like gjerne bare skal døgne
For jeg får jo ikke sove uansett, så...
Så det spiller jo ingen rolle, sånn sett
Eller gjør det egentlig det
Hm...
Ahhh... hashtag insomnia
Åh, insomnia...
Det er så fint og flott
Not
Ugh