Hvordan finne din indre Lars Monsen

Jeg har, som vanlig, undervurdert hvor kaldt det egentlig er så tidlig på våren, og kulda merkes godt idet jeg åpner passasjerdøra og setter foten ned på Vangenveien utfartsparkering. For anledningen har Melinda og jeg tatt på oss det beste vi har av turklær, jeg med min blå ryggsekk og blå vindjakke som har sett bedre dager, og Melinda med sin røde jakke, røde og svarte tur-tights, og ikke minst den trofaste rumpetaska. En smilende, eldre kar har fyrt opp et bål rett ved parkeringsplassen og ønsker oss “God tur!” i det vi trasker avgårde.

Langs stien vi skal følge er det satt opp lykter, og selv om det krever mye av meg å ikke spore av for å utforske, følger vi den oppmerkede veien og kommer oss lengre og lengre inn i skauen. Men vi tillater oss å stoppe opp for å nyte synet av trestammer og dyrespor dekket av det umiskjennelige gyldne lyset kun solnedgangen kan fylle verden med.

Kart over Østmarka nasjonalpark utenfor Vangen skistue

Etter å ha inspisert kartet over Østmarka nasjonalpark (Pølseberget appellerte spesielt til meg) utenfor Vangen skistue, entrer vi skistua. Vi har blitt invitert til å se første episode av den nye sesongen av Monsen og nasjonalparkene, hvor Lars Monsen, litt som oss, utforsker Østmarka nasjonalpark.

Lars har siden tidlig 2000-tallet delt sine villmarksekspedisjoner med det norske folk gjennom utallige TV-serier,og man kan trygt si at han har satt spor i den norske befolkningens oppfatning av naturen – i så stor grad at å være “Monsen” har blitt et adjektiv i nordmenns tagligtale.

De færreste av oss har tilgang til selveste Lars utenfor TV-skjermen, og jeg mener derfor at alle bør ha en egen Monsen i livet sitt. I mitt liv er det pappa som er min personlige Monsen. I likhet med Lars, så fikk jeg mine første opplevelser som friluftsmenneske sammen med faren min, som fra sekundet jeg startet å gå har tatt meg med på alt fra pølsegrilling til isfisking. Det er han jeg sender bilder av dyrespor, uidentifiserbare fugler og spørsmål om hvilke turklær jeg bør ha på. For bare noen dager siden spurte jeg han om han visste hvorfor ender dukker opp og ned i vannet veldig kjapt. Det visste han ikke noe om, og da er det jammen meg ingen andre som vet det heller, tenker jeg.

Det er ikke bare Lars og jeg som har ting til felles. Både pappa og Lars har nemlig begge enormt mye kunnskap om hvordan man skal få seg ut av sofaen, inn i turbuksene og over dørstokken. Jeg har derfor samlet en rekke tips fra ovenstående menn for deg som sliter med å få ræva i gir og ut på tur, slik at du også kan finne din indre friluftsentusiast og forhåpentligvis bli noen andre sin personlige Monsen i samme slengen!

---

Når dørstokkmila er stor er det kort vei til research

Noen dager føles naturen innmari langt unna. Sofaputa er som et ulvegap og kroppen din er som den deiligste elgbiff og du blir slukt hel, med hud og hår, uten sjans til å kjempe i mot. Det å skulle bevege seg opp fra sofaen og ut av leiligheten er rett og slett umulig.

Det er på slike dager du bør bruke tiden på å gjøre research om opptil tre turer du kan tenke deg å utforske den dagen inspirasjonen til å gå tur returnerer. Pappa påstår nemlig at om du ikke har noen kjennskap til turer du vil gå og steder du vil se, vil dørstokkmila bli umulig om man begynner med research-jobben når man egentlig bare vil ut i det fine været. Planlegginga trenger ikke å være omfattende – et notat på mobilen med hvor du kan tenke deg og gå og hvordan du kommer deg dit holder i massevis. Disse turene bør ikke kreve for mye pakking, da det viktigste med turer i start-fasen av din reise til å bli friluftsmenneske, er å få en rask, positiv opplevelse av å være ute.

---

Ut på (kort) tur, aldri sur

Selv om Lars nå aller helst overnatter under åpen himmel, legger han ikke skjul på at han også måtte starte et sted, nettopp ved å gå mange korte turer. Om du ikke har satt foten i skauen siden da du ble tvunget på “ute-dagen” gymlæreren absolutt skulle gjennomføre uansett vær, frister det nok ikke å begi seg ut på en tur som sannsynligvis vil ende slik den gjorde sist – i sure miner og med våte sokker.

Det er mange som ikke er vant til å bruke beina mer enn nødvendig og da kan en fin start for eksempel være å gå en strekning du vanligvis ville tatt trikken eller bussen. Ved hvert stopp kan du vurdere om du orker å gå et stopp lengre, og gjør du ikke det kan du bare trikke eller busse resten av reisen. Dersom du er klar til å utforske litt annet enn asfalt og fortau, er Ekebergparken, Bygdøy og Sognsvann alle områder hvor du kan gå korte turer i umiddelbar nærhet til Oslo sentrum. Det er viktig å nevne at en kort tur er forskjellig for alle, om du går 10 minutter eller 2 timer om dagen er ikke så farlig, for det viktigste er tross alt å komme seg ut, kjenne mestring, og bli komfortabel med å være i naturen!

For å bygge opp gå-gleden din trenger du strengt talt kun et par greie sko, med mindre du vil gå barbeint, men det er ikke å anbefale. På turen vår opp til Vangen skistue hadde både Melinda og jeg eldre og slitne turklær, og vi klarte oss helt fint – koste oss gjorde vi faktisk!

Melinda og Jens i sine slitne turklær

---

Godt utstyr trenger ikke koste turskjorta

Nå som du er blitt mer komfortabel med å være ute i naturen, vil det nok friste å kjøpe utstyr, slik at du kan være enda mer i skog og mark. Her er det fort gjort å gå i mange feller, og pappa har falt rett ned i samtlige. “Til å begynne med trenger du ikke det råaste av det rå”, forteller han meg, “men du må ha godt nok utstyr til å klare det du har tenkt til”. Det er vanskelig å vite hva godt utstyr er når man ikke har noe forhold til turutstyr i det hele tatt, selvfølgelig. Det har ikke noen fasit, da dette avhenger av hvor ofte og lenge du vil bruke utstyret, men pappa bekrefter at utstyr fra XXL er tilstrekkelig i starten.

Har du for eksempel lyst til å ta en litt mer krevende dagstur med proviant, vann og kanskje et sitteunderlag, kan du gjøre lurt i å gå til innkjøp av en dagstursekk. Utstyret ditt trenger ikke å være dyrt, men godt utstyr gir gode opplevelser, og dårlig utstyr gjør at du aldri har lyst til å sette foten utenfor Ring 3 igjen. Det viktigste du bør gjøre når du endelig har fått kloa i det etterlengtete utstyret er å teste det før du tar det med på tur. Ingenting ødelegger turgleden like mye som en sekk du ikke kan justere stroppene på eller et telt du ikke får til å sette opp etter en lang dag i skauen.

Har du ikke fem flate øre til ditt navn, og ikke muligheten til å punge ut for greit utstyr? Frykt ikke, for det er heldigvis mulig å teste ut om du egentlig liker utstyret før du investerer hele formuen din, blant annet gjennom BUA eller dine personlige Monsen-venner! BUA er en ideell organisasjon som tilbyr gratis utlån av sport- og friluftsutstyr. BUA ønsker å gjøre det lettere for barn og unge å komme seg ut og i aktivitet, men om utstyret er ledig og det ikke er for eksempel vinterferie, kan voksne også få låne det de trenger.

Om du er fornøyd med lånet og klar for å investere, så er “Sport og friluftsliv”-kategorien på Finn.no kun noen tastetrykk unna. Her finner du akkurat det utstyret du leter etter i eksemplarisk tilstand. Friluftsmennesker er nemlig veldig gode til å ta vare på tingene sine, og om du er like flink, vil ditt nyinnkjøpte utstyr vare deg en mannsalder.

---

Følg dyretråkket (men unngå elgkadaver)

Du har endelig fått fingern’ ut, gratulerer! Sola steiker og etter å ha fulgt planen fra notatene dine befinner du deg nå midt i skauen. Etter å ha fulgt tipsene fra Monsen og pappa, har du gått flere korte turer, og i dag er dagen du skal følge kanskje det viktigste av dem alle. Når Monsen blir spurt om hvordan han fikk sin startkunnskap som friluftsmann, er det første han anbefaler nemlig å forlate stiene og heller følge dyretråkket.

Skru av musikken, ta av deg headsettet, sett mobilen på lydløs og virkelig fokuser på omgivelsene dine. Hør på vinden som blåser i tretoppene, pust inn lufta du kun finner i naturen, og se på stien som noe annet enn kun en veiviser for hvor du skal. Stiene du har fulgt så langt på turen er menneskeskapte, men det er vel ikke det som gjør villmarka så tiltalende? For å komme deg tett på naturen og dyra må du nesten oppføre deg som et – finn spor og følg dem, selv om du må kjempe deg gjennom noen irriterende greiner i ansiktshøyde for å komme deg framover.

Det kan fort hende du får skitne bukser, granbar i håret eller plumpe uti en vanndam, men klær kan vaskes og ingen har dødd av litt våte sokker. Du vil kun ha en god historie om hvordan du var modig og gikk ut i det ukjente, og forhåpentligvis var turen akkurat gøy nok til at du er sulten på mer. For hva er det verste som kan skje med deg på skogstur egentlig, utenom at du kommer et skritt nærmere å bli beskrevet som “helt Monsen”?

“Det verste som kan skje er at du legger deg ved et elgladaver også kommer en ulv og spiser deg” svarer Lars selv når han får spørsmålet. Og har ikke han blitt spist av ulv enda, så blir ikke du det heller. God tur!