Butterfly - Spirituelt familiedrama på Granca

Halvsøstrene Lily (Renate Reinsve) og Diana (Helene Bjørneby) gjenforenes i voksen alder etter flere år uten kontakt. Grunnen er at moren deres, den eksentriske og spirituelle Liv (Lillian Müller), er funnet død på et nedlagt observatorium på Gran Canaria, under uvanlige omstendigheter. Ingen av søstrene hadde hatt kontakt med henne på flere år, etter at hun fikk en spirituell oppvåkning og tok noen tvilsomme valg. På Gran Canaria må Lily og Diana sammen finne ut hva som skjedde, hva slags liv moren levde før hun døde, og samtidig rydde opp i alt hun etterlot seg.

Søstrenes barndom var langt fra vanlig. Mens moren jobbet som servitør på ulike hoteller og resorter på Gran Canaria, vokste søstrene opp på all inclusive-charterhotellene og ble ofte overlatt til seg selv. Det har preget dem på både like og ulike måter i ettertid. Storesøster Diana jobber i en barnehage i Norge og bor alene i en leilighet. Innerst inne bærer hun på sjalusi overfor lillesøsteren, som lever et helt annet liv enn hun selv. Lily bor i Tyskland, er kunstner og performanceartist, og var tidligere muse for en avdød kunstner og fotograf. Med ti års aldersforskjell og så ulike liv kolliderer de på mange plan, og det eneste de ser ut til å ha til felles på overflaten, er at de har samme mor.

Foto: Mer Film

På overflaten kan plottet virke ganske surrealistisk. Men midt opp i det hele rommer historien såre og menneskelige temaer som relasjonsproblemer, selvbilde, og kjærlighet. Diana og Lily bonder over sine delte barndomstraumer, men samtidig er det tydelig at de har mye kjærlighet og forståelse for sin avdøde mor, og innerst inne for hverandre også. Det spirituelle aspektet ved historien er en stor del av filmen og blir behandlet med respekt. Likevel kjennes det ut som at dette er noe som enten kan make it or break it for dem som ser på. Hvis man ikke er åpen for å akseptere det spirituelle ved historien, kan den muligens bli kjedelig og tam. På en annen side er forholdet og utviklingen mellom de to søstrene desidert et av høydepunktene ved filmen og noe som holder den plantet på jorden.

Starten av filmen er svært fengende. Man blir umiddelbart dratt inn i historien og gjort nysgjerrig på hvordan den vil utvikle seg. Etter hvert når filmen et punkt der søstrene reiser rundt og møter folk som kjente moren deres, og denne delen kan virke litt repetitiv og flat, og filmen mister noe av momentumet som har bygd seg opp. Det veies likevel opp av en energifylt og fargerik slutt, som runder av historien på en god måte uten å bli for klisjéfylt.

Foto: Mer Film

Filmen er visuelt fengende og bruker sterke farger, mønstre, titlecards og bildeformater på en kreativ måte, noe som passer godt til de spirituelle sidene ved historien. Musikken er også med på å løfte stemningen, særlig i de spirituelle scenene.

Alt i alt er Butterfly en forfriskende norsk film i rekken av katastrofe- og krigsfilmer, og det er tydelig at Itonje Søimer Guttormsen har satt sitt eget preg på det norske filmlandskapet.