Oslo Pix 2026

Mouse (2026)

Foto: Arthaus (2026)

Mouse er et amerikansk coming-of-age-drama regissert av Kelly O’Sullivan og Alex Thompson, med blant annet Sophie Okonedo og Katherine Mallen Kupferer i hovedrollene.

Det er sommer i Arkansas, 2002, og siste skoleår på high school nærmer seg for bestevennene Minnie og Callie. Callie er det skinnende midtpunktet både i dramafaget på skolen, og i Minnies liv. Da vennskapet deres brått tar slutt, mister Minnie fotfestet. Uten Callie ved hennes side, må hun for første gang på egen hånd finne ut av hvem hun egentlig er.

Mouse følger en typisk coming-of-age-mal, der en noe keitete og klein larve gradvis utvikler seg til en mer selvsikker sommerfugl gjennom prøving og feiling, og litt mer feiling. Samtidig skjer utviklingen på en beskjeden og langsom måte, uten at resultatet nødvendigvis presenteres svart på hvitt. Den sakte fremdriften og filmens stille uttrykk understreker at ting tar tid, og at alle livets spørsmål om identitet og mellommenneskelige forhold ikke alltid har et godt eller entydig svar. Filmen handler først og fremst om å finne seg selv, på ulike stadier i livet, for deretter å finne andre. På en gripende, vemodig og tragikomisk måte skildres hvordan man skal lære å leve videre når en del av deg plutselig ikke er der lenger. Likevel gir en innblanding av mer hverdagslige elementer som et første kyss eller irriterende foreldre en fin nostalgisk og gjenkjennelig kvalitet som hører ungdomsfilmer til.

Av: Lise Bukier

Good Luck, Have Fun, Don’t Die (2025)

Foto: Constantin Film (2025)

Good Luck, Have Fun, Dont Die er en science fiction komedie, regissert av Gore Verbinski, med Sam Rockwell i hovedrollen. Dette er Verbinskis første film på 9 år.

En mann trenger hjelp fra gjestene på en diner i Los Angeles. Han er fra fremtiden, og hevder at kunstig intelligens har utslettet menneskeheten. En bestemt sammensetning av disse menneskene kan reise sammen med mannen og forhindre at KI noen gang blir skapt. Med seg på laget rekrutterer han blant annet en sørgende mor, to lærere og en jente som er allergisk mot Wi-Fi. Filmen presenterer flere tydelige poenger om kunstig intelligens og skjermavhengighet, til tider så tydelig at en som seer kan få en følelse av å få det inn med teskje. Samtidig er det kanskje nettopp det som er poenget? For hvor tydelige må mannen fra framtiden, forskere og andre varslere egentlig være før vi ser opp fra telefonen og tar dem på alvor? Filmen balanserer dermed mellom å være en spektakulær blockbuster og en ganske direkte satire over vår avhengighet av teknologi og malplasserte optimisme overfor kunstig intelligens. Det hele er pakket inn i en leken, fargerik og tidvis kaotisk form som gjør at filmen både føles som en sci-fi-komedie, en Black Mirror-aktig antologi og et litt merkelig videospill. Dette er en fin film å vise til fetteren din som bruker ChatGPT til å skrive konfirmasjonstale, eller bestemor som sender deg videoer av katter på facebook som baker og spiller fotball.

Av: Lise Bukier

Fjord (2026)

Foto: Another World Entertainment (2026)

Årets gullpalmevinner Fjord (2026) byr på en hard og moralsk komplisert fortelling med mye å ta stilling til.

I sin nyeste film, Fjord, har den rumenske regissøren Cristian Mungiu tatt turen til Norge. Her møter vi en norsk-rumensk fembarnsfamilie som nylig har bosatt seg i en liten bygd, omringet av fjorder og fjell, slik tittelen tilsier. Foreldrene, rumenske Mihai (spilt av Sebastian Stan) og norske Lisbet (spilt av hele Norges Renate Reinsve), havner i alle foreldres verste mareritt når kulturforskjellene blir tydelige, særlig rundt synet på barneoppdragelse, fysisk avstraffelse og religion.

Fjord tar opp flere interessante temaer, og gir oss innblikk i perspektiver fra karakterer med tro og meninger som man kanskje ikke selv er enig i. Kan man likevel føle sympati for dem, og hvem er det egentlig man skal ta side med? I kontrast til den alvorlige og tunge handlingen byr filmen på vakre skildringer av norsk natur, og enkelte stillbilder kunne stått utstilt som kunst i seg selv. Reinsve og Stan leverer solide prestasjoner, som forventet, men det er særlig de unge skuespillerne som skiller seg ut, gjennom sin portrettering av barn fanget i et drama de aldri ba om.

Fjord er en film som er verdt å få med seg, men som definitivt krever at man er påskrudd og i humør for et hardt familie- og rettsdrama.

Av: April Lin Flage

Sangen fra skogene (2025)

Foto: Arthaus (2025)

Om du ser behov for en film som plasserer deg i skogen og tar deg med på merkverdige skogturer, må du se «Sangen fra skogene» snarest. Det er en vakker dokumentar som minner oss om naturens rolle i vårt liv.

Som ung var regissøren Vincent Munier introdusert til naturen og dets rike dyreliv av sin far. I «Sangen fra skogene» ser vi at naturkunnskapen og verdsettelsen blir bragt videre til Vincent sin egen sønn.

Det moderne samfunnet er preget av et behov for umiddelbar tilfredsstillelse. «Sangen fra Skogene» ber oss om å gå bort fra denne uvanen. Filmen får deg til å sette blikket på omgivelsene og dyrene vi mennesker tar for gitt. En tiur er det sjeldent man opplever å møte på i skogen. Snart kan det hende at muligheten for å se en forsvinner.

Av: Philip Hansson

Paper Tiger (2026)

Foto: Ymer Media (2026)

Under årets Oslo Pix gikk denne filmen om to brødre på 80-tallet som prøver å starte bedrift, men ender opp med å surre seg inn i det russiske mafianettverket som var på vei opp i USA på tiden.

Med et forord av Gjermund Stenberg Eriksen som delte innsikt om hvordan den russiske mafiaen fungerte, og var basert på svindel, i motsetning til den italienske mafiaen som var basert på korrupsjon fikk man noe å tenke over på vei inn i filmen. Dette ga en naturlig inngang i det vi skulle se, og kan absolutt være verdt å ta med seg om du skal se denne filmen.

Filmen i seg selv er en veldig lavmælt og tett måte å ta for seg mafiavirksomhet, noe som kanskje gir filmen et ekstra lag med realisme hvor du får bli med brødrene å surre seg lenger og lenger inn i nettet.

I Norge har man ofte hørt om den amerikanske drømmen om og om igjen uten å egentlig forstå den, men i denne filmen kan du nesten føle den på kroppen. Fordi vi følger noen i utgangspunktet ærlige folk, som gjør alt “riktig”, men som allikevel blir snytt og lurt.

Av: Lotte Grytten

The History of Concrete (2026)

Foto: Magnolia Pictures (2026)

Hvis du tenker at en film som handler om betong er dømt til å være kjedelig, så motbeviser «The History of Concrete» deg totalt. Dette må definitivt være den morsomste dokumentarfilmen fra i år.

Dette er debut spillefilmen til John wilson som har fått etablert sitt navn grunnet sin HBO serie «How to:». «The History of Concrete» er strukturert på en uteolig fascinert måte. Filmen drives av en «Main quest» motivert av å oppnå å skape den mest fullstendige filmen om betong. Det distraheres av ulike «side quests».

Flere av sekvensene er utrolig bisarre, men John Wilson viser til tydelig bevissthet til sine ideer. Jeg ble begeistret av denne velstrukturerte satiriske dokumentaren.

Av: Philip Hansson