Brun snus og drap på sjefens kone

Skumma Anbefaler - Uke 38

Brun snus fra grensa – En odysse

Jeg var født i en ung alder, og begynte å snuse før man skal. Jeg tror det var amtmannen Claus Bendeke fra Hedmark som sa «sverg, ekte menn snuser».

Det er en hobby jeg har brukt mye tid og penger på. Det er med andre ord ikke aktuelt å slutte.

Å være snuser under 18 er ikke akkurat en spasertur i Vigelandsparken. Det er mer som å kjapt måtte komme seg gjennom Karl Johan på ettermiddagen da det enda var kult å ha gateintervju med 12-åringer der.

Til internasjonale lesere betyr ovennevnte at dette ikke er lett.

Det er en jevn krig mellom å skulle gjenbruke vondtluktende spyttfylte preller #gjenbruk og å vippse sine eldre skolekamerater den dobbelte prisen av det snusen egentlig koster.

“They print my message in the Saturday sun”

Jeg begynte å snuse fordi ungdomskjæresten min snuste. Det jeg ville tro er snusens inngang for mange. Den etsende, lettavhenglige og barnevennlige – men hardtslående – Epok no7.

Damesnus kalte kompisen min det. Og en god analyse er det, fordi hun var jo dame og snuste det.

Han snuste brun snus. Skruf no. et eller annet. Men brun snus var liksom alltid en gammelmannsgreie. Fattern brukte det, og fedre i femtiårene er sjeldent det man streber etter som en usikker 16-åring ikledd hvite Air Force 1s.

Og slik inngikk jeg det unge voksne liv, med min hvite Epok no7 i lomma, og dype groper bak overleppa, ettersom etsende er den beste beskrivelsen jeg kan gi en slik snus.

Det varierer fra bruker til bruker, men min brukerdose ga denne kaninen noen ordentlige gulrotknasere. Å jevnlig måtte skrape ut et laken død hud fra tannkjøttet, men likevel ikke tenke seg om, kan ikke forklares i ettertid annet enn et ubevist makabert forsøkt på å gi seg selv munnkreft. Ubevisst selvskading!

Og slik gikk det i fire år - helt inntil jeg var på reportasjereise i Sverige med jobben. Et par timer tilbrakte jeg på tollstasjonen på Svinesund for å høre om hvor «fy, fy!» det var å kjøpe helhvitt snus i Sverige for å ta det med hjem til Norge.

“I had to tell 'em, I ain't second to none"”

Etter vi ankommer Nordby, og fotografen sier jeg gjerne må løpe inn og plukke opp et tårn, stoppet det brått for meg på godishuset:

Gud bedre om vi tilfeldigvis blir stoppet på Svinesund?!

«Ja hei, det var da oss fra i stad», mens jeg sitter der med grensegodset jeg skal forsøke å krysse med.

Enda opp i fengsel, med en Foxtrot-kriger

«Hva er du inne for.??»

«Nei, du vet, grensesmugling. Fuck the police, free brødre eller sånt.»

I håp om å ikke kaste vekk tida til fotografen, gransket øynene mine hyllene for noe «white», da jeg hadde hørt at det er et par merker med ekte tobakk i seg (da noen promiller bare for å gjøre seg lovlig på det norske marked).

«Uhh g.3 white?? Jo hvit må den den være», tenkte jeg.

I sann fornøyelse sitter jeg i bilen for å endelig sprekke opp en boks for å nyte dagens fangst, bare for å møte den stinkende duften av fermentert tobakk.

«Faen», hvisker jeg til meg selv

«Hee-hee»

G.3 no2 White Ex Strong. Det eneste hvite med denne er posen og fargen på månen til mennene som bruker det.

Men gjennomføringsevne er fornavnet mitt, og de fem boksene skulle gjennomføres. Men på samme måte som foreldre lærer barna sine å like tomater, da eksponering over tid, ble jeg, innen boks fire var knekt åpen, jo dessverre inderlig glad i disse brune posene.

Rusen er jevnere, det er manko på etsende tannkjøtt og best av alt: ingen vil bomme snusen din. Ja, du må tolerere dømmende blikk fra dine tidligere faste kunder i forelesningssalen, men hva er vel bedre å spare penger. Jo, man kunne slutta, men hysj.

Skumma anbefaler, dersom du allerede snuser, g3 no. 2 white ex strong

Med vennlig hilsen,

Mikkel Aamodt Olsen

Å bli forelska i sin sjefs kone, når du må drepe henne :(

Bor du alene i en kald leilighet i Oslo?

Blir du lett forelsket?

Spør du meg, minner du i så fall om en kaldblodig drapsmann.

Nærmere bestemt Olav, hovedpersonen i Jo Nesbø’s bok «Blod på snø».

Boka omhandler en dyslektisk leiemorder som er god på hva han gjør, men som muligens har en litt uheldig smak i damer.

For en krimamatør som meg, var det naturlig å starte med en bok skrevet av en av de mest anerkjente krimforfatterne, som attpåtil har en rockefot.

Aller helst skulle jeg ønske at jeg nå kunne vært kontrær, annerledes og bedrevitende.

Da hadde jeg sagt at boka suger og deretter foreslått noe mer nisje.

Dessverre, er boka utrolig bra.

«Blod på snø» er en lettlest krimbok som følger historien fra hovedpersonen sitt perspektiv.

Til tross for at Olav oppleves som en gjennomtenkt type, får man innblikk i hans til dels naive tankerekker.

Alt er vel et spekter, men fra mitt lesende perspektiv virker det smått som at hovedpersonen i denne boka beveger seg en smule lenger ut på dette spekteret enn andre.

Disse trekkene ser ut til å gi ham fordeler, og mulig et par ulemper.

Olav får nemlig i oppdrag å ta livet av sin sjefs kone, men han ender opp med å forelske seg i henne gjennom et vindu.

Man trenger ikke å tenke seg om to ganger før man skjønner at dette smått byr på problemer.

Som en krim-amatør var jeg spent på hvilken retning historien skulle ta, og det er mulig at jeg er som nordmenn flest: naiv.

Til tross for min mulige diagnose, påstår jeg at jeg aldri greide å se for meg hva som kom til å skje.

Historien tar uforventede svinger i hytt og pine. Det er bare å se frem til en berg-og-dal bane med hendelser.

Boka oppleves som kort og gjennomtenkt, uten å kreve for mye av leseren, noe som er ettertrakta i en eksamensperiode, som den vi er i nå.

De av dere som har vært innom en bokhandel i det siste ser nok at prisene til tider kan være litt stive, spesielt for nye bøker.

Det billigste eksemplaret av denne boka er hos Norli, der den koster 169 kroner.

Men er du som meg, og gjerne skulle hatt råd til en ekstra øl på byen, kan jeg informere at du finner bøker som denne til 20 til 30 kroner på loppis.

Mitt forslag lyder derfor som følgende:

Gå inn på nettsiden loppemarkeder.com og finn deg et loppemarked du evner å krype deg frem til.

Lykke til på skattejakt, og god lesing!

– Deres høykulturelle korrespondent, Joachim

Skumma Anbefaler er en fast Nova-spalte publiseres annenhver uke.