– Ingenting var ekte

– En dag våkna jeg, og så var det der.

“Det” som hadde krasjet inn i livet til Anine, var en følelse av å være fanget mellom drøm og virkelighet. Hun visste ikke om hun eksisterte, eller om noe rundt henne var ekte. Det føltes ut som om det var noe rart i lufta. Hun ble paranoid, og opplevde at hun ikke skjønte eller følte noen ting. Det var konstant bråk i hodet og lyder rundt henne. Ingen fred å få.

Det skulle vare i nesten to år. Én lang, sammenhengende psykose. Det tok flere uker før hun oppsøkte hjelp. For Anine, var det mangelen på kunnskap som gjorde at hun ikke umiddelbart sa ifra til noen. Hun tenkte det kunne gå over av seg selv.

– Da jeg endelig dro til legen, beskrev jeg hvordan jeg ikke følte at jeg ikke visste noen ting lenger. Legen fortalte meg om psykose, hvordan det oppleves og at jeg hadde symptomer på det. Da måtte jeg i behandling og gå på medisiner.

Dessverre er dette bare begynnelsen av Anine sin psykose. Som med andre lidelser, funker ikke alle medisiner like godt på alle. Symptomene hennes eskalerer når en barndomskompis dør.

– Reaksjonen min på at han hadde dødd var: “Nei, det tror jeg ikke”. Han var ikke død for meg. “Jeg skal ut og møte han”, sa jeg til mamma. Hun så på meg som om jeg hadde klikka. Etter hvert tok hun meg til side og sa at jo, han er død.

Da eskalerte det enda mer.

– Jeg begynte å si til vennene mine at felles venner av oss hadde dødd. For jeg var sikker på at det hadde skjedd. Det hadde ikke skjedd. Og da jeg møtte de vennene mine som jeg trodde var døde, tenkte jeg: “Er ikke du død? Er jeg død, da?”

Foto: Thayra Michelle Bogdan

Følelsen av å være på et filmsett fortsatte for Anine. Hun så skyggefolk og sendte snapper til vennene sine hvor hun filmet bak seg, og forklarte at noen fulgte etter henne. Da hun ble fortalt at det ikke var noen der, konkluderte hun med at skyggepersonen må ha gjemt seg for vedkommende.

En gang hun var ute med venner, begynte gulvet å bevege på seg. Så begynte alt å gå i saktefilm.

– Herregud, nå er det noen som driver og spoler, var det jeg tenkte da.

Nå er Anine i veldig dårlig form. Hun sliter med å skille mellom våken og ikke-våken tilstand. Følelsen av at ingenting er virkelig, er overveldende og overbevisende.

– Jeg la meg i motorveien. Fordi jeg skulle våkne.

Heldigvis kjører faren til en venninne forbi. Han stopper bilen, tar Anine med hjem til dem og ringer moren.

– Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort, og prøvde å forklare at jeg var så lei, at jeg bare prøvde å våkne. Det kan ikke ha vært lett for de rundt meg, med den tilstanden jeg var i.

Behandling hos psykolog kunne gått bedre. Det er vanskelig å snakke om hva som skjer i livet, hendelsen på motorveien og skikkelsene hun krangler med på rommet sitt, mens veggene på behandlingsrommet beveger seg som bølger. Det hjelper fortsatt ikke å sove, for da drømmer hun. En tilstand som er alt for lik det å være våken.

– Så jeg bare, jeg klarer ikke, jeg klarer ikke stå i det her lenger. Jeg føler meg ikke bra.

Nå er Anine så syk at hun må legges inn på Ahus. Det skal lønne seg. Hun begynner å bli bedre, med folk som sjekker på henne hele tiden og nye medisiner. Hun har sitt eget lille rom. Psykosen dabber sakte men sikkert av.

– Alt ble stille rundt meg. Jeg synes det var så rart. “Er det sånn her det skal være?” tenkte jeg. Det her er jo kjempefredfullt. Likevel var det litt ubehagelig, for det ble nesten for stille. Jeg veksla mellom å nervøst vente på at noe skulle skje, til å synes at det var en helt nydelig følelse. Da jeg først kom hjem, gikk jeg ut til mamma og bare: “Mamma, nå, nå er det stille!”

PSYKOSE1110

Psykose er en tilstand som mange misforstår. Skulle man basert seg på hva man har hørt i media, er psykose synonymt med schizofreni, det er mest typisk for menn og man får episoder hvor man begår vold mot andre - gjerne utløst av rus. Det ligger i sin natur at disse psykoseepisodene som ender i vold, får medieoppmerksomhet.

Det er utfordrende å gjenkjenne psykose, når disse eksemplene blir grunnlaget for hva man legger i psykosebegrepet. Psykose har ikke et like “typisk” ansikt som mange kanskje tror. På grunn av stereotypene rundt psykose, har Anine opplevd problemer knyttet til det å fortelle om denne tiden i livet sitt.

– Når jeg forklarer hva som skjedde med meg, så får jeg høre: “Åja, du er schizofren”. Nei, jeg hadde psykose. Folk skjønner ikke forskjellen. Jeg syns man egentlig kunne snakket mer om akkurat hva psykose er, at det egentlig ikke er så farlig for andre, og at det er mer normalt enn man tror.

Så: Akkurat hva er psykose? For å svare på dette, har vi tatt en prat med Wenche ten Velden Hegelstad fra TIPS i Stavanger.

Wenche ten Velden Hegelstad er leder for TIPS i Stavanger (TIdlig oppdagelse og intervensjon ved PSykose). Foto: Lise Aasbø, Stavanger Universitetssjukehus

– Psykose er et paraplybegrep. For eksempel er schizofreni en tilbakevendende eller langvarig psykose, med noen flere andre kriterier som også skal til. Det er den ene enden av spekteret. Så har du den andre enden av spekteret, som er nærpsykotiske opplevelser, noe alle kan ha og ofte er forbigående.

I desember kom en oppsiktsvekkende studie hvor 1 av 3 ungdommer, i snitt 14 år gamle, rapporterte at de har opplevd psykoselignende symptomer. Dette er ikke det samme som å ha en psykose, men kan likevel være viktig for det preventive arbeidet.

Psykose-symptomer innebærer blant annet sanseforstyrrelser eller forstyrrelser i oppfatningen som bryter med det de fleste vil tenke er virkeligheten, forklarer ten Velden Hegelstad.

Det kan bety hallusinasjoner, altså forstyrrelser i hva man hører, ser, smaker, lukter eller kjenner på kroppen. Eller så kan man ha oppfatninger som er helt egne, og ingen andre deler. Det er dette man kaller en vrangforestilling. Vrangforestillingen kan omhandle en selv, og da er dette noe man kaller selvhenføring. Desorganiserte symptomer er også vanlig, altså vansker med å samle tankene. Andre kan merke dette hvis en person ikke snakker sammenhengende.

Hvis noen alltid har oppført seg på en viss måte, så er nok ikke dette psykose, for psykose innebærer en endring. Videre forklarer ten Velden Hegelstad hva som gjør visse opplevelser potensielt problematiske.

– Hvis du tror du hører noen rope navnet ditt, eller at du føler du kan høre en ringeklokke før du sovner, så er ikke dette psykose. Det handler om frekvens og intensitet. Hvis du derimot begynner å høre hele setninger, ikke bare navnet ditt, og det begynner å forstyrre deg, så har man kanskje behov for hjelp. Særlig hvis stemmene sier noe negativt.

Videre oppklarer hun forestillingen om kjønnsforskjeller ved psykose.

– Når det kommer til debutalderen for psykose, er det ganske jevn fordeling mellom menn og kvinner. Felles for disse er at psykose rammer de unge. Det meste av psykoseforskningen har tradisjonelt vært på schizofreni. Da ser man en overvekt av menn som er litt yngre, og det er en liten overvekt av menn som har de mest alvorlige schizofrenilidelsene. I dag ser man mer på hele spekteret, inkludert de nærpsykotiske opplevelsene.

En ting ten Velden Hegelstad vil at studentene skal ha klart for seg, er prognosene hvis man først opplever psykose.

– Man kan bli helt frisk. Vi fulgte en gruppe med alvorlige psykoselidelser, hvor omtrent en tredjedel ble helt friske etter 10 år. Nesten to tredjedeler vil ha sårbarhet for nye psykoser i en lengre periode, men kan leve ganske godt med det. Bare en tiendedel vil ha kroniske plager.

Hva skal man passe på?

Triggere for psykose er blant annet stress, lite søvn og rus. Dette er faktorer som er tilstede i studietiden - noen flytter til en ny by, og skal holde tritt med både studier, jobb og ny omgangskrets. Noen prøver kanskje narkotiske rusmidler for første gang.

Andre psykiske lidelser kan gi økt sårbarhet for å få psykose, som bipolar lidelse eller alvorlig depresjon. Man kan også ha en sårbarhet for å få psykose, uten at man har andre psykiske lidelser. For at studenter best skal kunne navigere dette, gir ten Velden Hegelstad tips.

– Helst skal man unngå rusmidler helt, la det være sagt. Hvis man har reagert med paranoia når man prøvd et rusmiddel, skal man ikke bruke det stoffet mer, fordi da har man en sårbarhet. Hvis en som røyker sigaretter får hjerteinfarkt, får man beskjed om at man ikke skal røyke mer, selv om røyking selvsagt er farlig for alle. Det samme gjelder de som får paranoia etter å ha røyka hasj. Kanskje man da heller tar en øl neste gang.

For personer med psykosesårbarhet, kan enkelte rusmidler innebære høyere risiko enn alkohol. Foto: Thayra Michelle Bogdan.

Hegelstad er opptatt av at man sier i fra til noen dersom man har en episode som innebærer psykosesymptomer, fordi det kan være skummelt.

– Kjenner du på “noia”, så må du ikke være redd for å ringe noen når det skjer. Drit i om du får kjeft for å ha brukt stoff, sånn at det ikke setter seg. Det kan man få traumer av. Det er kjempeskummelt med “bad trip”. Selv hvis man ikke får en alvorlig psykoselidelse av det, så er det noe man kan trenge hjelp til å bearbeide.

Tilbud for Oslo-studentene

Psykose er en tilstand som er tidskritisk å få behandlet, slik at man har best mulig utgangspunkt for å unngå en langvarig og kronisk psykoselidelse. Noen studenter folkeregistrerer seg ikke i Oslo, og beholder dermed fastlegen sin i hjemmekommunen. Hvis man får psykose, er det ikke sikkert at man rekker en tur hjem så raskt som man burde.

Oslo-studenter som er tilknyttet et lærested med SiO-avtale, kan benytte seg av SiO sitt tilbud for psykisk helse og veiledning. Man kan selv ta kontakt uten henvisning fra fastlegen, og dermed er dette er et naturlig sted for en student å oppsøke. Hvordan blir man i så fall tatt i mot hvis man mistenker at man har eller har hatt psykose?

Reklame for SiO Helse ved et av SiO Athletica sine treningssentre. Foto: Thayra Michelle Bogdan

Psykologspesialist Siri Gjerdråker hos SiO Helse forklarer at tilbudet er ment som en lavterskeltjeneste for korttidsoppfølging av milde til moderate psykiske utfordringer.

– I praksis er alle studenter knyttet til våre studiesteder velkomne til å ta kontakt, uavhengig av problemstilling. Hvis en student i inntaksskjemaet oppgir tydelige beskrivelser av psykosesymptomer, kan svaret vårt være en oppfordring om å kontakte fastlegen. Vi forsøker da å gi veiledning om hvordan man går frem i den prosessen. Hvis psykose blir mistenkt litt seinere, i en behovssamtale, hender det vi henviser videre til for eksempel spesialisthelsetjenesten.

Psykotiske tilstander er prioritert for rask helsehjelp i helsevesenet. Det betyr at ventetiden er kort, i mange tilfeller under én uke, forklarer Gjerdråker. Slike tilstander blir tatt på alvor i flere ledd.

– Ved akutte tilstander gis det øyeblikkelig hjelp. Det er derfor ikke snakk om særlig ventetid. Likevel er vi opptatt av smidige overføringer, og forsøker å følge studenten frem til vi vet at riktig hjelp er på plass.

Ut med tabu, inn med raushet

I dag reflekterer Anine rundt hvordan hun ble oppfattet av de rundt seg, og støtten hun fikk.

– En gang i gymtimen så trodde jeg at venninna mi ropte på meg, og da ropte jeg tilbake. Jeg fikk så mange rare blikk, og fikk så panikk, for jeg innså at jeg hadde dummet meg ut foran hele gymsalen. Det var kjempeflaut. Folk trodde allerede at jeg var gæren, og så dreiv jeg og skreik ut i løse lufta.

Hun gikk derfor tilbake til garderoben, og la seg der for å gråte. Folk kom inn for å sjekke om det gikk bra med henne. Hun klarte ikke å gi uttrykk for at hun var takknemlig for det da.

– Det kan være vanskelig å trøste noen i en sånn episode. Kanskje noen blir betrygga av det, men jeg ble ikke det, for jeg hadde så lite tillit til alt. Jeg satt jo veldig fast i det at jeg ikke trodde noen var ekte.

Anine understreker viktigheten av raushet og åpenhet for de rundt seg.

– Jeg tror de rundt meg merka at jeg var syk, før jeg merka det selv. Blikket mitt røpte mye. Jeg var veldig på vakt, og dreiv og nistirra på veggene. Det ble ikke kommentert før jeg begynte å snakke høyt med meg selv. Jeg tror vennene mine var redde for å si at jeg oppførte meg rart, men jeg hadde jo satt pris på det. De trodde jeg hadde fått i meg noe, altså at jeg var rusa. Det var jeg ikke, jeg hadde “bare” psykose.

Psykose er en tilstand som ikke har kommet opp og frem i lyset, slik som andre tilstander som ADHD, autisme og angst, mener ten Velden Hegelstad fra TIPS. Når tvilen rår om hvordan en psykosetilstand ser ut blant befolkningen, reflekterer hun rundt om det i denne konteksten kan være fordelaktig å ha en typisk og utvilsom psykose.

– Vi ser tegn på at de som får den mer voldsomme og akutte psykosevarianten, er lettere å oppdage og behandle, sammenlignet med de som får den mer seige og snikende varianten. For spesielt de pårørende, kan en begynnende psykose ligne på andre psykiske lidelser, som for eksempel depresjon. Personen trekker seg da gjerne unna. Kanskje de som får en tydeligere psykose har fordelen med at helsepersonell kan komme tidligere på banen.

Mange studenter bor ikke med familie eller venner, men i kollektiv hvor man ikke kjenner de man bor med så godt. Det gjør studenter ekstra sårbare, og at studievenner blir ekstra viktige. Gjerdråker fra SiO understreker viktigheten av nettverk rundt seg, også i studietiden.

– Ofte vil venner og familie legge merke til endringer hos personer som utvikler psykose, og de kan være en viktig ressurs for å hjelpe denne gruppen med å komme i kontakt med riktig helsehjelp

Hegelstad kommer med et klart eksempel på hvorfor det er viktig at man har folk rundt seg som følger med.

– De som kommer inn med de mest alvorlige psykosevariantene er ofte de som har hatt de stille symptomene, og gjerne de som allerede har trukket seg tilbake fra sosiale fellesskap.

Hun har derfor en klar oppfordring til alle studenter:

– Ikke la folk gå usynlige rundt på Blindern, Pilestredet, eller hvor enn det måtte være. Hal de inn.

Viktigheten med folk rundt seg reflekteres i SiO sin praksis, som forklart av Gjerdråker.

– Dersom vi får tillatelse fra studenten, kan vi også ta kontakt med viktige familiemedlemmer eller venner for å sikre at studenten har god støtte rundt seg. Studenten bestemmer dette selv, siden vi har taushetsplikt. Ofte er dette likevel en god og hensiktsmessig løsning.

Mistenker du at du har psykose?

Oslo har ikke ett nummer man kan ringe for psykoseproblematikk, slik som i Stavanger. Her er en oversikt over hvilken tjeneste man skal ringe, ut fra hvilken bydel man bor i.

Ressurs for de som har eller har hatt psykose, eller pårørende. Utarbeidet av TIPS Sør-Øst:

https://www.psykose-bipolar.no/