Bokhylla til Oscar

Denne unnskyldningen av en bokhylle er karakterisert av to ting. For det første finner vi det vi ellers også finner hos enhver annen ung mann. Vi ser omrisset av en som prøver forsiktig å skape seg en samling bøker som han med tiden forhåpentligvis kan kalle sitt eget bibliotek. I dette bibliotekets spede begynnelse har Oscar funnet Albert Camus’ Pesten, Dag Solstads Genanse og Verdighet, og en bok av T.S. Eliot og to Haruki Murakami bøker (selv som tidligere redaksjonsleder har ved flere anledninger vist sin store misnøye for den sistnevnte forfatteren). Alt i alt virker denne delen av bokhylla som om Oscar vil bygge sitt eget bibliotek nå som han har flyttet hjemmefra, men vet ikke helt hvor han skal starte så det blir litt ymse og usammengende, men ingenting skamfullt.

Resten av bøkene bærer tydelig preg av å være pensumlitteratur som man ikke helt vet hva man skal gjøre med etter eksamen. Skulle du kanskje selge disse for prisen av en god kveld ute? Nja, Oscar virker som typen som har knyttet altfor mye sentimentalverdi til å kvitte seg med sine eneste følelsesvenner som har holdt han med selskap gjennom så mange ensomme kvelder. Nei, de skal få stå her på toppen av klesskapet og samle støv.

Men det er litt av hvert av pensum da! Det skal Oscar ha. Det er vanskelig å plassere konkret hva Oscar har studert. Det virker som om han har tatt et plukk-og-mix (still spørsmål etterpå) studie. Jeg noterer meg filosofi, statsvitenskap, utviklingsstudie, historie, religionsvitenskap, og metodebøker av en rekke ulike slag. Det spriker i alle retninger uten om et ord; DEVELOPMENT - om ikke dette er den siste tind unge menn klatrer for å bli performative, så vet ikke jeg.

Noen bøker føyer deg ikke nødvendigvis i den ene haugen eller den andre og trengs å løftes frem. Gullkorene er Poor Economics av Abhijit Banerjee og Esther Duflo, Profeten og proletariatet av Chris Harman og Jean-Paul Sartes Politiske skrifter. Toppen av kransekaka er Carbon Democracy av Timothy Mitchel. Dette er en bok min foreleser i midtøstens moderne historie anbefalte etter forelesningen om olje, autokrati og den globale økonomien. Kanskje sitter det en dypsittende, men ubevisst, skyldfølelse i Oscar for å være fra Norges oljehovedstad.

Jeg vet ikke hvor mye litteratur for nytelse som ligger i denne bokhylla, men det er ikke mye. Dette virker for det meste som pliktlesing, men det er lesing, det også!