Jeg har alltid vært en jente, aldri en G. Men disse to ordene skulle bli ett.

Da jeg dro til Kadetten var jeg sikker på både mål og mening i min tur. Etter flere år med leting og forundring over løsningen til hvordan en jente kan bli en G hadde jeg endelig funnet svaret. Den nye, urbane festivalen i Sandvika.

Allerede to minutter etter ankomst ved Sandvikas togstasjon innså jeg at den første feilen allerede var blitt gjort. Jeg hadde jo helt glemt å tenke på klærne, min “stil”, og rett som det var gikk jeg ikledd en helt standard rød t-skjorte og en ordinær olabukse. Det strømmet på med Ger i utallige G-antrekk og der gikk jeg som en hvilken som helst annen person iført en rød t-skjorte og en ordinær olabukse. Selvom jeg kun var en jente på dette tidspunktet, var jeg likevel en jente med et ess i ermet. Nederst i sekken hadde jeg nemlig en ekstra blomsterkjole. Jeg snudde meg til venninnen min med et lurt smil. - Alltid en blomsterkjole for mye enn en blomsterkjole for lite, som jeg pleier å si, sa jeg og blunket hemmelighetsfullt.

Jente i rød t-skjorte og ordinær olabukse.

Så bar det av sted til nærmeste rosa porta potty for å skifte. Ved hjelp av en god dose balanse og en hjelpende hånd fikk jeg på meg blomsterkjolen. Jeg følte meg straks mye bedre, så bra at jeg valgte å prøve meg på en liten G-dans allerede her. Det var da jeg innså det, enda en hindring! Blomsterkjolen som skulle være min redning skulle vise seg å bli min værste fiende! Kjolen var jaggu så trang at jeg ikke fikk løftet armene høyere enn skulderhøyde. Men skammen over den standard røde t-skjorten og den ordinære olabuksen lå fortsatt ferskt i minne, og jeg sa derfor til meg selv: - Hvor ille kan det gå?. Veldig, viste det seg.

Jente utenfor rosa porta potty prøver seg på Gdans.

Jeg startet ferden mot publikumsmengden. Aldri før har jeg vært vitne til så mange Gs. Følelsen jeg kjente på var en blanding av fornemmelse, frykt og beundring. Jeg hørte ord som “snipp” “flop” og “pow” rundt meg, og jeg noterte ned lingoen på en notisblokk jeg også hadde med meg i sekken, som i stad lå over blomsterkjolen, men nå under den standard røde t-skjorten og den ordinære olabuksen. -Sluppi woy rundt gutta, Tylor går på om fem kule minutos,” hørte jeg en stemme rope bak meg. Det ble klart for meg at Tylor var en sanger jeg måtte se om jeg skulle bli en fullstendig G.

Jente får kun armene opp til skulderhøyde.

Mens både hip og hop beats fylte min kropp, kunne jeg ikke la være å tenke at jeg nok var blitt en G nå. Så skjedde det. Øyeblikket jeg vil skammes over for resten av mitt liv. Tylor sto på scenen, snakket om Norge, publikum, hvor fint det var å spille for oss. -I wanna see everyone’s hands in the air, sa han. Panikken slo meg, kroppen begynte å skjelve og jeg så raskt rundt meg etter en løsning. - Hey, everyone in the back, put your fucking hands up, sa Tylor til meg og alle andre, men, mest meg fordi jeg hadde armene mine ned. Jeg prøvde, jeg prøvde virkelig, men uansett hvor hardt jeg dro, kom ikke armene høyere enn skulderhøyde. Det var et tapt løp, en tragedie, et synkende skip. Jeg måtte innse, at Ingrid, du blir aldri en G(ente), du vil for alltid kun være en jente.