Familiens fundament, en ekstra mor, en glemt minoritet. Med Mexico By på 1970-tallet som bakteppet, hedrer Alfonso Quarón de kvinnene som blir tatt for gitt.

Roma forteller historien om Cleo. En mixteker som er hushjelp for en middelklasse familie i Colonia Roma, Mexico. I løpet av filmen ser vi kontrastene mellom Cleos arbeidsliv, forholdet til en raknende kjernefamilie og et ustabilt kjærlighetsforhold. Samtidig får vi innblikk i Romas klima på 70-tallet, med studentopprør og undertrykkelse av minoriteter.

I 2013 sanket regissør Alfonso Cuarón syv Oscar statuetter for dramafilmen Gravity. Han er en allsidig mann som huskes for alt fra dystopien Children of Men til familiefilmen Harry Potter og Fangen fra Azkaban. Den mexicanske regissøren er anerkjent for å fortelle historier om knuste samfunn med storslåtte bilder. Etter fem år er han endelig tilbake med en dramafilm sterkt basert på sine egen oppvekst. Roma er dedikert til «Libo», Cuaróns egen hushjelp som barn.

Filmen er distribuert av Netflix, men er langt fra en «typisk» strømme-filmer. Om du skal sette på en film som spilles i bakgrunnen mens du er på mobilen eller driver med andre ting, er ikke Roma riktig valg. Filmen er tregt bygd opp med fokus på karakterutvikling ovenfor spenning, preget av tung dialog og kryptiske scener. Her gjelder det å ikke miste et sekund, da det kan føre til at du går glipp av den emosjonelle reisen filmen ønsker å ta deg med på.

Utradisjonelt nok skal ikke Roma vises på kino, i hvert fall ikke overalt. Filmen blir vist på kinolerretet i et knippe land, blant annet på cinemateket i Oslo, men det er kun for at filmen skal kvalifiseres som Oscar kandidat til neste års utdeling. Om Roma er begynnelsen på strømmetjenestens satsning på kunstfilmer, kan de redefinere folkets oppfatning av Netflix som profesjonell filmdistributør.

Kilde: Carlos Somonte

Anonyme kvinner
Det er mye nytt ved Cuaróns ferske film. Han går fra et stjernespekket verk som Gravity, med Sandra Bullock og George Clooney i hovedrollene, til en film fylt med ukjente navn for folk flest. Hovedkarakteren Cleo spilles av Yalitza Aparicio og Roma er hennes skuespillerdebut. Få kan skryte på seg en så lovende start. Aparicio spiller ypperlig som en stille og innesluttet kvinne, men klarer likevel å være sårbar når det trengs. Hun bærer hele filmen og filmtitternes investering på sine skuldre.

Det største navnet på plakaten er den mexicanske teaterskuespilleren Marina de Tavira som spiller moren Sofia og Cleos arbeidsgiver. Selv om hun kun skimtes i bakgrunnen er hun muligens den nest-viktigste karakteren i filmen. Cuarón har gjennom fortellingen til Sofia skrevet et takkebrev til sin egen mor, om hvordan hun jobbet så hardt for å holde familien sammen gjennom trøblete tider.

Svart-hvitt kvikksand
Cuarón, også Romas kinematograf, har lagt fra seg de spektakulære scenene vi kjenner han for og fokuserer heller på enkle scener overøst med små, viktige detaljer. Filmen vises i sort-hvitt, noe som fremhever Cuaróns ønske om å fokusere på det simple. Her er det ingen episke scener og oversaturerte farger som distraherer deg fra å følge Cleos historie. Likevel inneholder filmen vakre klipp fra Romas arkitektur og tilfredsstillende symmetri. Cuarón har virkelig utfordret seg selv med det nye prosjektet.

Et velkjent Quarón kjennetegn er hans tilnærming til tid. Scener er ofte langdragene hvor man følger en person hele veien fra A til B. Her er det ingen tidshopp om noen går på do eller vasker et gulv. En slik teknikk kan til tider være frustrerende for en utålmodig titter, men under andre tilfeller kan en scene fremstå mer dramatisk. Det er likevel noe man burde være klar over før man sette seg ned en fredagskveld fordi det, for det meste, ikke byr på en veldig spennende film opplevelse.

Kilde: Carlos Somonte

Politiske Sidesprang
Roma har nok å ta for seg kun med Cleos livssituasjon, men Cuarón lurer likevel inn flere politiske stikk. Selv om filmen ikke hadde trengt å være en samfunnskommentar, kun en historie om et liv, blir filmen mye fyldigere og forståelsesfull. Det først filmen starter med er en forklaring på hvordan forskjellige språk tekstes. Meksikansk skrives på vanlig måte mens morsmålet til Cleo, mixtekisk, rammes inn med ]klammerparentes. Det er en overtydelig måte å understreke klasseforskjellene på 70-tallet, siden Cleo og rest av arbeiderklasse vennene hennes er de eneste som prater med klammer.

De politiske undertonene overdøver aldri Cleos historie, noe som tydeligvis er viktig for Cuarón. Det er et øyeblikk i filmen som referer til Corpus Christi massakrene som fant sted i Mexico By, 1971. Studenter som løper for livet fra militante sivile, skyves til side og plasseres som bakgrunnsstøy når Cleo havner i en egen, personlig krise. For en gangs skyld er det hun, de kvinnene hun representerer, som er i fokus. Slik oppmerksomhet kan til tider bli absurd, spesielt i situasjoner som Corpus Christi hvor man i neste scene har glemt at massakren i det hele tatt skjedde.

Alternativ Fredags-kos
Det er deilig å se en stor Hollywood regissør være modig nok til å lage noe mer jordnært. Man trenger ikke dyre spesialeffekter for å ryste en hel kinosal, noe Cuarón bekrefter.

Roma er altså en film for de som har tålmodighet og sans for sære kunstfilmer. Teknisk er filmen utrolig godt utført. Jeg kan føle på hvor hardt Cuarón har jobbet for å presentere barndomsminnene sine. Likvel er det litt for lett å falle av når scener blir for trege og kjedelige.

Det er ikke hva du vanligvis forventer deg fra strømmetjenester som Netflix. Kanskje det var nettopp produksjonen av de 40 klisjefylt, nostalgi drevne tenåringsfilmene som trengtes for å ende opp med Roma som sluttprodukt.

Karakter: 7/10

Premiere: 14. Desember

Header: Participant Media