Hei bæibi? Ferdig med eksamen nå? Føler liksom vi har sett litt lite til hverandre i det siste? Vet du er opptatt med å være selvstendig karriere dame osv, men ja håper at du fortsatt husker oss i Skumma? Her har du i hvert fall ukas anbefalinger (miss u, ilu):

Julegenser på syre? Ja-takk!

Min anbefaling er å bruke julegenser hver dag i hele desember. Hvordan får man til dette? Finn, kjøp eller strikk en julegenser. Ta på deg julegenser. Se kul ut.
Hvorfor? Du blir i bedre humør. Folk som ser deg blir i bedre humør. Julenissen blir i bedre humør. Vinn- vinn for alle!

Julegenseren er selve symbolet på julehøytiden og er det sikreste tegnet på at det desember. Ingenting sier julestemning som en morsom, blinkende og fargerik julegenser (kanskje den til og med kan være litt vittig eller morsom). Julegenser er garantisten for å kurere vinterdepresjon og julestress. Alt går vekk, øyeblikket genseren tas på.

Fargene, den morsomme teksten, figurene, er det egentlig mulig å ha det dritt når du har på deg en julegenser?

Jeg anbefaler disse:

• Alt som lyser, blinker og lager lyd
• Alt med masse farger
• Alt med morsom tekst

Av: Tuva Marie Sørum

Virkelighetsflukt: The Florida project.

Man skulle vel kanskje tro at etter en intens uke med hjemmeeksamen om blant annet DENNE filmen, at jeg var blitt en smule lei? Men åh nei da du. The Florida project er nemlig en liten perle av en film. Regissert av Sean Baker. Vi blir dratt inn i verdenen til seks år gamle Moonee som lever med den unge alenemoren sin ,Halley på et motell rett ved Disneyland i Florida. Beboerne på motellet er på bristepunktet av konkurs, og klarer så vidt å betale den ukentlige leien til motellsjef Bobby (Willem Dafoe).

Vi ser denne vanskelige realiteten gjennom Moonee sitt perspektiv. Hun og vennene løper rundt ved motorveien og maser om penger til is av fremmede. Store deler av filmen er filmet nettopp med fokus på barna. Skuespillerprestasjonene til barna er stort sett mye improvisasjon, noe som virkelig suger oss inn i en fargerik og spennende virkelighetsflukt. Til å være en film uten et egentlig plott, er det utrolig hvordan Sean Baker og skuespillerne klarer å nyansere livssituasjonen og virkeligheten til en stadig større del av USA. Store deler av de andre beboerne på motellet er faktiske beboere i virkeligheten, noe som hjelper på filmens autentisitet.

Av: Astrid Tryggestad Sevre

Piratlastned hele Daria serien NÅ!

Der de fleste enkle lavbudsjetts tegneserier er sånne serier man vokser fra med tiden, er Daria det evige unntaket for meg. MTV-serien fra 90-tallet handler om Daria Morgendorffer, en mutt og misantropisk lesehest som prøver å komme seg gjennom high school. Skolen er selvfølgelig fylt med gjenger av de grunnete og dummeste karakterene, og lærerne er ikke mye bedre.

Darias karakter er hverken unik eller spesielt nyansert, og det er denne simplisiteten som gjør serien så god. Man slipper unna tragiske bakgrunnshistorier, makeover-troper og kleine forsøk på å gi dybde til en negativt innstilt karakter. Alle som har lidd seg gjennom de fasene av livet hvor folk rundt deg lever og ånder for meningsløse popularitetskonkurranser og er tunnellfokusert på å kline med hverandre, kan kjenne seg igjen. Og det helt uten å måtte gå i seg selv fordi man får en rekke hint om at det egentlig er du som er problemet (fuck you, She’s All That).

I tillegg til enkle, gode plot for hver episode er også serien en evig kindle til gode lesetips. Det finnes en liste over bøker Daria leser i serien Meta-TV-serien Sick Sad World er også en usedvanlig god running gag for sjangeren. Derfor har jeg tatovert tittelskjremen dens på armen.

Det har lenge vært snakk om en Daria-remake, og planene er lagt for en spinoff med Tracee Ellis Ross bak spakene. Grøss og gru sier bare jeg. Det eneste riktige er nok å piratnedlaste hele serien nå, fjerne sporene og aldri oppsøke Daria på nett igjen, så slipper du unna det som uunngåelig blir et makabert gull til gråstein-prosjekt.

Av: Sofie Martesdatter Granberg