Hudkreft, Oslos posør-pønkband

En rå og energisk gjeng tok over Blitz.

Jeg vet ikke hva du gjorde forrige lørdag, men jeg var på Blitz! Der var det boklansering av Fanny Vaager og Annika Linn Verdals «Bilde av en brennende Tesla», med DJ-sett av Radio Novas egne LNUA og Bra Trommis. Og ikke nok med det, Hudkreft hadde også et helt rått show den kvelden. Så bra, at selv om jeg måtte pisse som et helvete, så ble jeg for å ikke gå glipp av det.

Med fengende sangstekster, rå gitarspilling, og bass og trommer som du kjenner i hele kroppen, så ble det virkelig bra stemning i publikum. Og det med bare noen få tekniske problemer. Man merket at det er en god dynamikk mellom medlemmene i Hudkreft. De spiller hverandre gode og gir hverandre plass til å vise seg frem. Hudkreft sine konserter er noe for deg om du liker å moshe, eller å headbange i bakgrunnen. Jeg var i hvert fall helt gjennomsvett etter all dansingen.

Konsertopplevelsen fra scenen

Etter konserten tok jeg en prat med bandet. Jeg spurte Leah, hovedvokalist, og Stella, trommis, om hvordan de får liv i et publikum. Stella fortalte at hun prøver å spille med armer og bein og gjøre grimaser for å se mer engasjert ut. Leah sa at hun ikke tenker så mye på det, hun tenker mer på å levere noe som publikum kan kanskje ta imot.

Når de spiller for middelaldrene menn, som de har gjort flere ganger, så passer hun bare på å spille stødig, ifølge Leah. Men denne kvelden på Blitz prøvde hun heller å være litt ekstra gæren.

– Men du leker aldri deilig, sier Stella til Leah.

Roksana, bandets gitarist, sier at selv om det er dårlig, så danser og koser hun seg bare.


Foto: Sofie Martesdatter Granberg

Blitz ♥ Hudkreft

Mellom sangene fikk vi høre de artige historiene bak noen av tekstene deres. Som mannen som ikke ville la Leah og vennene hennes alene på togstasjonen og kalte seg selv «jentemonsteret». Eller da de så at noen hadde skrevet at «pønken er død og Hudkreft drepte den» på Blitz, og i stedet for å syte, skrev de heller en sang.

Bassist Johannes forteller fra scenen at noen hadde størket over Hudkreft på plakaten til konserten og skrevet «posørband». Men de forteller selv at Blitz har vært et sted de har hengt siden de gikk på ungdomskolen og gjennom videregående. Her har de alltid følt at de kan både være og fremføre.

Man merker det under konserten også, at Blitz er en komfortabel arena for dem å spille og et sted de kan finne på litt sprell. Leah leker med vokalen og stage-diver til og med under «Tid er penger». Favorittdelen min må kanskje være Johannes og Stella sin bass- og trommespilling i midten av «Pønken er dø og Hudkreft drepte den». Den kan man kjenne i hele kroppen og man blir helt revet med. Men høydepunktet må være under bridgen på «Jentemonstret», helt mot slutten, der Leah virkelig bygger opp spenningen og publikumet kjører hardt på med moshing og dansing.

Pilsing før konsert

Jeg spurte også bandet om de hadde noen ritualet før konserten. De svarte at de ikke hadde noen ritualer før konsert, de tar bare noen pils. Eller, Stella har fått seg et ritual, fordi hun har klart å spille på seg en skade. Så for første gang før en konsert varmet hun opp alene i en halvtime.

Finnes det en gylden regel på hvor mange pils man kan ta på show, lurer jeg på. Leah sier det er maks fire, mens Stella sier det er maks to, ellers så kan det dårlig. Og hva gjør man når det går dårlig? Stella mener at det er ikke så mye gjøre, annet enn å håpe på det beste og kanskje si unnskyld etterpå. Leah føler at det er mest synlig på henne om det blir for mye, fordi hun både spiller og synger. Så går det dårlig, kan det hende hun glemmer tekstene og begynner å bare synge visvas.

Jeg dro hjem en konsert opplevelse rikere og noen hundrelapper fattigere. Jeg måtte bare kjøpe med meg Hudkreft på plate også.

Hudkreft-vokalist Leah Røkke har tidligere vært med i Radio Nova.