Foto: privat.

Lenge Leve Filmmusikken

Har du noengang tenkt på hvorfor noen filmer henger med deg lenge etter du forlater kinosalen? Hvorfor noen filmer får tårene til å stå i øya, mens andre filmer er tvert imot fullstendig intetsigende?

Til tross for at jeg har viet 3 år av livet mitt til visuelle studier på universitetet så er musikk, og da spesielt filmmusikk, en interesse jeg setter svært høyt.

Hvorfor det?

Filmmusikk er et utrolig visuelt medium selv om det er audio. Se for deg at du er en komponist og skal koke frem følelsen av en postapokalyptisk verden hvor to mennesker skal sette ut på et umulig oppdrag, kanskje for å redde menneskeheten. Det krever et visuelt element for å adoptere filmen inn i musikken, og for at musikken skal bære filmens budskap videre. Slik som Gustavo Santaolalla i serieadapsjonen «The Last of Us».

Gustavo Santaolalla

I denne serien, opprinnelig kjent som videospillet fra Naughty Dog, ble det svært viktig å opprettholde en minimalistisk følelse i musikken. Den kunne ikke bli for mektig eller dypt, for Joel og Ellies verden er ikke akkurat preget av en lukrativ overflod. Musikken uten synth instrumenter og med kun et snev av elektriske gitarer, kunne like gjerne blitt spilt rundt et leirbål i skogen (kanskje ikke så lurt med clickers i nærheten) og det tilfører musikken en dimensjon av realisme. Gitarer, trommer og strykere er noen av de eldste instrumentene vi har, og de passer perfekt inn i «The Last of Us»

"The Last of Us", foto: HBO Max.

Jóhann Jóhannsson

Denis Villenueve er blitt et stadig mer kjent navn etter premieren på «Blade Runner 2049» i 2017 og "Dune" i 2021, men i sci-fi filmen «Arrival» (2016) lurer det seg en komponist jeg gjerne vil trekke frem i rampelyset.
Jóhann Jóhannsson var en islandsk komponist frem til hans tidlige død i 2018, og har skapt en rekke albumer av filmmusikk for Villenueve. Selv så jeg «Arrival» på kino med min far i 2016 og hadde sammenhengende gåsehud i en to-timers tid for dette er den råeste soundtracken jeg vet om. I motsetning til Santaolalla, bruker her Jóhannsson toner som høres fullstendig utenomjordiske ut. En kan ikke høre distinkte lyder av fingre mot strenger eller luft gjennom messing, et utrolig godt virkemiddel som gjør musikken til ren lyd. Dette gjør at filmen trekker din oppmerksomhet til seg, og den holder på en mektig autoritet. Dette er ikke en fjollete 80-talls rom-film, dette er blodig alvor. Musikken som er gjennomgående i hele filmen gir også et inntrykk av et allestedsnærvær av romvesenene, som undertrykker menneskenes posisjon i akkurat denne handlingen.

"Arrival", foto: United International Pictures.

Geoff Barrow

Alex Garlands «Ex Machina» kom ut i 2014 og er blant annet kjent for huset hvor filmen blir spilt inn (i Norge faktisk).
Jeg mener personlig at denne filmen fort kunne blitt ganske langdryg og kjedelig, hadde det ikke vært for Geoff Barrows stemningsfulle musikk. Like lumsk og kalkulerende som «AVA», lurer musikken oss til å håpe og tro på en rosenrød slutt på filmen. Det er som Barrow komponerer det «AVA» ikke sier, og det gjør henne (eller, det) om mulig enda skumlere. I motsetning til de tidligere komponistene er ikke dette albumet svært langt, men det har massevis av dybde. Barrow har dessuten komponert musikken til «Annihilation» (2018) sammen med Ben Salisbury, enda en film jeg gjerne snakker om i forhold til musikk.

"Ex Machina", foto: United International Pictures.

Så der har du tre veldig gode grunner til å se på litt film fremover, eller forslag til ny musikk du kan høre på trikken for litt skikkelig «main character» energi.
Filmmusikk er dessuten fabelaktig studiemusikk nå som eksamen lurer i horisonten for noen.

Honourable mentions:

  • Hans Zimmer
  • John Powell
  • John Williams
  • Vangelis
  • Alexandre Desplat