Det har pågått debatt rundt Felles klagenemnd og fuskesaker på universitetene de siste månedene. Nærmer vi oss nå slutten?

De fleste studenter vet at man ikke skal jukse på eksamen. Men hva som regnes som juks er ikke alltid helt sikkert. Det som derimot er sikkert, er at det er studentens eget ansvar å sette seg inn i fuskereglene. Disse varierer fra eksamen til eksamen, avhengig om du har eksamen muntlig, på skolen eller hjemme.

Selvplagiering

Å sitere andres verk er noe de fleste lærer tidlig i utdanningsløpet sitt. Men det er ikke alltid man lærer at man må sitere til seg selv og. Hvis du bruker ditt tidligere arbeid må du nemlig det.

Å plagiere, og selvplagiere, regnes som veldig alvorlig og kan resultere i utestengelse fra akademia i to semestre. Men nå har debatt rundt begrepet selvplagiering blitt tatt opp. For hvor går egentlig grensa?

En student fra Høgskolen i Innlandet (HINN) trodde hun hadde fulgt alle reglene på eksamenen sin. Så ble hun tatt i selvplagiering. På en konteeksamen brukte hun noe av det hun hadde skrevet på den eksamenen hun strøk på. Hun refererte til pensum, men hun måtte også referere til seg selv i tillegg til pensum, noe hun ikke gjorde. Etter å ha blitt utestengt i to semestre saksøkte hun staten, men tapte i tingretten. 17. november skal saken opp i lagmannsretten.

Hårfin balanse

Eksempelet over stiller et viktig spørsmål når det gjelder fusk. Hva slags arbeid skal regnes som akademisk nok til å måtte refereres til?

Studenten fra HINN refererte til en eksamen hun hadde strøket på. Altså en oppgave hun aldri hadde fått uttelling på. Betyr det at man må referere til sine egne notater fra forelesninger og, dersom man bruker det? Regjeringen har i sommer foreslått at bare oppgaver man får uttelling på (arbeidskrav, innleveringer, eksamener, osv.) skal refereres til. Hvordan retten stiller seg til dette er ennå ikke klart.

Ugyldige bestemmelser

Fuskesakene har ikke dukket opp helt uten videre. Det er nemlig slik at Felles klagenemnd, de som vurderer og straffer studenter i fuskesaker nasjonalt, hadde en leder som satt ulovlig i perioden 2022-sommeren 2023. Leder Marianne Klausen hadde blitt oppnevnt til en tredje periode. Ifølge loven kan et medlem i nemnda bare sitte i to perioder. Etter litt fram og tilbake kom Kunnskapsdepartementet fram til at Klausen måtte gå av. Nå diskuteres det om hva som skal skje med de omkring 200 sakene som ble vurdert under Klausens ulovlige lederskap.

Kunnskaps- og høyere utdanningsminister Sandra Borch uttalte til Studentnyhetene at det antageligvis ikke er alle sakene som blir vurdert på nytt igjen. Statsråden mener derimot at universitetene må ta større ansvar for å lære studentene fuskereglene, noe som tidligere har blitt påpekt er studentenes ansvar. Hør hele intervjuet med statsråd Borch her.

Tingretten mener de er gyldige

To studenter som ble vurdert under Marianne Klausens ulovlige medlemskap gikk til retten på at straffen deres er ugyldig fordi Marianne Klausen satt ulovlig i nemnda. Dette var Oslo og Sør-Rogaland tingrett uenig i. De mener at ett medlem ikke er nok til å påvirke beslutningen til resten av nemnda som ikke satt ugyldig. Studentene har nå anket saken direkte til Høyesterett. Om Høyesterett aksepterer anken er ikke sikkert ennå.

Studentenes rettssikkerhet

For mange virker disse sakene kanskje litt utenfor ens eget studentliv. Men en sak i Høyesterett kan ha store konsekvenser for samfunnet, for en dom i Høyesterett må hele landet følge. Dette kan for eksempel føre til at alle de 200 sakene må vurderes på nytt. Eller hvis studenten fra HINN tar saken til Høyesterett og vinner er det mulig det blir lov til å sitere til eget arbeid man ikke får uttelling på.

Generelt er dette viktig for alle studenters rettssikkerhet. Disse dommene vil legge føringer på hvordan fuskesaker blir behandlet framover. Og det kan få konsekvenser for alle. Inkludert deg.

Hør mer om fuskesakene og Felles klagenemnd her.