Det er bare to uker igjen av året, og nå kan julefreden endelig senke seg – Nova Noir har sluppet årets toppliste.
Mens Karl Johan renner over av med hodeløse høns og studentene fikser de siste hjemmelagde pakkene, har filmredaksjonen Nova Noir slitt med en helt annen type hodebry:
Vi har nemlig kåret årets beste filmer.
En prosess som krever mange runder, med krangling, sabotering, forsvarstaler og poenggivning.
Tradisjon tro teller vi alle filmer som har vært tilgjengelige i Norge mellom desember i fjor og november i år. Det betyr at noen filmer man tenker på som fjorårets, faktisk lander i 2023-lista isteden.
Når 17 filmelskere skal enes om en toppliste, er det riktignok helt umulig bli enig om en definitiv rangering. Nedenfor finner du dermed ti filmer, hvorav de tre nederste er de vi stemte frem som aller, aller best.
Resten er personlige, hjertelig anbefalinger fra redaksjonen.
I fjor meldte jeg at vi skulle se «Troll» på årets liste, men akk! Krysser fingrene for at «Troll 2» en dag tar både reint bord på Amandaprisutdelingen og pallplass på vår fremtidige toppliste.
Takk for i år!
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Barbie
Foto: Warner Bros
Årets filmhøydepunkt var utvilsomt 21. juli, premieredatoen til «Barbie» og «Oppenheimer». Og det er spesielt «Barbie» jeg vil trekke frem, filmen som varmer selv en dunkel skrekkfanatiker som meg.
Barbie (Margot Robbie) er både en forlengelse av det lille barnet vi har inne i oss, og vokaliseringen av de voksne menneskene vi er blitt. «Barbie» går fra å være en lattermild pirk på samfunnets kjønnsnormer, til å presentere en direkte tolkning av hvordan det er å vokse opp i mannsdominerte miljøer – særlig for kvinner og folk som ikke er menn.
Jeg må oppriktig innrømme at jeg var nødt til å se filmen to ganger, før jeg forstod hva regissør Greta Gerwig hadde laget. For «Barbie» er faktisk en fantastisk empatisk film; den er morsom, snill, ærlig, smart og enormt bevisst på hva som er viktig for oss som lekte med disse dukkene for femten/tjue år siden.
Anbefalt av Aurora Flesjø.
Avatar: The Way of Water
Foto: Disney
Jeg var ti år gammel da jeg så «Avatar» (2009) for første gang. Siden da har jeg vært nostalgisk knyttet til filmen, og naturlig nok oppfølgeren også.
«Avatar: The Way of Water» er først og fremst en fantastisk visuelt slående film. Jeg tror folk glemmer at denne filmen er laget i studio med datagenerering og motion-capture. Vannscenene i seg selv, burde være argument nok til å gi den minst 2,5 stjerner på Letterboxd. Det er beundringsverdig hvor helthetlig sci-fi universet til regissør James Cameron er.
På tross av lengden synes jeg alle burde se filmen, mest for budskapet. Vi lever i en verden preget av klimakrise, økonomiske utfordringer og krig. Vi ødelegger hverandre i rekordtempo uten å stoppe for å tenke over hvorfor vi egentlig er her. Na’viene har i alle fall rett fokuset på plass, kanskje vi også burde tenke oss litt om?
Anbefalt av Karin Grette.
The Whale
Foto: Nordisk Film Distribusjon
Under Oscar-utdelingen i år vant «The Whale» beste kvinnelig birolle, beste kostyme og sminke, og beste mannlige hovedrolle - til vår godeste Brendan Fraser!
Fraser spiller en svært overvektig mann med navn Charlie, en online engelsklærer som prøver å få kontakten med sin i lite imøtekommende tenåringsdatter Ellie (Sadie Sink). Isolert i sitt eget hjem får han likevel noe besøk. Venninne Liz (Hong Chau) som fraråder ham i å ta kontakt med datteren, og Thomas (Ty Simpkins) som prøver å få han til å tro på Gud.
Hele handlingen skjer rundt sofaen til Charlie og inne i leiligheten hans. Dette gir filmen et klaustrofobisk preg. Filmen har en god og rørende vending mot slutten, som overrasker til tross for at filmen ellers kan føles flat. «The Whale» tar opp temaer som familiedynamikk, kjærlighet, religion og skeivhet på en elegant og fin måte. Det er helt klart en film jeg anbefaler å se en dag du ønsker å hulke-gråte.
Anbefalt av Hedda Baanrud.
Pus med støvler: Et siste ønske
Foto: Universal Studios
Jeg synes dette er den desidert beste barnefilmen som har kommet ut på en god del år. Attpåtil er det også absolutt en av de beste filmene som kom ut i 2023?! Jeg påstår det.
Jeg forventet ikke så meget da jeg steg inn i kinomørket, men herregud som jeg var blåst av banen da jeg gikk ut igjen. Født på ny på mange måter. En søt og tullete film om en pus med støvler? Lame. En episk historie om en eplekjekk katt som plutselig innser at han er like dødelig som alle andre og innser at han har gjort mange feil i livet han nå angrer på? Ja takk.
For det er nettopp dette jeg liker med denne filmen. Den upåklagelige historiefortellingen. Her har du en fargerik barnefilm med eventyrfigurer og fortellingen om en ønskestjerne. Samtidig har den en seriøs undertone om dødsangst, eksistensialisme og å ta ansvar for eget liv. Formidabel for å felle noen juletårer, både av latter, sorg, redsel og ren og skjær beundring.
Anbefalt av Astrid Ottmann-Knoph.
Banshees of Insherin
Foto: 20th Century Studios
«The Banshees of Inisherin» er den nyeste filmen i rekken av humoristiske, mørke irske filmer. På manus og regi har vi auteuren Martin McDonaugh («In Bruges»). Med på laget har han sine to favoritter i hovedrollene; Colin Farrell og Brendan Gleeson.
McDonaugh har igjen tatt oss med til fedrelandet, på den fiktive øyen Inisherin utenfor Irland. Der alle kjenner alle, kanskje litt for godt. Vi følger Pádraic og Colm, to livslange venner som finner seg i det man kan definere som en giftig bromance. For hva gjør man egentlig når din beste venn ikke vil være det lenger?
McDonagh er kjent for å lage filmer med måte. Ikke fordi han kan, men fordi han har noe å formidle. Banshees er på ingen måte et unntak. En film som er like vakker og trist som den er morsom og mørk. Som uten tvil kommer til å havne på min liste over de beste filmene noensinne.
Anbefalt av Michelle Sandman.
Asteroid City
Foto: Pop. 87 Productions
Hvis jeg skulle gjettet hvilken film jeg kom til å like best i 2023, ville jeg aldri ha tippet en Wes Anderson-film. Han regnes ofte som vår tids mest estetiske regissør, og av kritikerne regnes han som noe substansløs. Personlig befinner jeg meg et sted midt på treet, mellom å elske ham og ikke helt forstå ham.
Augie (Jason Schwartzman) reiser med sine fire barn til en liten ørkenlandsby, for å delta i en stjernekikkingskonkurranse. Han venter også på et passende tidspunkt å fortelle at moren deres er død. Både barna og Augie trenger tid til å pleie sorgen, men livet byr dessverre ikke på kunstnerisk pause. Plutselig befinner landsbyen seg midt i en potensiell romvesen-invasjon.
«Asteroid City» er Andersons hittil mest abstrakte film, men samtidig en nær og personlig utforskning av kunst. Hvorfor lager vi kunst? Hvorfor er jeg her? Hva er meningen med livet? Hvorfor brenner jeg hånden min på stekeplata?
Anbefalt av Anne Halsa.
Spider-Man: Across the Spider-Verse
Foto: Sony / SF Studios
Det er nesten helt utenkelig at oppfølgeren til Nova Noirs førsteplass i 2019, ikke får samme plass på årets liste. Men det er faktisk sant.
Ikke la det lure deg, for «Across the Spider-Verse» er en utmerket oppfølger til «Into the Spider-Verse» (2019). Vi får se Miles Morales takle nye utfordringer og Gwen Stacy er tilbake som Spider-Woman. De bygger verden videre og introduserer gamle og nye favoritter fra universet.
«Across the Spider-Verse» er i mine øyne den beste Spider-Man filmen til dags dato (det gjelder også live-action filmene). Siste kapittel i Miles Morales historie, er fortsatt uten dato, men jeg kan nesten ikke vente.
Anbefalt av Arthur Kristoffer Ringø Nilsen.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
#3 - Aftersun
Foto: Arthaus
I «Aftersun» drar vi tilbake til 90-tallet, hvor vi får vi være med Calum (Paul Mescal) og datteren hans Sophie (Frankie Corio) på ferie i Tyrkia. Bak fasaden av basseng og iskrem, finnes det et mørke som Sophie ikke kan redde faren sin fra.
Dette er en underfortalt perle, som langsomt griper tak i seeren. Et lappeteppe av minner som får oss til å se tilbake på egne liv, og det øyeblikket vi mistet noe av vår egen uskyld som barn. Den er like morsom som den er sår og en ny personlig favoritt.
Skål for et nytt mesterverk, og for at vi aldri kan høre på «Under Pressure» uten å gråte igjen. «Why can't we give love that one more chance», eller hva?
Anbefalt av Embla Åslein.
#2 - Past Lives
Foto: Ymer Media AS
Når Noras familie emigrerer til Amerika fra Sør-Korea, etterlater hun barndomsvennen Hae Sung. 20 år senere, når Nora er gift, møtes de igjen og hun blir tvunget til å konfrontere følelsene sine og reflektere over de ulike relasjonene.
«Past Lives» er en unik kjærlighetshistorie som utforsker skjebne, forelskelse, lojalitet og det store spørsmålet «what if?». En film fylt av spennende karakterer med fantastisk kjemi og dynamikk. Karakterene føles som ekte mennesker, mennesker man kjenner seg igjen i.
Selv om omstendighetene i filmen kan være litt ukjente for de fleste av oss, er tematikken like kjent for de fleste. Kjærligheten er komplisert og «Past Lives» skildrer den bedre enn de fleste moderne filmene jeg har sett på veldig lenge. Et trekantdrama hvor du heier på alle partene.
Anbefalt av Johannes Bjørang.
#1 - Oppenheimer
Foto: Universal Studios
Now I am become death, the destroyer of worlds.
«Oppenheimer» handler om J. Robert Oppenheimer (Cillian Murphy), og hvordan hans interesse for fysikk ledet han til atombomben. Filmen tar for seg alt som skjer før, under og etter utviklingen av atombomben, i tillegg til et spesielt fokus på konflikten med Lewis Strauss (Robert Downey Jr.) og sikkerhetskommisjonen i USA.
Personlig har jeg fortsatt ikke sluttet å tenke på denne filmen. Kall den mitt Romerriket om du vil. Filmen preges av kreative praktiske løsninger, fantastisk musikk og storslagne sett. Er man fan av regissøren Christopher Nolan fra før, blir man neppe skuffet over denne filmen.
Oppenheimer ble kåret til årets film av redaksjonen i Nova Noir. Dette er kanskje tidenes filmbro-valg, men allikevel en film som jeg synes fortjener førsteplassen.
Anbefalt av Karin Grette.