Du har kanskje sett det før? Det brune bygget med store vinduer, som ligger klemt mellom Chateau Neuf og Menighetsfakultetet på den ene siden, og Politihøgskolen på den andre siden. Dette er Norges musikkhøgskole.

Du har kanskje til og med møtt en av oss på byen! En av oss som studerer på Norges musikkhøgskole (oftest kalt NMH). Men ikke alle vet hva vi holder på med. Hva gjør egentlig studentene på denne skolen?

Opptakskravene på NMH er skyhøye, og skal du studere der må du være en av landets beste på ditt instrument, eller innen ditt felt, i din alder. Det finnes mange forskjellige studier innenfor klassisk musikk, jazz, folkemusikk og noe som kalles FRIKA (Frie Kandidatstudiet - hvor man kan studere om man vil jobbe på tvers av sjangre). I denne artikkelen vil mitt fokus være den klassiske delen av NMH, men det er viktig å være klar over at skolen dekker de aller fleste musikalske uttrykksformer.

Jeg har intervjuet to studenter, og skolens rektor, for å belyse hva som skjer på NMH. Alle tre kommer med sine musikkanbefalinger. (Lenke nederst i artikkelen).

Musikeren

Idun Gabrielle Fougner-Økland studerer piano på NMH. Bachelorstudiet i klassisk utøvende piano, for å være presis. Det er også mulig å studere jazz-piano og piano-pedagogikk, men Idun holder på innenfor den klassiske sjangeren.

Du kan møte Idun på et av de mange øverommene på NMH. Hvis du legger sammen alle timer med egenøving og samspill med andre musikere, spiller/øver hun nok seks timer om dagen. Ikke nok, mener hun selv.

Foto: Privat

Vi utdannes innenfor en tradisjon hvor vi læres opp til å bli konsertpianister. Man skal spille de og de pianokonsertene, et ekstremt krevende repertoar, sier Idun.

Et studie på NMH har gitt Idun muligheten til å utvikle seg som pianist og musiker. Hun bruker det hun lærer til å finne sin egen retning innen musikken. Hun skal ikke nødvendigvis bli konsertpianist som spiller de store pianokonsertene. Det finnes mange muligheter for en musiker.

De første to årene er studiehverdagen full av obligatoriske fag. Man må bli god i bl.a musikkteori og musikkhistorie.

En lærer sa til meg en gang: “Kommer du deg gjennom de første to årene, kan du vurdere å bli musiker, forteller hun.

Etter de to første, litt tøffe årene har du mer tid til å øve de to siste. (Ja, en bachelor på NMH går over 4 år, 240 studiepoeng).

Idun går nå tredje året og spiller som sagt mye hver dag. Ved siden av sitt kunstneriske virke liker Idun å jobbe politisk. Forrige skoleår var hun leder av SUT (studentutvalget), studentenes eget organ.

Nå sitter jeg i høgskolestyret, og i fjor vår stiftet jeg og noen andre et nasjonalt nettverk for tillitsvalgte musikkstudenter. Slik at musikkstudenter i de forskjellige utdanningsinstitusjonene skal få litt mer kontakt, og kunne snakke sammen om felles utfordringer

Ikke alle som studerer utøvende piano, eller et annet instrument, på NMH ender opp med å bli musikere 100%. Noen kombinerer det med f.eks politisk arbeid. Kanskje jobber de for musikeres rettigheter, i fagforbund eller i musikkadministrasjon.

Idun er glad i mye forskjellig musikk. Nå for tiden hører hun mye på Marianne Beate Kielland sin nye innspilling av Sibelius’ lieder, og Mahlers Symfonier.
Men er det ett stykke hun ønsker å anbefale Jazzer om Klassisks lyttere er det “Berceuse” av Frédéric Chopin.

Komponisten

Mye av musikken som musikere som Idun fremfører er skrevet for mer enn hundre år siden, men ikke all. Det skrives fortsatt “klassisk musikk", oftest kalt samtidsmusikk.

I andre etasje, helt innerst i biblioteket, møter jeg Torbjørn Haaland. Han går 4. året på komposisjonslinja. Han, i likhet med undertegnede, utdanner seg innen å skrive musikk.

Foto: Privat

Som komponist har man mange muligheter. Man kan skrive “tradisjonelt”, dvs. skrive for klassiske instrumenter og orkestre på noter. Eller man kan skrive elektronisk musikk. Mange komponister kombinerer et akustisk og et elektronisk uttrykk, mens noen kombinerer musikk med teater, billedkunst eller andre kunstformer i musikken sin. Mulighetene er mange.

Vår venn Torbjørn skrev før jul for noe som kalles Sinfonietta.

En Sinfonietta er et miniorkester, der man har en musiker på hver instrument. Én på fløyte, én på trompet, én på fiolin osv, forteller han.

Han fikk vite at han skulle skrive for sinfoniettaen på NMH i februar i fjor. Allerede da begynte han å tenke på hvordan dette musikkstykket skal bli. Han begynte å komponere det i mai, og i oktober var det klart for urfremføring. Det tar lang tid å komponere et verk fra start til slutt og de fleste nyskrevne verker blir dessverre bare fremført en gang.

Men hvordan finner man ut at man vil bli komponist?

Som barn ville jeg spille gitar. Derfor begynte jeg i korps. Etter aspirantperioden fant jeg ut at det ikke er gitar i korps… derfor begynte jeg å spille trommer, sier Torbjørn.

Etter dette gikk han musikklinje og på folkehøgskolen Toneheim, med fokus på komposisjon.

Etter snart fire år med komposisjonsstudier er Torbjørn Haaland snart ferdig med sin bachelorgrad. Jeg er interessert i hva han tenker i fremtiden.

Planen er å søke master. For å bli enda bedre, er svaret.

Og etter det? Jeg prøver å grave i hva en komponist holder på med etter studiene.

Det er ikke faste jobber som venter på oss etter studiene. Det er viktig å bruke studiene på å skaffe seg et nettverk av musikere. Som profesjonell komponist får man lønn gjennom bestillingsverk.

Komponister jobber frilans og lønnes for hvert verk/musikkstykke de skriver. Enten så får de en bestilling fra et orkester, en musiker eller et ensemble, eller så søker man selv.
Også komponister kan kombinere en kompositorisk praksis med noe mer. Torbjørn ser for seg en fremtid hvor han også kan undervise i komposisjon.

Torbjørn vil anbefale Jazzer om Klassisks lyttere å høre på orkesterverket "Requies" av Luciano Berio.

Den er underlig og irriterende på samme tid.

Rektoren

Norges musikkhøgskoles rektor heter Astrid Kvalbein. Hun er den niende rektoren i rekka og den lengstsittende kvinnelige. Benny Dahl-Hansen, NMHs første kvinnelige rektor, satt i 18 måneder. Astrid har selv studert på Norges musikkhøgskole. Hun studerte sang og tok etterhvert PHD hvor hun forsket på komponisten Pauline Hall.

Foto: Charlotte Wiig

I undervisnings- og forskningsstillinger har vi ca. 120 årsverk. Hvis vi legger til 80 på administrasjon og 30 stipendiater, lander vi på ca. 230 årsverk fordelt på godt over 300 ansatte, forteller hun.

I tillegg til dette studerer i underkant av 700 studenter på høgskolen. Det er derfor åpenbart at det er mye aktivitet og mye som skjer innenfor NMHs vegger. Det arrangeres over 400 konserter i året, som gjør NMH til en av Norges største konsertarrangører.

Det er tradisjoner på et klassisk musikkstudium som er veldig sterke. Konkrete måter å undervise på, som er bundet til det gamle repertoaret studenten spiller i løpet av studiene. Man må lære visse teknikker for å kunne spille et instrument eller synge på en operascene.
Astrid er opptatt av at dette bør matches med elevens egen musikalitet og identitet.

Den klassiske musikken må også fornyes. Den må gjøres relevant og vi må finne nye rammer og plattformer.

Astrid Kvalbein ønsker å anbefale Jazzer om Klassisks lyttere å høre på Robert Schumanns klaverkvintett. Hun forteller historien om da kvintetten ble urfremført i familiens egen stue i 1842. Felix Mendelssohn spilte pianostemmen fordi Clara Schumann, den opprinnelige pianisten, var gravid og ikke i form.

Den klassiske musikken gjør historien levende.

https://open.spotify.com/track/6QRYvSeC6IcZwmRjIYWML5?si=8f388ac7db06415a
https://open.spotify.com/track/4FoeNDzutF9Jc373K7dR9n?si=5f9f308acf3e4fed
https://open.spotify.com/album/1kBHfVZzVvvlybRk8lvS2o?si=y161CtEdQVCR_qQWR24jxQ