Kristoffer Borglis nyeste film “Dream Scenario” vises nå på filmfestivalen i Tromsø. Filmen er skutt av norsk-canadiske Benjamin Loeb som har jobbet med Borgli i “Syk Pike” (2022) og Cage i skrekk thrilleren “Mandy” (2018).

Det er 2019, jeg våkner brått. Kroppen min er svett. Alt jeg ser er svart helt til øynene mine venner seg til mørket. En mørk skygge står midt i rommet og ser på meg. Jeg prøver å skrike, men det kommer ingen lyd. Jeg prøver å bevege meg, men jeg får det ikke til, kroppen sitter fast. Jeg har natt-terror. Skyggen kommer nærmere… det er Nicolas Cage! Han ser intenst på meg i noen sekunder før han begynner å flosse. Det er alt han gjør. Han står midt i rommet, ser på meg og danser en TikTok dans.

Jeg prøver å våkne, jeg må våkne!

"Dream Scenario" er Kristoffer Borglis tredje spillefilm. Denne filmen har jeg gledet meg masse til, da jeg selv har hatt mareritt om Nicolas Cage, som spiller hovedrolle.

Filmen handler om Paul Matthews, en helt gjennomsnittlig professor, som av en eller annen grunn dukker opp i folks drømmer. Fenomenet går viralt og han opplever de gode og dårlige sidene ved berømmelse.

Absurditeten i filmen minner meg om en av mine favoritter “Being John Malkovich" (1999), men Dream Scenario klarer ikke helt å slippe seg fri i den samme absurditeten. I likhet med Syk Pike, vingler sjangeren mellom komedie og thriller, men denne gangen faller det litt mellom to stoler. Filmen gjorde meg aldri redd, men jeg humret et par ganger.

Nicolas Cage spiller akkurat slik karakteren skal være. Halvveis sympatisk og en smule usikker, litt egosentrisk mann. Paul Matthews blir slukt opp av oppmerksomheten han får fra fenomenet, og blir nysgjerrig på hva folk drømmer om han. Når Paul oppdager at han gjør en passiv og uhjelpsom figur i drømmene om ham, tar han det som en personlig fornærmelse. Ikke lenge etter begynner den nå berømte professoren å delta mer aktivt i drømmene, denne gangen som skurk, i tilfeldige menneskers mareritt.

Filmen greide ikke å leve opp til forventningen den hadde både hos meg som “en drømmer”, men også snakkisen den har gjort seg etter traileren. Historien, spennende nok i seg selv, blir litt flat over tid da konsekvensene for berømmelsen til Matthews blir forutsigbart og litt tamme.

Vi ses i drømmene mine, Nico!