Toppfoto: Runa Årskog

Statens verkebyll

Advokat Øystein Storrvik mener isolasjonen av terrordømte Anders Behring Breivik begynner å nærme seg smertegrensa. Regjeringsadvokatene er uenig, så lenge Breivik ikke viser tegn til endring må han holdes isolert!

Rettssaken om hvorvidt den norske stat bryter den terrordømte Anders Behring Breiviks menneskerettigheter har nylig gått for Oslo tingrett. Breivik mener selv at han er utsatt for umenneskelige og krenkende forhold, angivelige brudd på artikkel 3 og 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dette skal, ifølge ham selv, ha ført til isolasjonsskader, i form av depresjon og at han har vært suicidal.

Saken er i seg selv en verkebyll for staten, som med årene virker å bli stadig mer betent. For hvor lenge kan staten holde en person i isolasjon, når han i realiteten trolig aldri vil slippe ut?


Foto: Runa Årskog

Bakgrunn for relativ isolasjon

Begrunnelsen for å holde ham under et så strengt regime er tredelt. Den handler om (i) sikkerheten til andre innad i fengselet, både ansatte og innsatte, (ii) Breiviks egen sikkerhet, (iii) og samfunnets sikkerhet. Det er det siste punktet som i stor grad skaper mest hodebry for staten.

PST kom i desember 2023 ut med en risikovurdering av Breivik. Der konkluderer de med at;

«for å kunne forebygge politisk motiverte volds- og terrorhandlinger, både i Norge og i utlandet, vil det være sentralt å fortsette å begrense Breiviks kommunikasjonskanaler».

De skriver at selv trivielle opplysninger fra terroristen ut til omverden kan påvirke andre meningsfeller av Breivik til å begå voldshandlinger eller terror.

Ytterligere, for å sone under normale forhold må Breivik kunne bevise at han har tatt skade av isolasjonen. I tillegg til å bevise at han ikke er en farlig mann, verken innad i fengsel eller som inspirasjonskilde for andre høyreekstreme.

Ingen endringer hos den terrordømte

Per i dag viser ikke Breivik noen særlige tegn til at han har endret mening eller holdninger. Selv om han i sin egen forklaring meddelte noe anger overfor de pårørte, hersker det derimot liten tvil om hans egentlige agenda etter samtlige vitneforklaringer. Det kan vises til journalnotater fra ansatte ved Ringerike fengsel at Breivik fortsatt mener drapene den 22. juli var nødvendig for å «redde den hvite rase».

Fortsatt, anser han seg verken som en morder eller kriminell. Fengselsdirektør Eirik Bergstedt er tydelig i sin vitneforklaring;

«Breivik er fortsatt en svært farlig mann, vi ser ingen endring hos han på de siste 13 årene».


Foto: Runa Årskog

«Isolasjon av Breivik anses som nødvendig, fordi Breivik anses som farlig» sier regjeringsadvokat Andreas Hjetland.

Regjeringsadvokatene på sin side er ikke enige i prinsippet om at den relative isolasjonen må opphøre på et tidspunkt. De argumenterer for at det ikke finnes noen slik grense verken i menneskerettighetene, i norsk lov eller gjennom andre domsavgjørelser Norge plikter å følge.

Regjeringsadvokatene mener også at Breiviks soningsforhold må ses i sin helhet. På sin side mener staten at Breivik behandles i tråd med regelverket og at han behandles godt. Dette samsvarer forsåvidt også med hva psykolog Inni Rein forteller om ham;

«Vårt klare inntrykk er at han har det bra, han planlegger og tar grep for et langt og godt liv».

Avgjørende for saken

Det som blir avgjørende i denne saken er hvorvidt retten sier seg enig i at det skal være eller finnes bevis for at det er en absolutt grense for relativ isolasjon. Breiviks sak er unik og retten har lite å lene seg på av tidligere erfaring. Det blir avgjørende, ikke bare for Breivik, men for generell norsk rettspraksis hva retten avgjør i denne saken.

Per dags dato er det vanskelig å se for seg at Breivik skal få sone under normale forhold. Han anses fortsatt for å være en svært farlig mann. For at han skal kunne sone normalt må han ikke lenger være noen trussel, verken innad i fengselet eller for samfunnssikkerheten. Han må med andre ord vise for alle, over en lengre periode, at han er rehabilitert.


Foto: Runa Årskog