Nova Noir har pakket kofferten og dratt til et av verdens nordligste filmfestivaler. Vi har sett nordlys, den verdensberømte filmregissøren Ethan Coen, og selvfølgelig masse deilig film!
Jeg vet ikke helt hva det var som falt over oss der oppe i nord, om det var nordlyset, eller den skumle snømannen som spionerte på oss utenfor leiligheten vår, men vi rakk faktisk å se helt sinnssykt mange filmer. På en snau uke så vi over tjue filmer hver, og nå har vi samlet sammen de beste.
Men først...
Hva er TIFF?
TIFF ble arrangert for første gang i 1991, og har siden opparbeidet seg et stort internasjonalt publikum. Festivalen har et eget program for «Film fra Nord», som samler både lange og korte filmer fra regionen, spesielt filmer fra Sápmi. Festivalen har også et «How to Have Sex»-program, (programmet kommer ikke med konkrete instruksjoner for et bedre seksualliv), men samler filmer fra kvinnelige filmskapere og utforsker kvinnens blikk på seksualitet, ofte kalt «the female gaze».
Våre utkårede anbefalinger:
Creatura
Foto: Avalon
Anbefalt av Hedda Baanrud
«Creatura» var en av filmene vi så under «How to have sex»- programmet på TIFF. Filmen skildrer seksualitet fra et kvinnelig perspektiv, på en modig og fremragende måte.
Filmen følger Mila, som flytter tilbake til familiens sommerhus med kjæresten sin Marcel. Mila har et komplisert forhold til sex, som henger sammen med traumer hun har fra barndommen. Traumene truer med å ødelegge forholdet hennes, og stresset fra samlivsproblemene gir Mila utslett over hele kroppen.
Denne filmopplevelsen var helt fantastisk!
Karakterene føltes ekte, og situasjonene var såre og rått utført. Man følte virkelig smerten hennes gjennom skjermen. Filmen fanger hvordan ubehagelige opplevelser i barndommen kan forme kvinners opplevelse av seksualitet og skam i voksen alder. Seksualitet er ikke noe vi velger selv, det er en del av oss, og former oss hele livet.
Scrapper
Foto: Storytelling Media AS
Anbefalt av Anne Halsa
«Scrapper» en vakker og fantasifull historie om en datter og en far som må lære seg å stole på hverandre.
Når 12 år gamle Georgie mister moren sin, bestemmer hun seg for å fortsette å bo i leiligheten deres, alene. Hun lurer barnevernet til å tro at hun bor med sin onkel ‘Winston Churchill’, og holder økonomien gående som sykkeltyv. På morens soverom bygger hun en stor skraphaug som blir et slags magisk tårn, og en virkelighetsflukt. Men når Georgies fraværende far ‘Jason’ plutselig dukker opp i hagen hennes, blir hun tvunget til å konfrontere virkeligheten.
Georgie føler at hun må bære hele verden på skuldrene sine, og er redd for å gi slipp på ansvar og kontroll. Jason tror først at farsrollen vil være enkel og grei, men forstår etter hvert at han står overfor livets viktigste rolle, og vet ikke om han er klar for den.
Historien formidles med alvor, masse humor og en stor dose kjærlighet. Scrapper er Charlotte Regans første spillefilm, og jeg gleder meg allerede til å se hva hun finner på neste gang!
Ibelin
Foto: Euforia
Anbefalt av Hedda Baanrud
«Ibelin» er en dokumentar regissert av Benjamin Ree, også kjent for «Kunstneren og tyven» (2020).
Dokumentaren handler om Mats, en gutt med en sjelden muskelsykdom, som bruker dagene sine på å spille World of Warcraft. Uten at familien får det med seg, lever Mats et rikt sosialt liv nede i kjellerleiligheten sin, gjennom et videospill. Filmen er konstruert av familievideoer, intervjuer og animasjoner. Ibelin rekonstruerer det rike livet til Mats, og viser oss alle livene han berørte gjennom spillet.
Filmen gir deg et nytt innblikk og syn på store temaer som venner, livet og ikke minst kjærligheten. Dette var en film jeg gråt masse av, men mest fordi den var ufattelig rørende.
Ibelin har vunnet publikumsprisen på både TIFF2024 og Sundance festivalen!
Slow
Foto: Totem Films
Anbefalt av Anne Halsa
«Slow» er den siste filmen jeg så på TIFF, og muligens den beste.
Jeg hadde ikke så mange forventninger da jeg satt meg ned i kinosalen. Det eneste jeg visste var at filmen var en del av festivalens «How To Have Sex»- program. Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg var i ferd med å se et mesterverk.
Slow er en litauisk film fra regissør Marija Kavtaradzė. Danseren Elena faller pladask for den søte og sjarmerende tegnspråktolken Dovydas. De knytter et sterkt bånd til hverandre, men når Dovydas forteller at han er aseksuell, må de utvikle sin egen form for intimitet, hvis kjærligheten skal overleve.
Resultatet er en vakker og intim skildring av en sunt og magisk forhold mellom Elena og Dovydas, som i løpet av filmen skaper et helt eget språk, der stillheten, blikkene og bevegelsene, snakker sterkere enn ordene.
Roter Himmel
Foto: Vertigo Média
Anbefalt av Hedda Baanrud
«Roter Himmel», eller «Rød Himmel», som den heter på norsk, er en tysk dramafilm om en torturert forfatter med navn Leon, som drar på hyttetur med sin bestevenn Felix. Da de ankommer hytta, oppdager de at noen allerede bor der, nemlig en kvinne med navn Nadja. I løpet av filmen knytter Felix et sterkt bånd til Nadja, og Felix kommer nærmere Devid (riktig skrevet), en badevakt som jobber nede på stranden. Historien om vennskap og kjærlighet blir fortalt mens en flegmatisk brann truer i bakgrunnen.
Hvis du savner sommeren, bør du se denne! Jeg likte veldig godt at koselig hyttetur bare blir klein, da Leon kun er interessert i å skrive ferdig boka si. Filmen kan falle litt ned ved at hovedpersonen ikke er så sympatisk, og rett og slett et rasshøl til tider. Likevel syns jeg den forteller en av de vakreste kjærlighetshistoriene jeg har sett.
The sweet east
Foto: Another World Entertainment Norway AS
Anbefalt av Anne Halsa
Det er tredje gangen jeg ser denne filmen, og jeg blir mer og mer sikker på at Sean Price Williams har laget en fremtidig kult-klassiker.
Lillian er på klassetur i Washington DC, men når klasseturen plutselig avbrytes av en konspirasjonsteoretiker med maskingevær – en absurd referanse til pizza-gate – bestemmer Lillian seg for å forlate klassen sin, og dra ut på en drømmeaktig reise langs den amerikanske østkysten.
«The Sweet East» er en fortelling om tap av uskyld, både for Lillian, men også for Amerika. Sammen med Lillian er vi med på en reise gjennom et polarisert Amerika, et møte med Hollywood og ‘The American Dream’, og gjennom en lang rekke Amerikanske sub-kulturer. I løpet av filmen får Lilian smake på alt livet har å tilby av drømmer og klisjeer, og vi blir både litt forelsket samtidig som vi får litt avsmak.
Med et amerikansk flagg hengende usjenert i bakgrunnen, smiler Lillian lurt til oss før hun forsvinner ut av bildet, og jeg sitter igjen med en underlig følelse av nostalgi og... håp?
Verdt å nevne:
20.000 Species of Bees
Foto: Luxbox
Anbefalt av Anne Halsa
«20.000 Species of Bees» følger en åtte år gammel jente ‘Lucia’, som vokser opp i en familie med flere tydelige kvinneforbilder. Lucia er uredd i sin identitet som trans, men familien er ikke like modig som henne, enda.
Filmen har et utrolig godt manus, og er fylt til randen av vakker symbolikk og rørende dialog. Dette er en film som har fått mye oppmerksomhet og som har vunnet mange priser internasjonalt, deriblant Sølvbjørnen i Berlin, for beste hovedrolle.
20.000 Species of Bees er en spansk film fra regissør Estibaliz Urresola Solaguren. Solaguren har tidligere regissert flere dokumentar-filmer, og dette er hennes første fiksjonsbaserte spillefilm.
Et intervju med regissøren kommer på lufta 15. februar, så det er bare å glede seg!
Humanist Vampire Seeking Consenting Suicidal Person
Foto: H264
Anbefalt av Hedda Baanrud
Filmen handler om en vampyr ved navn Sasha, som sliter med å drepe. Hun bor hjemme hos sine vampyr-foreldre som jakter for henne, helt til moren bestemmer seg for at det er på tide at Sasha lærer å jakte selv. Sasha klarer ikke å jakte, og sulter seg selv frem til hun plutselig møter Paul, som vurderer å ende livet sitt. Sasha ser en gylden mulighet, og hennes tørst etter blod kommer tilbake igjen.
Denne filmen var god fra første akt til tredje. Filmen har gode, likanes karakterer, med tydelig mål som gjør det spennende å følge historien. Filmen har masse morsomme øyeblikk, men greier å holde en relativt seriøs tone.
Vi så denne filmen med Ethan Coen en rad bak, og jeg hørte ham le flere ganger!
Olfas døtre
Foto: Arthaus
Anbefalt av Anne Halsa
«Some people dream of going to the Maldives. My sister, she dreamed of spending a night in a grave.»
«Olfas døtre» er en dokumentar som forsøker å rekonstruere hendelsene som ledet opp til at to av Olfas døtre ble radikalisert til jihadister i tenårene. Moren og de to gjenværende døtrene er med som seg selv, og regissøren har hyret inn skuespillere for å tre inn i rollen som de forsvunne søstrene. Gjennom dokumentaren stilles mange vanskelige etiske spørsmål, og familien bearbeider gamle traumer og sorger i fellesskap.
Dokumentaren vant gull-øyet for beste dokumentar i Cannes, og er nominert til Oscar for beste dokumentar.
The Teachers’ Lounge
Foto: Alamode Film
Anbefalt av Hedda Baanrud
Når en elev i klassen hennes blir mistenkt for tyveri, må Carla ta problemet i egne hender.
Carla er i krig med skolesystemet, elevene sine, og ikke minst sine egne moraler.
«The Teachers’ Lounge», eller «Lærerværelset», som den heter på norsk, er en tysk dramedie? Da vi så filmen ble vi svært sjangerforvirret. Filmen består av seriøse konflikter, som i en dramafilm, men avslutningen har en absurd og humoristisk vri. Filmen var spennende, men som en konfliktsky person gjorde den meg ukomfortabel gjennom hele spilletiden. Filmen er dog interessant, og skaper god diskusjon etter kinoen!
The Teachers’ lounge har blitt nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film!
The Rye Horn
Foto: Elastica
Anbefalt av Hedda Baanrud
«The Rye Horn» var den andre filmen vi så under TIFF, og var under programmet «How to have sex». Filmens handling var satt på en liten spansk øy på 70-tallet, og skildrer kvinners begrensninger under styret til diktatoren Francisco Franco. Vi følger Maria, øyas jordmor som må rømme etter et dødsfall på øya knyttes til henne.
Filmen starter med kanskje verdens lengste fødselsscene, videre går den til en interessant og sårbar abortsekvens, og senere til på en bålfest der Maria møter en tryllekunstner (som fortryller henne i skogen). Filmen gikk i mange retninger, men klarte å knytte sammen de fleste trådene.
Da jeg dro ut av kinosalen ante jeg ikke helt hva jeg følte, men filmen har virkelig sneket seg inn i hjertet mitt. Dette er en film jeg gleder meg å se igjen!
15. Februar klokken 10 har Nova Noir sending om TIFF! Skru på radioen om du vil høre oss diskutere lidenskapelig om filmene vi har forelsket oss i, og de som ikke falt helt i smak.