Det kommer ikke en bedre blockbuster i 2024 enn Dune Part Two

Regissør Denis Villenueve fullfører sin filmatisering av Frank Herberts roman på majestetisk vis i Dune Part Two,

På mange måter føles Dune Part Two som en kulminasjon av regissør Denis Villenueve sitt science fiction filmverk. Han sparer ikke på noe krutt i denne episke fortsettelsen på fortellingen om Paul Atreides reise fra adelig hertug til religiøs messias. Dune Part One var i 2021 en av de beste filmene som kom på kino det året, men Part Two får sin forgjenger til å se ut som en forrett før det ordentlige kjøttet kommer på bordet. Dette er storslagen og episk science fiction med hard emosjonell nedslagskraft.

Filmen åpner der første del slapp; Paul (Timothee Chalamet) og Jessica Atreides (Rebecca Ferguson) har flyktet inn i ørkenen etter Harkonnen-angrepet på Atreides-familien, og slått seg sammen med Frimennene, ledet av Stilgar (Javier Bardem). Etterhvert som Paul og Jessica blir integrert i samfunnet i Sietch Tabr, begynner Stilgar å se antydninger til at Paul kan være den antatte Lisan Al-Gaib, en profet som er skjebnet til å lede Frimennene til seier mot sine undertrykkere.

Frank Herberts roman har i mange år blitt døpt som ufilmbar, på grunn av sin tettpakkede tematikk, sin vektlegging av indre monolog, og sine absurde sci-fi elementer (Alia). Alejandro Jodorowsky og David Lynch forsøkte henholdsvis i 1975 og 1984, men der produksjonen ble stoppet hos den ene, ble den andre slaktet av kritikerne. Med Dune Part Two motbeviser Denis Villenueve Dune’s ufilmbare rykte. Han vet akkurat hva han må kutte fra romanen for å gjøre hoppet til lerretet mulig, samtidig som han har nok kjærlighet og respekt for kildematerialet til å beholde essensen av fortellingen - farene rundt karismatiske politiske ledere, religiøs fundamentalisme og utnytting av urbefolkning for utvinning av naturressurser.

Visuelt er Dune Part Two en makeløs opplevelse. Der den første filmen av enkelte ble kritisert for å være for grå og fargeløs, er det blitt tatt merkbare kunstneriske grep i Part Two for å skape større variasjon i filmens visuelle uttrykk. I spesielt to scener som utmerker seg leker fotograf Greg Fraser seg med monokrome fargepaletter - en med en knæsj oransje solformørkelse over Arrakis og en annen med en svart sol over planeten Giedi Prime. Fargebruken i disse scenene er både svært visuelt slående og ekspressive, samtidig som den hverken bryter med scenens kontekst, eller filmens univers.

Lista over synonymer for ordet “storslagen” er ikke lang nok når man skal beskrive Dune Part Two. Villenueve har i løpet av sin filmografi alltid vist en spesielt god evne til å fange svimlende størrelseforhold i filmene sine. Denne evnen kommer godt til nytte i hans framstilling av Dune-universet. Den brutalistiske arkitekturen i Arakeen, de enorme romskipene og krydder-høsterne, og de gigantiske sandormene får en enorm tyngde i forhold til de knøttsmå menneskene de deler lerretet med. De mange actionsekvensene i filmen er også særdeles imponerende. Frimen-angrepene mot Harkonnen maskinene skildres med høy intensitet, og den klimaktiske krigssekvensen mot slutten av filmen er akkurat så spektakulær som man kan forvente av en Villenueve-film.

Men storslagne actionsekvenser er ikke det eneste som kommer til å sitte igjen i kroppen hos publikum når filmen er ferdig. Etterhvert som Pauls religiøse innflytelse hos Frimennene vokser større og større, og hans vennskap sakte men sikkert omgjøres til fanatisme, kommer Herberts tematikk virkelig frem i lyset. Dune Part Two belyser her forbindelsen mellom religion og politikk, og hvordan tro blir brukt for å kontrollere befolkninger for å oppnå politisk makt. Når Paul Muad’Dib Atreides' “heltereise” etter den over 5 timer lange spilletiden til disse to filmene omsider er over, vil de fleste publikummere sitte igjen med en sterk følelse om at dette kanskje ikke var den lykkelige slutten man hadde håpet på.

Og det er kanskje dette jeg verdsetter aller høyest ved Dune Part Two - det er en million-dollars hollywood blockbuster som både er en fullskala visuelt spektakulær actionfilm, samtidig som det er en film som stiller tankevekkende og utfordrende spørsmål om makt, religion og politikk. Det kommer ikke en bedre blockbuster i 2024 enn Dune Part Two - mest sannsynlig ikke på mange år.