Så lenge jeg kan huske tilbake, blir man opplært av de voksne å si takk. Typisk når man får noe. Men hva er vitsen når man glemmer bort takknemligheten?

Typisk norsk å ta det for gitt?

Nå mener ikke jeg at ingen er takknemlige i Norge. Det finnes enkelte som er gode til å være takknemlige, men opplever at flertallet av de menneskene jeg har truffet på kan ta livet mer for gitt. Ikke så rart når Norge er et godt og ressurssterk land å leve i.

De typiske og mest klisje tingene å være takknemlig for: Tilgjengelig og rent drikkevann i springen, gratis skole, gratis rett på nødvendig helse- og omsorgstjeneste og et demokratisk land blant annet. Med andre ord lever vi i et ganske privilegert land i forhold til mange andre land.

Har det blitt en “klagekultur”?

Et ord som har blitt mye omtalt de siste årene er “krenkekultur”. I korte trekk går det ut på at all motstand blir sett som hets. Med andre ord: man blir lett krenket over ting.
Jeg mener at det også finnes en klagekultur hvor man lett kan klage over ting.

Det klages og det klages likevel mye på ting. Realiteten er at ingen blir 100% fornøyde uansett. Eller handler det om at noen enkelte er mindre takknemlige enn andre? Min erfaring er at ofte de som ikke er de rikeste er mer takknemlige og mer lykkelige i livet, igjen også enda en klisje.

I noen tilfeller må man være litt anti-janteloven. Et godt eksempel er med slike meldinger. Tro det eller ei, så kan man også ta seg selv for gitt. Skjermbilde: Privat

Man vet heller aldri hvilke forskjell man kan gjøre for fremmede. Skjermbilde: Privat

Happy vibes only

Det er som sagt ikke noe nytt å si takk, enten om man mener det genuint eller ikke. Forskning viser til at faktisk det å praktisere takknemlighet har vist til visse helsefordeler. Blant annet kan det redusere depresjon, angst, stress. Det er også godt for hjertet og forbedrer søvn (UCLA HEALTH, 2023).

Nå sier jeg ikke at du skal bli en overoptimistisk type person. Så klart er det sunt å klage (med fornuft). Men om du kanskje har tendens til å sutre mye over livet, kanskje heller vurdere å sette av som 15 minutter å være takknemlig over hva som egentlig er bra i livet? Letter sagt enn gjort, men man oppnår ikke langt å klage mye og være negativ om man lengter etter en positiv endring på livet.

Jeg var også nysgjerrig på hva andre var takknemlig for. Derfor har jeg spurt et par personer.

Sigrid Johanna Slagstad, 23 år. Foto: Dennis Li

“Uten å være for banal er jeg takknemlig for å bo i et trygt land med tak over hode. Det er vanskelig å ikke tenke på det når vi er vitne til et folkemord på Gaza og krig i Europa."

"Jeg er takknemlig for at det endelig er sol og sommer, jeg føler meg så bra når jeg får litt farge på huden. Også er jeg veldig lykkelig akkurat nå fordi vi fikk melding fra utleier, om at vi ikke trenger å gjøre utvask på leiligheten når vi flytter ut!!! Jippi!!!”

Victor Westerblad, 25 år. Foto: Dennis Li

“Jeg er veldig takknemlig for langvarige lavterskel vennskap. Venner man kan gå flere måneder, til og med år, uten å snakke med som man kan bare plukke opp fra der man var sist. Det er veldig chill”

Maria Schjerven, 21 år. Foto: Dennis Li

“Det høres kanskje litt corny ut, men jeg er mest takknemlig for alt jeg har lært av de rundt meg når det kommer til følelser og følelseshåndtering. Det å kunne forstå hva det er man føler på og hvordan man kommuniserer dette videre, det har jeg lært av alle de fine folka rundt meg: venner, familie, bekjente, kjæresten min. Livet mitt har blitt så mye rikere fordi jeg liksom har blitt “flink” på det med følelser. Det er jeg takknemlig for.”

Thien Quang Le, 22 år. Foto: Dennis Li

“Jeg setter pris på de vennene man har som man bare ser av og til. Den vennina som man ikke studerer sammen med lenger, men som gjerne tar en kaffe i ny og ne, eller den kompisen som har flytta vekk, men som alltid sender melding når han er tilbake i byen. Noen ganger er de beste vennene de man ikke ser hver dag.”

Kjært barn har mange navn. Det samme gjelder med visse ting jeg ønsker å uttrykke min takknemlighet til. Noe jeg ønsker å sette mer søkelys på i livet, er å kunne sette mer pris på ting.

Takk til..

Blant annet ønsker jeg å takke til kantinedama på jobb som alltid hilser med et smil og spør hvordan jeg har det på jobb.
Min personlige trener som ikke bare hjelper meg med min treningsprogresjon, men også er en fyr jeg kan prate om følelser med.

• Takk for at du fortsatt eksisterer og ikke gir opp drømmen din
• Takk for at jeg har muligheten til å være blodgiver
• Takk for at du fortsetter å være en god og genuin person selv om det ikke alltid er like lett
• Takk for de vennene jeg har som jeg ikke ser like ofte som før, men som jeg vet at jeg kan prate med. Og også at det ikke føles som en evighet i mellom når vi først møtes.
• Takk til de som holder ut med min tørre humor (dere er gull verdt).
• Takk til de som jeg har blitt godt kjent med på kort tid, men som får det til å kjennes ut som et flerårig vennskap.
• Takk til de som får meg til å føle meg forstått og ser meg for den jeg er som person.
• Takk for de jobbmulighetene jeg har fått, og de som har heiet underveis på mitt livets maratonløp.

De som vet, vet hvem dere er♥