I årevis har hun kjempet mot Putin fra leiligheten i Litauen. – I utlandet mistenker mange likevel at jeg egentlig støtter Putin.

Aleksej Navalnyjs død har gitt den russiske opposisjonen sitt tyngste tilbakeslag på mange år. I Litauen sitter en av dem som fremdeles driver kampen mot Putin videre: den russiske journalisten og opposisjonspolitikeren Anastasia Sjevtsjenko.

På telefon fra Vilnius er hun tydelig på at tiden nå er inne for væpnet motstand.

– Fredelige protester er viktige. Men for å vinne denne krigen, for dette er faktisk en borgerkrig for det russiske folket, da trenger man mer.

Det sier Sjevtsjenko, før hun legger til:

– Man kan ikke slåss med terrorister uten å ha skytevåpen selv.

Barn som politisk pressmiddel
Sjevtsjenko har fått merke konsekvensene av å kritisere Putin-regimet på kroppen. I 2019 ble hun den første personen siktet for deltakelse i en såkalt «uønsket organisasjon». Sjevtsjenko ble anklaget for deltakelse i opposisjonsbevegelsen Åpent Russland og satt i husarrest med fotlenke.

Kort tid etter, da hennes datter akutt ble syk, fikk ikke Sjevtsjenko tillatelse til å besøke henne. Først etter mange timers trygling fikk hun til slutt fikk lov til å dra til sykehuset, men da hadde datteren allerede mistet bevisstheten. Like etter var 17-åringen død.

Sjevtsjenko er tydelig på at hennes døende datter ble brukt som politisk pressmiddel mot henne.

– Og Putin sier fortsatt at familieverdier er viktige for ham. Det er bare løgner og propaganda.

Politiske fanger: – Ser på det som min oppgave å hjelpe dem
I 2022 flyktet Sjevtsjenko med sine to gjenlevende barn til Litauen. Selv om hun nå er ettersøkt som kriminell i hjemlandet, angrer hun ikke på at hun dro.

– I Russland kunne jeg ikke si hva jeg mente. Jeg kunne ikke engang bruke ordene ‘krig’ og ‘fred’. Det var forbudt, sier hun.

Sjevtsjenko er fortsatt aktiv i den russiske opposisjonen fra Vilnius.

– Det er hundrevis av politiske fanger i Russland. Jeg ser på det som min oppgave å hjelpe dem.

Hver uke sender hun 300 brev til innsatte. På den måten holder hun politiske fanger oppdatert på nyheter som ikke vises på russiske nyhetskanaler.

– Jeg holder også kontakt med krigsfanger i Ukraina, og har digitale møter hver dag med opposisjonspolitikere over hele Russland.

Putin tier opposisjonspolitikere i hjel
Men å drive opposisjon mot Putin fra utsiden av Russland er ikke lett. Helge Blakkisrud er førsteamanuensis i Russlandstudier ved Universitetet i Oslo. Han sier mye tyder på at Putins motstandere i utlandet kun når frem med sitt budskap til en liten gruppe opposisjonelle inne i Russland.

Putin selv bruker lite tid på å omtale opposisjonspolitikere i eksil.

– I offentligheten tier Putin opposisjonspolitikerne i hjel, slik han gjorde med Navalnyj mens han fortsatt var i live, sier Blakkisrud. – Å kritisere opposisjonspolitikere i eksil ville bidra til å gi dem oppmerksomhet og, indirekte, økt legitimitet i deler av befolkningen. Det ønsker ikke Kreml å bidra til.

Blakkisrud tror framtidsutsiktene er mørke for at en opposisjonspolitiker skal returnere til Russland og overta ledelsen for opposisjonen, slik Navalnyj gjorde i 2021.

– Det er vanskelig å se for seg at en ‘ny Navalnyj’ vil kunne vokse frem slik situasjonen er i dag. I Russland vil ethvert forsøk på mobilisering slås hardt ned. Jo lengre tid som går, jo vanskeligere vil det bli for opposisjonspolitikerne å påvirke opinionen hjemme i Russland.

Uønsket i alle land
På telefon fra Litauen innrømmer Sjevtsjenko at det er vanskelig å leve som emigrant. Som russer opplever hun at man er uønsket over alt.

– I Russland er jeg en trussel mot regimet, men her i utlandet mistenker mange likevel at jeg egentlig støtter Putin. Jeg må stadig bevise for folk at jeg er et ‘godt menneske’ som misliker Putin, bare fordi jeg er russisk.

Hun legger til:
– Jeg bor i Litauen nå, men venter bare på tidspunktet der jeg kan reise tilbake til Russland.