Roskilde, Roskilde, du vakre og stygge. Etter dager med regn og trange telt, føler jeg for å vaske litt opp i denne gjørma av en uke.

For omtrent et år siden satt jeg på hytta vår og fulgte med på noen venner som var på Roskilde-festivalen i Danmark. Jeg sa høyt at “jeg aldri kommer til å dra, ikke om du betaler meg en gang”. Regn, telt, øl, fulle dansker, nakenløp, klammadam, tissetornado, hevetes-natt og knivstikking av telt var mine assosiasjoner til den kjente festivalen, og det trigget flere følelser i meg som jeg ikke hadde lyst til å utforske videre.

Ett år senere ble det frafall i Radio Nova-troppen som skulle reise ned til nabolandet, og jeg fikk mulighet til å dra og møte alle mine fordommer. Dermed endret jeg holdningen min til “du kan ikke betale meg for å dra ned, men du kan friste med en billigere billett og sikkerheten av et pressetelt med kaffe, tak og lade-mulighet”. Jeg har visst ryggraden til en meitemark.

Etter innkjøp av utstyr, pakking og mye gru-gleding satt jeg og tre andre journalister fra Radio Nova oss på en nattbuss fra Oslo til København. Vi våknet i den danske hovedstaden, og satt vi oss rett på tog til Roskilde by. En halvtime senere satt vi på en kafé og spiste det jeg trodde skulle bli mitt siste gode måltid på en uke, før vi satt kursen inn mot selve festivalområdet. Vi gikk i det som kjentes ut som en halv evighet, før vi kom frem til Silent and Clean, camp-området lengst unna konsert-området, med minst bråk og flest toalett og dusj muligheter.

Første kvelden startet med Fotball-EM på storskjerm, og vanligvis hadde ikke det vært så veldig spennende, men denne kampen var mellom Danmark og Tyskland. Det var et stort hav av dansker i rødt, og et tysk flagg å se inni mellom mengden. Stemningen var elektrisk i det røde havet og det var umulig å ikke bli revet med. Samtidig var jeg litt glad for at det ikke ble dansk seier, jeg tror nemlig samtlige telt i området ville blitt tråkket ned i feiringen. Videre på kvelden var det masse fester og raver på ulike tema-camper, som kan sammenlignes med fester rundt norske russebusser.

Foto: Roskilde Festival / EM på storskjerm

Fra lørdag til tirsdag var festing og mindre konserter hovedfokuset på festivalen. To scener var åpne, og artister som Sliteneliten, Ramon og 802 var blant de som spilte på oppvarmings dagene. I tillegg var det en rekke arrangementer og konkurranser man kunne delta på som Dance for Gaza, Rapbattle og fotballkamp. Rundt alle områdene var det flere fastfood/ streetfood muligheter, og man kan leve fint på Roskilde-maten i en uke.

Da den siste delen av festivalen startet på onsdag, åpnet danske Lamin den oransje scenen. Det er tradisjon at det alltid er en dansk artist som åpner den legendariske scenen, og det er en stor folkefest for alle aldere. Området rundt scenen rommer ca. 90 000 publikummere, det virket rimelig fullt på alle konsertene.
Samtidig som den oransje scenen åpnet, åpnet flrere andre scener, og konserter spilte samtidig. Det er en god løsning for en festival på størrelse med Roskilde, men det førte også til flere musikalske dilemmaer, som for eksempel når 21Savage, Fred Again og The Last Dinner Party spilte samtidig på ulike scener. Valget mitt falt for øvrig på The Last Dinner Party, og konserten var høyt på min personlige liste over konserter, sammen med Jungle og Sliteneliten.

Det danske kulturmagasinet Gaffa skrev at de skulle dekke 100 konserter i løpet av Roskilde-festivalen. Det fikk jeg dessverre ikke til, men her er listen over showene jeg fikk dratt på: Sliteneliten, Elsked, Ramón, Fochs Koshka, 802, Jonas Kjeldgaard Sørensen, Lovers Skit, Dragshow med Shamlezz, Lamin, Doja Cat, Jungle, Zar Paulo, Ida Laurberg, Belle & Sebastian, Mounia Nassangar, The Last Dinner Party og Skrillex. Flere artister var nye for meg på Roskilde, men etter konsertene er spillelistene mine fylt opp av både ny og gammel musikk. Dersom du ønsker å se mine første tanker rundt konsertene kan du finne dem under Roskilde-highligheten på Sorgenfri sin Instagram @Sorgenfri_Radionova.

Foto: Mina Myrvang

Jeg og to andre fra Radio Nova valgte å dra hjem fredag morgen i frykt for “helvetes-natten”, og fordi syv dager i telt var nok. Dermed fikk vi dessverre ikke sett norske Aurora, Charlie XCX eller the Foo Fighters. De to sistnevnte spilte samtidig, og jeg er personlig glad for at jeg slapp å velge hvem av dem jeg skulle se.

Jeg dro på festivalen med en tanke om at Roskilde ikke var noe for meg. Fordommene og skrekkhistoriene jeg hadde hørt om festivalen brukte jeg som et lite skjold rundt meg de første dagene, og gjorde at jeg unngikk å bli dratt inn i "gjørmebobla" med de andre fra start.
Etterhvert innså jeg at vi alle har forskjellige tanker og forventinger til festivaler, det kan være fest og fyll for noen, og det kan være konserter for andre, og det kan være en godtepose av alt. Du kan dra på konsertene du har gledet deg til selv om de andre ikke vil være med, legge deg tidlig om du trenger litt tid for deg selv, eller drikke og danse til sola står opp.

Så beklager Roskilde, for fordommer og at jeg ikke har dratt før. Dette var virkelig bra! Jeg hater å innrømme det, men jeg kommer gjerne tilbake til gjørmebobla.