Coralie Fargeats groteske andre spillefilm tok Cannes festivalen med storm!

Årets utgave av filmfestivalen i Cannes startet relativt svakt. Det var få overraskelser som utmerket seg, og nye filmer fra etablerte filmskapere som skuffet.

Alt endret seg da Coarlie Fargeat trådte inn i den største kinosalen med hennes andre spillefilm The Substance; årets store snakkis, og en av de mest voldsomme og blodigste filmene noen gang vist i Cannes!

The Substance tar sted i nåtidens Hollywood. Tidligere Hollywood-stjerne Elizabeth Sparkle jobber på et treningsprogram på TV, men føler seg stadig mindre og mindre relevant i bransjen på grunn av alderen. En dag blir hun tipset om et nytt illegalt middel som har kommet på svartemarkedet - The Substance. Et middel som lover henne en ny og vakker versjon av seg selv. Elizabeth benytter seg av tilbudet med stor suksess. Men det tar ikke lang tid før bivirkninger begynner å komme frem, og de stygge sidene til The Substance begynner å vise sitt sanne ansikt.

Have you ever dreamt of a better version of yourself?
You. Only better in every way.
Seriously.
You’ve got to try this new product. It’s called The Substance.
IT CHANGED MY LIFE.

The Substance er en leken og campy body horror satire, som kan minne om en mix av filmene til David Cronenberg og Refns The Neon Demon, og med nikk til filmer som Carpenters The Thing og Kubricks The Shining. En overspilt, stilistisk og grotesk film som utforsker samfunnets skjønnhetsidealer, og lengdene enkelte er villige til å gå for jaget etter å holde seg relevant.

Fargeat behersker godt å skifte mellom det totalt absurde, til det alvorlige og såre når tematikken krever det. Spesielt en scene utmerker seg da Elizabeth bestemmer seg for å dra på date, uten å røpe noe mer om hvor det går fra der.

Demi Moore i The Substance. Foto: Arthaus

Skuespiller Demi Moore gjør en fantastisk rolleprestasjon som Elizabeth Sparkle. Hun klarer å sømløst blande det sårbare og det spinnville hos karakteren, uten at overgangene føles unaturlig.

Dennis Quaid gjør også en utrolig morsom rolle som TV-produsenten Harvey. En overspilt klassisk manipulerende douchebag, som sammen med Fargeats sine overdrevne slow motion tagninger og ekstreme nærbilder, gir filmen en campy og absurd stemning. Rollen han spiller fungerer som en slags personifikasjon av samfunnets kropps- og skjønnhetspress overfor kvinner - tematikken som står sentralt i bakgrunnen av The Substance.

Til tross for sitt store fokus på skjønnhetspress og kroppsidealer, er det en ting The Substance alltid er tydelig på: den største fienden er alltid ingen ringere enn oss selv. Det er i sitt eget jag etter perfeksjon at Elizabeth Sparkle gjennomgår en destruktiv prosess med sin misbruk av The Substance. En prosess som er både grotesk, forstyrrende, men ikke minst ekstremt underholdende!

Jeg kan faktisk ikke få beskrevet godt nok hvor langt The Substance går med sine groteske bodyhorrorelementer. Og her er det altså ikke kun snakk om store mengder blod! Det er nesten som om Fargeat har hatt en sjekkliste over topp 10 ting flest folk cringer av å se på, for å så systematisk krysse av på hver og enkelt av dem. Nålspisser? Check. Vold mot hoder? Check. Øyne? Check. Tenner? (denne klarte ikke jeg å se på) Check!

The Substance slutter aldri å sjokkere. I det publikum tror at strikken er tøyd til bristningspunktet, så dras den enda et hakk. Mot slutten drar Fargeat spøken så langt ut i det absurde at man bare må beundre at dette er en film som i det hele tatt eksisterer.

Jeg må også understreke at The Substance er en film som drar stor nytte av kinofilm som kollektiv opplevelse. Under premierevisningen i Cannes var det folk som besvimte og måtte bli hentet ut av helsepersonell, folk som brølte ut i protest på grunn av filmens brutalitet, og jubel og applaus underveis i visningen. Det er sjeldent at en film vekker så sterke kollektive reaksjoner hos et publikum. Til tider minnet stemningen i salen mer om en rockekonsert enn en ordinær kinovisning.

Jeg kan altså trygt melde om at The Substance kommer til å bli årets happening for alle blodtørstige horrorfans! Fargeat leverer en stilsikker, campy og voldsom film, som byr på både en sterk emosjonell kjerne, og massevis av underholdende, sjokkerende, og grotesk splatterkomikk! Ikke minst er det en fryd å oppleve filmen med et stort publikum! Det er kanskje naivt av meg å håpe at landets kinoer vil få like høylytte reaksjoner som det var i storsalen i Cannes - men det får nå være lov å håpe.

The Substance har førpremiere på flere filmfestivaler i August, deriblant Øyakino, Filmfestivalen i Haugesund, og Oslo Pix.

Filmen har ordinær kinopremiere 20. September