Hvis du hadde spurt meg hvor mange ganger jeg har dratt på en filmvisning hvor jeg har fått servert en fem-retters gourmet middag inspirert fra den samme filmen, kunne jeg med stolthet og iver ha svart "en gang"!

Av Aurora Flesjø for Nova Noir

Forrige uke besøkte jeg Trondheim i anledning den internasjonale filmfestivalen Kosmorama, hvor en av de mer eksklusive delene av programmet var "Kulinarisk Kino" på K-U-K med gourmet mat fra Gubalari. 
Dette er noe av det kuleste jeg har vært med på, og som en ellers matglad filmstudent ble jeg veldig nysgjerrig på hvordan prosessen med å fortolke en feelgood film som Chef (Favreau, 2014) til en meny har vært, og jeg var så heldig å få ta en prat med kjøkkensjefen på Gubalari - Christer Engi. 
 
Jeg møter Engi torsdag formiddag på Prinsen Kinosenter i Trondheim. Kosmorama filmfestival er i full gang, og i foajeen på "Prinsen" er det allerede masse mennesker. 
 
Vil du starte med å introdusere deg selv? Hvem er du og hva driver du med?
Jeg er Christer Engi, kjøkkensjef på Gubalari. Har vært det det siste halvåret, omtrent. Er fra Lofoten originalt, flyttet til Trondheim i 2013 og vært kokk her siden rundt omkring. 
 
Jeg har lyst til å spørre deg om dette med inspirasjon og i ditt yrke som kjøkkensjef. Hva betyr "inspirasjon" for deg?
Det er jo alt. Gubalari er egentlig en veldig liten restaurant, men vi har stor frihet til å gjøre hva vi vil. Det er jo bare fantasien som setter grenser. 
 
Jeg opplevde Gubalari som en liten restaurant, men med stor personlighet!
Ja, så inspirasjon er jo en viktig for å komme på nye ting og nye rare retter. For å få det til å være en artig arbeidsplass og alt.
 
Hvordan oppleves inspirasjon for deg som kokk, og føles denne formen for inspirasjon unik i ditt yrke?
Godt spørsmål! Jeg vet egentlig ikke, plutselig får jeg en ide av å høre noe, lukte noe. Så kommer det noe inspirasjon derfra som man kan plukke opp, og kanskje er det bra, kanskje er det ikke så bra.
 
Når var det sist du kjente på en slik intuitiv inspirasjon?
Det kan jeg faktisk ikke svare på, for det er så lenge siden!
 
Skjer det ofte, at det går litt lang tid før man finner noe man synes var skikkelig spennende?
Ja altså, det er jo større perioder hvor man går litt fast i samme boblen og kjører det samme på menyen, og så at man rett og slett ikke klarer å komme på noen nye ideer fordi man står fast i den lille bobla som er blitt komfortabel.

Det du forteller om inspirasjon er jo veldig likt hovedkarakteren "Carl" i Chef, som er denne katalysatoren for hvordan han havner ut i denne food-trucken - resonnerer dette forløpet på noen måte med deg?
Ja, altså, jeg har jo tenkt samme tanke mange ganger om å bare slutte i jobben og starte en food-truck, for da har man all frihet i verden. 
 
For det er det som på en måte er litt attraktivt, denne friheten? Uten at det trenger å være så "fine-schmekker", men slik som "Carl" hvor han blir så glad av å se mennesker nyte maten han lager, selv om det "bare" er disse cubanske smørbrødene?
Man får litt samme greia på Gubalari med at man har såpass stor frihet som man har, men det er mer det å være fast på den samme plassen hele tiden. Det er egentlig ingen problemer, for det er flott arbeidsmiljø og flotte folk! Det er jo også litt show rundt dette med Gubalari med "discopungen" og alt mulig.

Den er faktisk veldig imponerende, den er veldig kul! Det er veldig statement å gå forbi på kvelden og så er hele gata lyst opp fra discopungen!

Disse temaene som de tar opp i Chef, som at ting kan bli ganske rigid i et paradoksalt veldig kreativt yrke, og dette med at "Carl" nesten i raseri sier opp restaurantjobben for å gjøre noe annet; hører du ofte slike historier fra ditt yrke?
Det er sånn med gamle kokker, og jeg har jo hatt slike tanker før, og sikkert alle kokkene jeg kjenner har tenkt slik "nei, nå er det faenimeg nok!"
 
Tror du det er litt sunt å ha sånne opplevelser?
Ja! Man må si sånn til seg selv, ellers går du på veggen eller så må du finne på noe annet å gjøre.
 
Hvor lang tid brukte du/ditt team på å utvikle denne menyen? Hvordan var den prosessen?
Jeg begynte helga før, kun med å lage desserten. Så tok vi egentlig alt samme dag. 
 
Det er jo en fem-retters meny; vi begynte med pasta de allo, så denne kyllingretten, og så dette ostesmørbrødet som Carl serverer sønnen sin (i filmen), og så den berømte lavakaken, og til slutt ekte cubano smørbrød. Var det noen andre retter fra filmen du stod mellom å velge?
Det var mye annet i begynnelsen når han Carl prøver seg fram med å lage nye ting, slik som den sjøkrepsen som stod på tallerkenen. Du får jo ikke noe stort bilde av hva han Carl gjør, annet enn den "grilled cheese"- greia, cubanske smørbrød og lavakaka. Det er de som har satt preg på hele filmen, egentlig. Så det å finne to retter til, så var det disse to scenene når han lager denne pastaen og så måtte det blir en rett til som jeg syntes hørtes artig ut.
 
Føler du deg som kokk i dette yrket og dine opp-og nedturer, godt representert i filmer som Chef? Om det vi ser i filmen er realistisk med hvordan du opplever det?
Engi tenker litt Ja, atlså kjøkkenet er jo et temperamentfylt område, men det er også en plass hvor vi har det veldig, veldig artig. Men, som sagt, når vi vil ha ting gjort må vi være korte og vi må være konkrete. Få beskjeden ut slik at ting blir gjort riktig der og da, og da kan man gjerne bli oppfattet av andre som at man er sint eller streng, men som oftest er det bare fordi at ting må bli gjort.
  
Nå kommer jo jeg fra et filmprogram, så jeg lurer på om du har noen favorittfilmer som handler om mat? Handler favorittfilmene dine om mat?
Favorittfilmene mine handler ikke så ofte om mat, men jeg ser jo ofte mat-filmer og serier for å få inspirasjon og ideer, som jeg også leker med og prøver å gjøre det til noe eget istedenfor at jeg direkte gjengir det de holder på med, det synes jeg ikke er noe artig. 
 
På hvilken måte føler du at du får satt ditt preg på maten og det du gjør, slik at du føler at du har et eierskap til det du lager?
Nei, det er jo når jeg driver med de rettene som jeg komponerer selv og når det er mine ideer som bygges opp fra ting jeg har lyst til å sette sammen. Jeg er ikke sånn som har så mye oppskrifter, jeg får to ingredienser i hodet og så leker jeg litt videre med de og så ser jeg bare hva som skjer. 
 
Har du en favoritt-snacks til film som du liker å lage i stand om du skal sette deg ned og se en ordentlig kul film?
Popcorn.
 
Finner du inspirasjon på andre områder som kanskje ikke spesifikt handler om mat, men heller en følelse eller en opplevelse?
Det får man jo uansett om man hører på musikk eller ser film eller snakker med folk så får man jo en eller annen følelse eller en ide av noe. Men nøyaktig det med inspirasjon, det er bare noe som plutselig dukker opp. Det er ikke noe jeg har kontroll over. 
Hva pleier du å gjøre da? Skriver du det ned, tar du taleopptak av deg selv, finner du noen bilder?
Peker mot pannen Har alt i hodet som regel. 
 
Hvis du kunne plassert ditt yrke, eller din opplevelse av din jobbhverdag inn i en filmsjanger som du føler beskriver den godt, hvilken sjanger ville dette vært? 
Engi tenker seg om Action?
Action, ok! En skikkelig Jason Statham-film?
Ler Ja nei, kanskje ikke fullt så "hardcore", men kanskje litt mer sånn "Jurassic Park"? 
Veldig kult eksempel.
 
Har du noen gode tips til unge mennesker som kanskje er på vei inn i Restaurant- og Matfag på videregående og som har lyst til å gjøre dette, men som kanskje synes det virker litt skummelt og intimiderende? Kanskje de har sett The Menu (2022), og tenker "oi, er det slik det er?”
Ikke helt som The Menu, men det er et hardt kjør. Det må du like, og du må bare stå i det, for om det er noe du vil gjøre så må du bare kjøre på, og hvis ikke så bare finn noe annet. Enkelt og greit. 
 
Da gjenstår det bare å si, takk for maten!