Innhold, kvotering og penger ble temaer da kvinner i filmbransjen tidligere i år forsøkte å finne svar på: hva nå?

– Fiksjonen skal være flere år frempå. Nå ligger fiksjonen etter, uttalte skuespiller Iselin Shumba under et arrangement på Chateau Neuf 8. februar. Shumba hadde blitt utfordret på å si noe om hvilke krav bransjen må stille seg selv i kjølvannet av me too og bransjeoppropet stille for opptak, og gav uttrykk for at me too ikke bare handler om relasjoner mellom aktører i filmbransjen. Shumba mente det også handler om hvordan kvinner fremstilles på film.

– Vi må gi kvinner komplekse roller. Kvinner er ikke bare mor, hustru, elskerinne. Vi må bort fra disse standardrollene som bare er stereotypier. Vår bransje er full av portvoktere som er med å påvirke hvordan historier fortelles: produsenter, regissører, manusforfattere, støtteordningene. Nå står disse portene åpne, og det må vi utnytte, uttalte Shumba.

Vigdis Lian har jobbet med norsk film i en årrekke, blant annet som konsulent i Norsk kino- og filmfond og som programsjef ved filmfestivalen i Haugesund. I tillegg var hun i flere år direktør ved Norsk filminstitutt. Med sin mangeårige innsikt i norsk filmbransje brukte Lian anledningen til å understreke at skjev kjønnsbalanse ikke bare har å gjøre med kultur, men også om vilje og evne til å bryte ut av et usunt mønster.

Vigdis Lian mener likestilling i film handler om å ville. Foto: Hans B. Bergsund / Studentenes fotoklubb.

– Filmfortellinger som bare speiler den ene halvdelen av befolkningen blir i sin ytterste konsekvens et demokratisk problem, påpekte hun, før hun satte spørsmålstegn ved hvorfor man ikke har forventet større grep fra en offentlig støttet filmproduksjon.

– Vi må se på hva det er som fremmer og hindrer lik representasjon av begge kjønn – foran og bak kamera. Her er ikke lover og regler nok, det må en mentalitetsendring til.

Økonomisk trakassering
Økonomi og tildeling av penger var et av temaene som flere valgte å bringe til debatten om kvinner og film. Filmregissør Nina Grünfeld mente det ikke bare er vesentlig hvor mange kvinner som får mulighet til å lage film. Grünfeld brukte tid på å poengtere at kvinnelige filmskapere ofte lager film på lavbudsjett.

– Noe av det store problemet når det gjelder representasjonen av kvinner i film, er at vi aldri har snakket om penger. Vi har snakket om alt annet enn penger. Vi har satt i gang en rekke tiltak, men det primære er at vi må begynne å telle kroner og øre, uttalte hun fra scenen.

– Jeg mener det er en dyp økonomisk trakassering.

Grünfeld ble støttet av filmskaper Emilie Blichfeldt, som var klokkeklar på at fordelingen av midlene fra Norsk Filminstitutt bør være 50-50 til kvinnelige og mannlige filmskapere.

– Før man har fått 50-50-fordeling vil man være underlegen, uttalte Blichfeldt, som mener at det at kvinner som oftest lager film på lavbudsjett, ikke har å gjøre med en trend.

– Jeg syns vi skal være tydelig på at dette ikke er individuelle valg, det er noe som er satt i system. Det må vi si høyt ifra om. Det er ikke et eget valg å lage noe på lite budsjett, det er faktisk den veien som ligger klar foran meg.

Grünfeld pekte også på at kvinner i større grad enn menn jobber i liten skala, og at mange filmskapere også er aktive med andre typer prosjekter og engasjementer ved siden av å lage film.

– Jeg selv har trivdes med det. I tillegg har det gitt noen flere økonomiske bein å stå på. Men det fratar en muligheten til å være en regissør som kan gjøre de virkelig store prosjektene, som vi ser er stort sett menn forunt å gjøre.

Emilie Blichfeldt, Nina Grünfeld og Nefise Özkal Lorentzen. Foto: Foto: Hans B. Bergsund / Studentenes fotoklubb.

Dokumentarskaper Nefise Özkal Lorentzen mener likevel at debatten om kvinner og film ikke bare må handle om penger.

– Det er lett å si at med mer penger kunne jeg laget en enda bedre film. Det tror jeg ikke på. Det er å bruke en mannlig retorikk. Vi ser at når kvinner lager film, er vi med å skyve grenser og sette dagsorden.

Lorentzen mener kvinnelige filmskapere har en mulighet til å skape forandringer gjennom å skape bevissthet i publikum.

– Vi skal ikke bare snakke om kvoter og penger. Vi skal også snakke om visjonene våre, uttalte hun fra scenekanten.

Toppfoto: Lars Kjølhede Christensen // Flickr