3 menn og 1 kvinne. Det er kjønnsfordelingen av kildene i norske nyhetsmedier.

Kvinner i nyhetene er et tema som stadig er tilbakevendende også i Norge. Kanskje spesielt når det gjelder andelen kvinner som brukes som kilder i nyhetsmediene; et tema det fremdeles snakkes om i norske redaksjoner. Det er ikke mer enn åtte måneder siden at sjefredaktøren i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, uttalte at avisens mål er å bruke minimum 40 % kvinnelige kilder.

– Vi kan ikke være bekjent av en journalistikk hvor mannlige kilder utgjør rundt 80 %. Det er bakvendt i 2017. Dette er særdeles viktig i et demokratisk perspektiv og når kvinner utgjør en så liten del av kildene våre, så sier det noe om hvordan det journalistiske oppdraget blir løst, fortalte Hjertenes til bransjestedet Medier24.

Trine Eilertsen (midten) er en av et fåtall kvinner som har ledet en av landets største aviser. I 2008(-2012) ble hun første kvinnelige sjefredaktør i Bergens Tidende. Foto: Tore Sætre / Wikimedia.

For en feminist er det på mange måter hårreisende at dette må være et uttalt mål i 2018. Likevel er det hverken uvesentlig eller veldig overraskende at det er nødvendig. The Global Media Monitoring Project (GMMP) gjør hvert femte år en undersøkelse av andelen kvinnelige og mannlige kilder i nyhetsmediene. Studien tar for seg nyhetsmedier i 100 land – i løpet av en tilfeldig valgt dag. Siste rapport kom i 2015. Da utgjorde det norske materialet fem papiraviser, seks nettmedier, fire TV-nyhetssendinger og tre radiosendinger.
Og resultatet kan enkelt oppsummeres med disse tallene:

• På verdensbasis utgjør kvinnelige kilder i snitt 24 %. Det er like mye som i 2010.
• I Norge har andelen kvinner sunket fra 31 % (2010) til 24 % (2015).
• Snittet i Europa er på 26 %, altså litt høyere enn i Norge.
• Kun hver femte ekspert som uttaler seg i norske medier, er en kvinne.

Så må det selvsagt understrekes at undersøkelsen kun tar for seg én dag. Tallene gir dermed et ganske kort øyeblikksbilde. Likevel kan tallene være en indikasjon på hvordan det større bildet ser ut. I hvert fall hvis man ser på en tidligere undersøkelse gjort av medieforskeren Turid Øvrebø. Øvrebø sammenlignet nyhetene på NRKs Dagsrevyen i 2009 og i 2013. Hennes undersøkelse viser at når det gjelder såkalte «vanlige» eller «ordinære» kilder, er nesten halvparten av kildene kvinner, noe som er en økning fra 2009. Når det gjelder såkalte «eliter» eller «eksperter» har derimot andelen kvinner sunket, og var i 2013 på kun 22 %. Øvrebøs undersøkelse sammenfaller dermed med GMMPs 2015-rapport når det gjelder kvinnelige ekspertkilder.

Hva med ledernivået?

Men det er ikke bare den lille kvinneandelen blant ekspertkildene som diskuteres i norske medier. Det gjør også andelen kvinnelige medieledere; et tema som igjen gjorde seg gjeldende etter fjorårets me too-oppgjør i mediebransjen. En undersøkelse gjort på nyåret i 2018 viser at kun to av ti toppledere i norske mediekonsern er kvinner. På mellomledernivå er en av tre kvinner. VGs politiske redaktør Hanne Skartveit uttalte da til Aftenposten.

– Dette bekrefter bildet vi ante. I lys av det som har skjedd i høst og i vinter, håper jeg toppledelsen i mediebedriftene gjør en endring for å bedre kjønnsbalansen. Det er en klar forventning fra min side.

Årets undersøkelse forteller likevel den samme historien som en gjennomgang av norske aviser gjort av Dagsavisen på nyåret i 2017. En gjennomgang som viste at:

• Blant Norges ti største dagsaviser er det bare én kvinnelig sjefredaktør.
• Blant alle landets 50 største aviser er det bare fem kvinnelige sjefredaktører.

Så må det sies at Adresseavisen fikk en kvinnelig sjefredaktør et halvt år etter Dagsavisens gjennomgang. Bildet forblir likevel ganske tydelig. Norge er likevel ikke alene om å ha en lav representasjon av kvinnelige medieledere. En undersøkelse gjort av de 100 største internasjonale medieselskapene viser en betydelig mangel på kvinner i ledelsesgruppene. Tretti selskaper har ingen kvinner i toppledelsen, og kun 17 % av topplederne er kvinner.

Susan "Zanny" Minton Beddoes er første og eneste kvinnelige sjefredaktør i the Economists snart 175-årige historie. Beddoes ble sjefredaktør i 2015, i avisen som i hovedsak skriver om de "mannstunge" temaene politikk, økonomi, vitenskap og økonomi. Foto: World Economic Forum.

Løfter kvinnene frem

For kort tid tilbake fikk jeg ved en tilfeldighet høre om organisasjonen Women in News (eller WIN, som de også kaller seg). Organisasjonen jobber med mediehus i Afrika, Midtøsten og Sørøst-Aisa, og promoterer kjønnslikestilling i redaksjoner, styrerom og i innholdet som blir produsert. Sentralt står arbeidet med å gi faglig kompetanse om redaksjonelt lederskap, kunnskap om strategisk planlegging og et nettverk til kvinnelige journalister og redaktører som ønsker å påta seg lederstillinger i en mediebedrift.

WIN er tilknyttet organisasjonen World Association of Newspapers and News Publishers (WAN-IFRA), en medlemsorganisasjon for medier i 120 land. Som en medieorganisasjon er pressefrihet og internasjonalt samarbeid sentrale fokusområder i arbeidet til WAN-IFRA, men organisasjonen har også i flere år jobbet med å bevisstgjøre redaksjonelle grupper og mediehus om skjev kjønnsbalanse blant medieledere og i selve nyhetene.

Selv om WIN nærmest kan høres eksotisk og fjernt ut, er det en organisasjon som på flere måter har likhetstrekk med det norske Medienettverket – forum for kvinner i ledelse. I tillegg til å gi journalister med lederambisjoner et nettverk av andre kvinnelige medieledere, arrangerer nettverket også debatter og fagseminarer. Likeså viktig er den årlige utdelingen av Årets kvinnelige medieleder og Årets kvinnelige talent. Gjennom prisutdelingene ønsker nettverket å synliggjøre kvinner som gjør en god lederjobb i mediene, og sette fokus på kvinnelig lederskap i en mannsdominert mediebransje. Akkurat det samme gjør også WIN, som årlig deler ut the Women in News Editorial Leadership Award til kvinner som er til inspirasjon for andre og som baner vei for andre kvinnelige medieledere. Det viser at veien fra Norge til Afrika og Midtøsten ikke alltid trenger å være så lang.

Toppfoto: Mr.TinDC / Flickr (2012)