Marie Kondo er en japansk rydde- og organiseringskonsulent, som nå er aktuell med Netflix-serien "Opprydding med Marie Kondo". Serien gir en smakebit på hennes KonMari-metode, som oppfordrer til å rydde etter kategori heller enn lokasjon (rom). Jeg bestemte meg for å teste ut metoden, og bruke Marie Kondo for alt hun er verdt.

Marie Kondos regel nummer en er å kun beholde ting som "sparks joy", og kaste de som ikke lenger gjør det. Takk tingene for deres tjeneste, og det de har gitt deg, for så å slippe de fri. Det kan være seg enten å kaste det, eller gi det bort. Som rydder og/eller eier må man kanskje vurdere verdien til tingene for så deretter bestemme om det er verdt å gi videre, eller om søppelkassen er tingens rettmessige plass.

Jeg sto ovenfor en oppgave som innebar å ommøblere, endre og sortere et soverom. Ingen umulig oppgave, men en oppgave som muligens kunne bli enklere med KonMari-metoden. Marie Kondo råder ryddere til å begynne og sortere klær ved å flytte alle klærne fra sin beholdere (det for eksempel være seg skap, kommode, bokser eller gulv), legge det på sengen, og systematisk gå gjennom alt sammen. Da får du som rydder et overblikk over hvor mange plagg du faktisk eier, som kan være behjelpelig i prosessen når du skal kvitte deg med overfloden. Jeg gjorde som del en av KonMari-metoden foreslo, men da klærne ikke var mine var det vanskelig for meg å gå gjennom og vurdere deres betydning. Jeg måtte se på personen jeg hjalp gå gjennom klær, og gi noen få råd her og der. Dette var kjedelig, og noe jeg syns burde vært adressert i KonMari-metoden - hva gjør en når rydderen ikke er eieren? Likevel gikk del en av prosessen relativt knirkefritt, sett bort i fra mangel på hjernestimuli for min del.

Illustrerende bilde av mulig rot som kan forekomme under opprydding. Foto: Bianca Montano

Del to i KonMari-metoden består av bøker, papir og diverse ting. Flaks for meg og min prosessen at eieren av ting ikke hadde mange bøker eller mye papirer, faktisk ingen bøker, og kanskje tre ark, så det fikk vi sammen raskt unnagjort. Det var ingen vits å kvitte seg med disse papirene da det var regninger som personen var nødt til å betale senere. Diverse ting derimot var det mye av. Hvor skal alt gjøres av? Noe var vi nødt til å kvitte oss med, men kun det som ikke ga eieren joy lenger. Deretter plasserte vi de gjenværende diverse tingene i skuffer etter kategori: ting som brukes ofte, teknologiskuff, rot. Jeg gjorde som oppfordringen - å rydde (og sortere) etter kategori, og resultatet ble både jeg (rydderen) og eieren fornøyde med.

Noe større bunke med regninger på dette bilde enn hva den virkelige eieren hadde, men likevel kan du som leser forestille deg prosessen.

KonMari-metodens siste del omhandler sentimentale ting - ting som har verdi for eieren. Sentimentalitet er subjektivt, og jeg kunne derfor ikke være med i avgjørelsene som ble tatt under denne prosessen. Likevel kunne jeg være behjelpelig i å legge ting i poser, dersom noe skulle kastes. Dog ble ingenting kastet, alle gjenstandene "sparked joy" fortsatt.

Eksempel på hva som kan være gjenstander med sentimental verdi, men det var ikke liknende gjenstander i mitt konkrete tilfelle. Her var det heller ting som bankkort (for der befinner det meste av eierens penger seg) og en PC med mange spill på Steam som var eiendeler med sentimental verdi.

Å gå inn i rollen som rydder var noe nytt og spennende for meg, og jeg har aldri følt meg så Marie Kondo som jeg gjorde da jeg fulgte KonMari-metoden. Også i ettertid følte jeg meg noe Marie Kondo. Noen påpekte til og med at jeg hadde begynt å ta opp fraser kjent fra serien som "keep it clean" og "tidy this shit up". Jeg bestemte meg for å sjekke (rydde) opp i dette, og tok en test som skulle gi meg svaret på hvor mange prosent jeg hadde skiftet personlighet til Marie Kondo.

Resultatet etter endt Marie Kondo-test visste at jeg har blitt 100% Marie Kondo.

Jeg hadde brukt Marie Kondo for alt hun er verdt så mye at jeg ble 100% Marie Kondo selv. KonMari-metoden var effektiv og givende, men det strides i lærde (vennene mine) om den var for givende. Jeg gikk fra å være en student av ryddekunsten til å bli Ada Marie (Kondo) Sundby. Om metoden og det som følger med er verdt det, er opptil en selv. Du ^Navn (Marie Kondo) Navn^ får nesten prøve (rydde etter kategoriene klær, bøker/papir/diverse ting og ting med sentimental verdi) selv.

Toppfoto: Marco Verch