Cyaniden som forsvant - en krimgåte fra virkeligheten

Det er to uker siden ble det kjent at en varebil lastet med cyanid som skulle til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) ved Universitetet i Oslo ble stjålet. Her får du historien om hva som skjedde og forklaringen på hva UiO skulle med denne giften.

Vi begynner vår krimgåte en mørk kveld den 20. februar. En sølvfarget varebil fra et budfirma på Romerike står parkert denne onsdagskvelden på parkeringsplassen ved Lørenskog stasjon, av foreløpige ukjente årsaker, kan vi lese i pressemelding fra Politiet.

Det har gått to dager siden varebilen forsvant. Det har blitt fredag 22. februar, og på politikontoret tikker det inn en viktig melding om lasten i bilen. I bagasjerommet er det en rekke medikamenter som skulle til sykehus på østlandet, men denne dagen får de også vite om en liten hvit beholder med rødt lokk med en høyde på 9,2 cm og en bredde på 4,2 cm med et svært viktig innhold. Den lille boksen som er nesten er like stor som et vanlig krydderglass du får kjøpt på butikken, inneholder 25 gram med det svært giftige stoffet cyanid eller kaliumcyanid for å være helt presis. Beholderen var på vei til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

Før vi forsetter historien om jakten på den bortkommende varebilen og cyaniden lurer du sikkert på: Hva er egentlig cyanid? Det kan visedekan for innovasjon og samfunnskontakt Kristin Vinje ved MatNat på UiO forklare.


Kristin Vinje, Visedekan for innovasjon og samfunnskontakt Foto: Ingar Jakob Feiring

Du kan også høre intervjuet med med visedekan Kristin Vinje ved NatMat her

– Cyanid er en kjemisk forbindelse mellom karbon og nitrogen forbundet med trippelbinding. Denne enheten kan hekte seg til kalium som er anion, og da kaller vi det et salt. Kaliumcyanid som var det stoffet som forsvant, er et salt. Når dette får tilgang til vann dannes det blåsyre, som er ekstremt giftig. I gassform binder den seg til elementer i kroppen, som gjør at man opplever en indre kvelning. Dermed er den svært giftig, forklarer hun til Studentnyhetene.

Hvordan fikk du vite om at cyaniden dere hadde bestilt var stjålet?
– Personlig fikk jeg vite det via media, om at det var Universistet i Oslo som var mottaker av denne cyaniden. Vi hadde bestilt en liten beholder med 25 gram av et salt som heter kaliumcyanid, som skulle til biologisk institutt her på UiO, forteller Vinje.

23. februar går politet ut offentlig med at varebilen og cyaniden er stålet. Øst politidistrikt setter inn store etterforskingsressurser og søker tips fra publikum. De advarer folk om å nærme seg bilen. De etterlyser en Mercedes Sprinter 2018-modell med registreringsnummeret CV 88344, ettersom de verken har funnet spor av bilen eller cyaniden. Hvor er det blitt av bilen og cyaniden?


Den etterlyste varebilen. Foto: Privat/Politiet

Minner ikke hele historien om en spenningsserie eller krimroman?
Visedekan ved MatNat Kristin Vinje ser likheten med litterære krimgåter.

– Da jeg hørte denne historien fikk jeg flere assosiasjoner. For det første kunne jeg fortelle om hva cyanid er. Jeg kunne bruke anledningen til å fortelle litt om kjemien, og hvorfor vi har disse stoffene. Jeg fikk mange assosiasjoner til blåsyre, giftmord og Agatha Christies krimbøker. Cyanid er et kjent element i mange av hennes historier, og det er et stoff som har en del historier rundt seg.

– Jeg elsker Agatha Christie-bøkene. Jeg er også veldig glad seriene med Poirot og Miss Marple. Jeg synes de er veldig underholdene, morsomme og interessante å lese. Agatha Christie jobbet selv på apotek. Hun var også sykepleier under første verdenskrig. Hun fikk kjennskap til kjemikalier gjennom sitt yrke, og brukte det aktivt i sitt forfatterskap. Som kjemiker, synes jeg det er interessant å kunne benytte anledningen til litt folkeopplysning. Jeg kan forklare hva dette stoffet er, og snakke litt om kjemien rundt det. Og hvordan cyanid eller blåsyre figurerer i historien og samfunnet forøvrig, forteller Kristin Vinje.

Lyst til å lære mer? Les Kristin Vinje blogginnlegg på Titan.uio.no her (Ekstern nettside)


Cyanid i et glass med champagne er mordvåpen i Agatha Christie Sparkling Cyanide/Giftige krystaller fra 1947 Foto: CataWiki

Det har blitt 25. februar, og politet har fremdeles ingen spor av bilen eller noen mistenkte i saken. De frykter at bilen er dumpet eller at den har forlatt landet. Cyaniden som kan drepe opptil 125 mennesker er fremdeles ikke kommet til rette, og flere spør seg om dette var et bestillingstyveri.

Cyanid har historisk sett blitt brukt som drapsvåpen. Hvordan er det å jobbe med et så giftig stoff?
Kristin Vinje ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet forklarer:
– Som kjemiker bruker man ofte kjemikalier og ulike stoffer som er giftige. Man lærer å håndtere de ulike kjemikalene med varsomhet, og så er det viktig å forklare hvorfor vi har disse kjemikaliene. De fleste kjemikalene vi har brukes til å få et bedre samfunn og til å skape produkter, løse problemer i medisin og samfunnet for øvrig. Det er viktig å fortelle om de positive sidene ved kjemikalene som er det viktigste. Det får vi sjelden snakket om. Derfor er det fint når det oppstår en slik situasjon som nå og kunne fortelle hva det egentlig brukes til. Når det gjelder cyanid eller blåsyre har det en spesiell historie både i form av at brukes i krimgåter og har blitt brukt som ampuller for personer har tatt livet sitt i historiske sammenhenger. Og selvfølgelig den tragiske historien rundt jødeutryddelsen under den andre verdenskrig.


Zyklon B var et varemerke for middel mot skadedyr som inneholder blåsyre, og ble brukt til holocaust i konsentrasjonsleirene og utrydningsleirene Auschwitz-Birkenau og Majdanek fra 1941. Foto: Michael HankeCC BY-SA 3.0

Det har blitt fredag 1. mars 2019. En politibil på patrulje signaliserer at en Audi med to personer skal stoppe i 18:30-tiden for en rutinekontroll, i følge NRK. Politibetjentene går ut av patruljebilen og går mot bilen som nå står stille. Plutselig setter bilen seg i bevegelse bakover, mot politibilen, før den gasser på og forsvinner. Politibetjentene setter seg raskt inn i bilen, og tar opp jakten.


Politihelekopter ble satt inn i jakten Foto: Jan Ove Furesund CC BY-NC-SA 2.0

Etter noe tid mister de rettingen av bilen. Etter tips fra en person i en forbikjørende bil kommer de på sporet igjen. Både helikopter, en rekke politipatruljer og politihunder settes inn i jakten etter de to personene fra bilen. Etter en stund finner de Audien igjen ved Kjærstad i Gjerdrum. De forsetter jakten til fots, med seg har de også poltihunder fra Oslo som er spesialtrente til å finne personer. Den ene av hundene snuser seg fram til en hau med møkk i en møkkakjeller. Hundeføreren kan ikke se noen personer i kjelleren før hunden begynner å grave i en av haugene. Plutselig dukker det opp et ansikt til en mann under møkka. Mannen begynner å slå mot hunden. Hunden biter ham i armen, etterhvert får politet kontoll over personen. De finner også den andre personer fra bilen like ved. I Audien finner de flere esker med medikamenter, den lille hvite bortkommen boksen med cyanid og fraktseddelen med pakken til UiO. Hva skulle Universitetet i Oslo med cyaniden?

– Akkurat dette stoffet skulle til Institutt for biovitenskap som bruker det til grunnleggende celleforsking. Dette er ikke mitt spesialfelt, men det inngår som del av den forskingen de gjør på celler. Det var Institutt for biovitenskap som bestilte dette stoffet, forklarer Kristin Vinje.

Hva annet brukes cyanid til?
– Cyanid er et viktig element i utvinning av gull fra gullmalm. Det brukes til fornikling, forsølving og i mange andre kjemiske prosesser. Det brukes til fremstilling av forskjellige viktige kjemiske stoffer og i forbindelse med produksjon av skumplast. Det er et veldig viktig stoff for fremstilling av vanlig produkter som vi liker å bruke i samfunnet. Det er ikke bare negativt med cyanid, men man må bruke det der det skal brukes. Og så er det er viktig at det ikke komme på avveie.

Mandag 3.mars blir de to mennene varetektsfengslet i fire uker i Nedre Romerike tingrett. Der to av ukene er i isolasjon, i følge Aftenposten. Begge mennene er polske statsborgere og er 52 og 33 år. 52-åringen kunne ikke møtte i retten, han lå innlagt på sykehus for bittskader i armeen fra politihunden.


Kristin Vinje - Visedekan for innovasjon og samfunnskontakt Foto: Ingar Jakob Feiring

Visedekan Kristin Vinje ved MatNat er fornøyd med at boksen kom til rette
– Først og fremst er jeg veldig glad for at politiet fant boksen,slik at vi kunne ta den imot den og oppbevare den forsvarlig. Jeg vet i hvert fall ikke hva planen til skurkene som nå sitter i varetekt var for noe. Vi får nok høre mer om det fremover. Mysteriet er ikke helt løst, men heldigvis er kjemikaliene kommet til rette.

Det er åpen dag, kan noen snike seg inn å stjele boksen med cyaniden på nytt?
– Det er ikke sjangs til at noen kan rappe cyaniden på nytt. Vi oppbevarer kjemikaliene etter strenge sikkerhetsregler. Jeg håper at mange av de kommende studentene ser at kjemi er et veldig spennende fag. Det å studere kjemi gir muligheten til å forstå veldig mange dagligdagse ting som handler om mat, materialer, drivstoff, energi og miljø. Det er utrolig mye du kan jobbe med hvis du skjønner og forstår kjemi. Derfor håper jeg at folk for øyene opp for hvilket fag det er, og hvilke muligheter som finnes hvis man mester kjemien, sier Kristin Vinje til Studentnyhetene.

Politiet leter fortsatt etter den sølvgrå varebilen. De har ikke funnet noen spor etter den eller medikamentene som skulle til sykehus på østlandet. Bortsett fra eskene og cyaniden som ble funnet i Audi-en til de to polske mennene. I følge Aftenposten mener politet at bilen enten er dumpet, byttet til andre skilter eller at den har forlatt landet. Dermed er denne krimgåten enda ikke helt løst.

Hele sendingen til Studentnyhetene fra 8. mars finner du her:

Denne teksten er basert på offentlig informasjon fra politiet og medieoppslag fra NRK, VG og Aftenposten. I tillegg til Studentnyhetenes intervju med visedekan Kristin Vinje ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo.

Toppfoto: Politiet