Brexit enkelt forklart

På mandag ble det kjent at britene skulle få nok en utsettelse på utmeldningen av den Europeiske Union. De trenger dermed ikke å forlate EU 31 oktober slik enigheten var frem til nå. Den nye fristen for å forlate unionen har blitt satt til 31. Januar 2020. Har du falt av lasset, og er ikke helt sikker på hva som har skjedd?

HER ER EN KJAPP OVERSIKT OVER BREXIT FREM TIL NÅ

7. mai 2015 - Britene avholder ett valg der de konservative, ledet av David Cameron, gjør ett brakvalg og sikrer seg flertallet i det britiske underhuset. I forkant av valget lovet Cameron at det skulle avholdes en "in/out" folkeavstemning der britene skulle få velge hvorvidt de ønsket ett videre EU medlemskap.

23. juni 2016 - Folkeavstemningen avholdes, og britene bestemmer seg for å forlate unionen. Den såkalte "leave" siden vinner med ett knapt flertall, 51,9% av stemmene, og prosessen med å forlate EU begynner. Dagen etter folkeavstemningen beslutter David Cameron å gå av som statsminister, da han selv mener han ikke kan "styre skuta" i rett rettning.

13. juli 2016 - Theresa May overtar som leder for det konservative partiet og som statsminister. Mays personlige meninger er uklare men gjennom hele prosessen har hun holdt seg med partiets linjer og dermed også stilt seg kritisk til en eventuell brexit.

29. mars 2017 - Theresa May sender ett brev til EU og iverksetter den mye omtalte Article 50. Dette er den formelle bekreftelsen på at ett EU land velger å forlate unionen, og dette gir britene 2 år på å fremforhandle en avtale med unionen.

8. juni 2017 - Britene avholder en "snap election" altså ett valg som faller utenfor den vanlige valgrekken. Theresa May gjør dette for at hun selv skal få bredest mulig mandat bak seg for å kunne forhandle med EU. Valget blir ett kraftig fall for de konservative som med dette valget mister flertallet sitt i parlamentet, og må derfor danne en flertallsregjering med det nord-irske DUP (Democratic Unionist Party.)

25. januar 2019 - Theresa Mays avtale blir lagt frem for parlamentet for første gang. Her møter avtalen kraftig motstand og blir stemt ned med 432 stemmer mot og 202 stemmer for. Dette er ett tap som blir omtalt som det største tapet i moderne parlamentarisk historie.

12. mars 2019 - Avtalen blir atter stemt over i det britiske parlamentet og selv om flere britiske politikere nå har ombestemt seg, faller avtalen fortsatt med 391 stemmer mot og 242 stemmer for.

20. mars 2019 - Theresa May ber EU om en utsettelse til 30 juni 2019. EU gir britene en kort utsettelse frem til 22 mai dersom de vedtar avtalen, gjør de ikke dette må de forlate 12 april.

10. april 2019 - EU gir britene nok en utsettelse frem til 31 oktober 2019 ettersom at avtalen ikke enda har blitt godkjent av parlamentet. Utsettelsen kommer med en hake, nemlig at britene må velge medlemmer til Europaparlamentet dersom de ikke forlater EU før valget. Utsettelsen er en såkalt "flextention", altså har britene muligheten til å forlate før 31 oktober dersom det er ønskelig.

23-26. mai 2019 - Det avholdes valg i Europaparlamentet og britene deltar da de ikke enda har forlatt unionen. The Brexit Party, ett anti EU parti, vinner valget fra britenes side og får 29 av Storbritannias 73 seter.

7. juni 2019 - Theresa May trekker seg som leder for det konservative partiet og blir i juli erstattet av Boris Johnson, landets tredje statminister siden EU avstemmingen.

28. oktober 2019 - EU gir britene nok en utsettelse, og de trenger nå ikke forlate unionen før 31. januar 2020, men kan forlate før dette.

Men hva er fremtiden til Storbritannia og hvordan utvikler situasjonen seg videre. Det vet vi ikke.


Grafikk: Sander Zakharia

Hør på Opplysningen 99,3 på fredag mellom 10 og 11 for å høre mer om hva som kan være utfallet av dette!

Sjekk ut denne videoen for å lære mer!

Toppfoto: Sander Zakharia