Skumma anbefaler: uke 46

November har bikka andre halvdel, og det renner mot eksamen for de fleste av oss. Om du, som meg, begynner å bli litt lei har Skumma Kultur samla sammen det beste du kan se, lese, høre eller gjøre for å få tankene over på andre ting.


Musikk: Alle
Alarm: Danske i løypa. Hvis dagen er litt grå, eksamensstress tar overhånd eller nachspielet runner soloppgang, og stemninga ikke helt er i taket, anbefaler jeg sterkt å sjekke ut den danske karen «Alle» (pent oversatt til «Alt» på norsk) og plata hans, Dine Pæne Øjne, fra 2018. Det ser det ut til at Alle har funnet sin sjanger og definert seg selv totalt deretter, men på sin egen måte. Barnslig og simpelt med 80-talls synther og store gjentakelser gjør at albumet bringer frem gamle assosiasjoner og går rett inn som et tidløst bidrag til «Musikkhistorien ingen har hørt om». Få ganger har jeg kjent så mye på hvor bra musikk kan være som noe sekundært, og passivt bidratt til å løfte en ellers bedagelig stemning. En allrounder som er verdig å stå definert som et synonym til selve begrepet søndag.


Bok: Erlend Loes Muleum
I 2007 ga Erlend Loe ut boken Muleum. Er jeg ikke litt sent ute med å lese den, tenker du? Bedre sent enn aldri, tenker jeg.
Vi følger 18 år gamle Julie som får livet sitt brutalt snudd på hodet idet hennes bror, mor og far dør i en flystyrt i Afrika. I ettertid av ulykken oppfordres Julie av psykiateren sin, kalt «psykogeir», til å skrive dagbok for å få satt ord på følelsene sine. Boken baseres på dagboknotatene, og dag for dag følger vi Julie og planleggingen av hennes eneste nyttårsforsett: å forsøke å dø. Det skal vise seg å ikke være så enkelt som hun trodde, og det hjelper ikke akkurat at butikken for eksempel selger henne tau med for mye elastitet. Hennes beste venninne Constanse prøver så godt hun kan å hjelpe og oppmuntre Julie (som helst ikke vil ha hjelp), og familiens polske flislegger, Krzysztof, holder henne med selskap så godt det lar seg gjøre. Etter hvert ser hun seg nødt til å rømme fra Oslo, og vi følger Julie verden rundt på jakt etter farer, og på jakt etter å finne seg selv. Språket er enkelt, og Loe skriver lange og lettbente setninger som skaper et voldsomt driv gjennom tankespinnet til denne 18-åringen.


Film: Kongen av Bastøy
Dette er ikke helt i kategorien glemt norsk filmperle, men det sjokkerer meg stadig hvor få som har sett den. Etter min mening er Kongen av Bastøy den vakreste filmen laget i Norge, slik kombinerer mesterlige skuespillerprestasjoner og nydelig kinematografi med rå og ubehagelig norgeshistorie. Filmen handler om guttehjemmet på Bastøy på tidlig 1900-tall og tolker historien om det største opprøret som skjedde mens øya, som i dag er et fengsel, var internatskole for trøblete gutter. Dette er den eneste filmen som får meg til å gråte lenge etter at rulleteksten har gjort seg ferdig, og anbefales så til de grader.
For osloboende må det nevnes at filmen vises på 35mm filmrull på Cinema Neuf 28. november, en unik sjanse til å oppleve en allerede gjennomvakker film i en ekstra rå drakt på stort lerret.