Jeg er ganske sikker på at "økosystematisk" ikke var et ord som eksisterte før Serendip festivalen, men nå vil jeg at alt fra scenografi til musikk skal preges av denne manetsvermende, atmosfæriske og fangende økosystematiske stemningen NMH trollbandt oss med under sist ukes festival.

Serendip festivalen arrangeres hvert år av studenter fra Norges Musikkhøgskole. Festivalen gikk av stabelen sist uke og hadde et tema likt av både Blindernfolk og klimastreikere: Økosystemer. Tematikken dro oss gjennom både havlandskap og det som minnet om underjordiske grotter.

Gikk du glipp av Festivalen? Frykt ikke! Skumma Kultur tok en tur innom festivalen, der FIEH, SKRAP og monolog legende Bendik Baksaas, i sin tid på NMH også var en del av lineupen, for å servere deg tre av de hotteste opptredene fra årets festival.

Extended Ground

Jeg skal være ærlig og si at jeg kjente på noe skepsis da jeg så sceneoppsettet til Extended Ground. Ni trommiser og én trompetist som spiller et spontanarrangert sett virket som noe tilpasset en spesiell gruppe, som jeg her så for meg var begrenset til medstudenter på NMH som også spiller trommer. Noen ganger tar man imidlertid kraftig feil, og dette var en av de gangene.

Det er lenge siden jeg har blitt så beveget og bergtatt av en musikkopptreden som jeg ble i dette tilfellet, som for min del kunne vart dobbelt så lenge som den gjorde. Gruppedynamikken som utspilte seg på scenen var også blant det mer spennende jeg har sett, med et felles fokus og en oppmerksomhet som gjorde at jeg ikke klarte å ta øynene av det som skjedde på scenen. Hvis du noen gang får sjansen til å se dette live anbefaler jeg det på det sterkeste.
Anmeldelse: Veslemøy Sofie Dybwik Fossdal

Foto: Kristin Knutsen

Neptune’s habit

Neptune’s Habit avsluttet den første dagen av Serendipp i Levinsalen på NMH.
Det første vi ser når vi kommer inn i Levinsalen er en scene som er drapert i stoff som ser ut som bølger. Det er også hengt opp lampeskjermer som ser ut som maneter med stoff hengende ut under. Scenografien pluss lyssettingen får det til å føles som om vi er under vann, noe som er passende for årets tema!

Kvintetten spiller jazz inspirert av amerikans og nordisk stil. Det første man legger merke til er den litt uvanlige besetningen, med blant annet vibrafon og trombone. Men dette får musikken til å få et karakteristisk preg, nesten litt animert til tider (I en alternativ verden hvor barne-TV/fantorangen var JAZZY) Men selve besetningen stjeler ikke for mye fokus, gruppa er flinke på å balansere dynamikken, så alle får skinne. Lydbildet kan gå fra rolig og atmosfærisk til den mest hissige vibrafon-soloen vi har hørt. Neptune’s habit er også knallgode på overganger mellom sangene. En overgang Vi husker spesielt godt var en sang som gikk over i trombonesolo. Etter endt solo satt vi igjen med MANGE spørsmål om hvordan man kan ha lungekapasitet til en sånn solo, sirkelpust♥
Alt i alt var Neptune’s habit en fin og atmosfærisk blanding av kule temaer og fantastiske improvisasjoner.

Anmeldelse: Astrid Tryggestad Sevre

Tutankhamon

Kvartetten Tutankhamon startet fredagskvelden med et deilig sett som ikke bare var godt lys- og lydsatt, men hvor også de selvskrevne låtene satte standarden for kvelden. Bandet spiller en blanding av pop, urbanjazz og neosoul, og som en førstegangspublikummer på Serendip skjønte jeg raskt at man ikke skal kimse av studenter fra Norges musikkhøgskole.

Bandmedlemmene fremstod med en trygghet i musikken deres som gjorde at det var lett å la seg lede gjennom timen settet varte, noe som ikke alltid er tilfelle på konserter hvor man ikke kjenner til musikken i forkant. Kvartetten har allerede gitt ut én låt, men det er også lovet ny musikk i løpet av tiden som kommer. Det gleder jeg meg til!

Anmeldelse: Veslemøy Sofie Dybwik Fossdal

Foto: Kristin Knutsen