Med discobuksene på og glitrende blå øyenskygge gnidd inn har Radio Novas eksperter tatt temperaturen på de feteste stedene å feire kontinentets største begivenhet: Eurovision.
Mitt forhold til årets Eurovision spør du? Som veggis dame som bor på grensa mellom St.Haugen og Grünerløkka (kan fortelle deg om hvordan kulturkræsjet har formet meg som menneske over et glass Milan Pet`Nat Rosé på Grotto en annen gang) har Latvias bidrag med låta Eat Your Salad av Citi Zēni, blitt toner som følger meg i det jeg trasker inn på Liebling for å bestille en dobbel latte på havremelk - jeg skjems ikke.
Jeg konkluderte derfor med at Eurovision Song Contest kunnskapene mine var noe snevre og måtte derfor søke den større kunnskap, den lerde, Eurovisions Leviathan om du vil. Veslemøy Sofie Dybwik Fossdal, musikkredaktør i Radio Nova, virket derfor som et helt åpenbart tilskudd til kveldens glitrende eskapader!
Kvelden startet slik den burde: Et glemt øl-salg. På drikkekartet kunne du derfor finne Tre Tuborg lite, Absolute Vodka og Fernet-Redbull (patent på sistnevnte). Etter noen snodige enheter var konsumert, var det på tide å bevege seg ned mot Oslos Las Vegas: The Hub på Oslo City.
The Hub
– Skal du ha noe glitter i trynet? Spør portvakten på The Hub. Før det samtykkes, har jeg allerede en finger med glitrende neonmaling godt plassert i panna, vi var nå døpt i Eurovisions navn - Hard Rock Hallelujah!!
Vi blir møtt av en konferansesal ikledd monokromatiske glitterremser. Folk spradet rundt i alt fra bunad til latexdrakter og glitterbokser fra BikBok, et nydelig skue! En gjentakende observasjon var at flere fartet rundt med bananer godt plassert i henden. Var dette en motbevegelse til baren som solgte pølser med ramsløksdressing til 98 kroner? Jeg var sulten på å vite mer om deres politiske agenda ( og på den forbanna dyre pølsa med ramsløkdressing).
Foto: Kristin Knutsen
Til lyden av Mahmood og Blancos Brividi banet musikkredaktør Dybwik veien gjennom havet av norske-, ukrainske- og regnbueflagg. Sangen ble fulgt opp av en kjent “Ohh-ohh-ohh-ohh-ohh-ohh-ohh”-ingen. På storskjermen, fremst i lokalet, dukket selvfølgelig de norske Subwoolfer opp. Det var på tide med hemninsløs dans til det som for dagen var norges nasjonalsang “Give that wolf a banana”, det ble flagget iherdig med bananer til fedrelandets Eurovision håp. Den flamboriante stemningen sto i taket, men The Hub var dessverre ikke kveldens endestasjon, for nå bar det videre til Kulturhuset.
Kulturhuset
– Du må legge fra deg BIXIT kjeksene utenfor. Jeg drar kveldens pakke turkjeks, selve bensinen som fører oss fremover i natten, motvillig ut av bærenettet og satt dem ved inngangen. For å sitere Jan Erik Vold “DIN RULTEKURK!”.
Kulturhuset var ikke mye å skryte av. Det var minimalt med Eurovision-ambiance og ingen glitterbokser og/eller bananer til norges sultne Eurovision-ulver. Til min store forskrekkelse var det ikke en eneste Eurovision-tone som strømmet ut fra høyttalerne. Jeg klager derimot ikke på den norske 20-talls indien Kulturhuset favoriserer, og vugger gjerne litt til Kakkmaddafakkas Restless. Til tross for dette fikset Radio Novas eminente musikkredaktør gratis Mango IPA i baren. Vi danser en stund, drikker MIPAen og tar beina fatt etter tjue minutter til kveldens magnum opus: Eurovision fest på Elsker.
Foto: Kristin Knutsen
Elsker
Da Charlotte Perrelli i 1999 sang Take me to your heaven, er jeg rimelig sikker på at hun mente Kristian IVs gate 12, gaten som huser Oslos legendariske homo-bar Elsker. Klubben er selve metropolen for alt Eurovision og trekker til seg eliten av ESC-vitere (beskyttet tittel). Jeg kjente på en viss ærefrykt av å få svinge meg i metallburet på Elsker med ESC-eliten ikledd sine neonfargede boaer og glitrende løsvipper.
Rundt 24:00 benket vi oss foran skjebne-skjermen, selv jeg, den ulærde, kjente at håndflatene ble klamme i møte med en skjebnesvanger poengutdeling. Sannhetens time var kommet for Subwoolfer: Det sto mellom og gjøre det middels greit eller å bli møtt på flyplassen av sinte senterpartiseter med fakler og høygafler.
Foto: Kristin Knutsen
Jeg må ærlig innrømme at kveldens ville eventyr førte til at undertegnede var noe bedugget i møte med sluttetappen. Jeg var derimot fast bestemt på å ikke gi meg i det mållinjen var å skimte i det fjerne. Som en kameleon jublet jeg da andre jublet og hevet glasset til heder for de som kapret store mengder poeng. Mere enn det… husker jeg lite av, og måtte spørre anonyme kilder om hvem som hadde vunnet i det jeg tok farvel med Elsker og vendte tilbake til eget rede.
Gratulerer til Ukraina, med andre ord!!!